Se hva som skjer med den grønne posen din!

Lurer du på hvor de grønne matavfallposene dine blir av, og hva den kan brukes til? Se filmen!

På Nes på Romerike ligger Oslo kommunes biogassanlegg, et av de første i verden som produserer både flytende og komprimert biogass. Her ender alt matavfallet fra husholdningene i Oslo, og omdannes til miljøvennlig biogass som brukes som drivstoff på en av Ruters 150 biogassbusser.

Torkil Dyb Remøy

Biogasskoordinator i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune

– Det er innbyggerne i Oslo som leverer råvaren vi lager biogassen av, så vi er helt avhengig av at folk sorterer matavfallet sitt i de grønne posene, sier biogasskoordinator Torkil Dyb Remøy i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.

I dag er det bare 44 prosent av matavfallet i Oslo som havner i de grønne posene. Det utgjør totalt om lag 17.000 tonn i året.

– Vi har kapasitet til å ta imot 50.000 tonn matavfall hvert år, så her er det et stort potensial som i dag er ubenyttet. Jo mer matavfall vi får inn, jo mer biogass kan vi produsere, og jo flere busser kan bruke biogass som drivstoff, sier han.

Matavfall som havner i restavfallet blir brent og brukes til fjernvarme.

– Men matavfall brenner dårlig og inneholder kritiske næringsstoffer som blir borte for alltid ved forbrenning, så her er det store ressurser som går tapt, understreker Remøy.

For å supplere matavfallet har Oslo kommune gjort avtaler med flere kommuner på Romerike.

– Totalt tar anlegget imot om lag 30.000 tonn matavfall årlig i dag – men vi har fortsatt mye ubrukt kapasitet, sier han.

All avfall som blir hentet inn fra hjemmene til Oslo-folk blir fraktet til anleggene på Haraldrud eller Klemetsrud.

I sorteringsanlegget blir avfallsposene tømt på et bevegelig gulv, og deretter sortert etter farge.

Til slutt samles alle de grønne posene i en felles container.

Små tegn til forbedring

Når avfallet hentes fra boligene rundt omkring i Oslo havner det i renovasjonsbilene hvor det komprimeres.

– Det er en utbredt misforståelse at siden alle avfallsposene puttes i de samme søppeldunkene og havner i de samme bilene, så ender alt sammen opp samme sted. Sannheten er at posene sorteres etter farge og ender opp på ulike steder, sier Remøy.

De om lag 50 bilene som henter avfall i Oslo kjører for øvrig alle på biogass.

– Bilene frakter avfallet til Haraldrud eller Klemetsrud, hvor posene blir tømt på et bevegelig gulv. Deretter sorteres posene maskinelt etter farge, forklarer Remøy.

De blå posene – om lag 3000 tonn per år, blir fraktet til plastgjenvinningsanlegg i Sverige eller Tyskland. De grønne posene – om lag 17.000 tonn per år – blir kjørt til biogassanlegget på Nes, mens resten – om lag 95.000 tonn i året – er restavfall som blir energigjenvunnet ved forbrenning.

Det bevegelige gulvet og store bånd frakter posene rundt i anlegget, og de grønne posene ender til slutt opp i digre containere, som blir hentet av lastebiler og kjørt til Nes.

– Vi ser en positiv utvikling i sorteringen av matavfall, men det hadde det vært fint å få til et kvantesprang i antall grønne poser som kommer hit. Vi har satt 50 prosent som et kortsiktig mål, men på litt lengre sikt vil målsettingen strammes til ytterligere, sier han.

Vi ser en positiv utvikling i sorteringen av matavfall, men det hadde det vært fint å få til et kvantesprang i antall grønne poser som kommer hit.

Torkil Dyb Remøy, biogasskoordinator

Stor klimanytte

Når bilen med matavfall kommer til Nes tømmes de grønne posene i en stor bunker.

– En diger klo henter opp posene etter hvert som anlegget trenger påfyll av avfall. Deretter går avfallet gjennom flere prosesser: Først fjernes alle fremmedlegemer som ikke er organiske, inkludert den grønne posen. En magnet trekker ut det som er av metall, og en slags vaskemaskin fjerner større deler som plast og tekstiler. Hele tiden blir massen presset gjennom stadig mindre sikter for å fjerne mindre partikler, sier Remøy.

Etter sterilisering av matavfallet gjenstår en tynn suppe som tømmes i reaktorer hvor det blir liggende og råtne i om lag tre uker.

– Da avgis en rågass, som igjen må renses for andre gasser som CO2, før den blir oppgradert til ren metan, som er den biogassen vi brukes som drivstoff. Denne prosessen har vi hatt litt driftsutfordringer med, men nå går det bedre enn på lenge og vi er veldig optimistiske, sier han.

På Grorud ligger en av fyllestasjonene for bussene som kjører på biogass. Magne Elvik er driftssjef i Nobina Norge, som drifter stasjonen. – Når en buss kommer inn på anlegget, tar det under 20 minutter til den er fylt med biogass, forteller han.

Når bussjåførene kommer til stasjonen, kobler de bare slangen til bussen og kan gjøre andre ting mens bussen fylles opp automatisk.

I dag har Ruter 150 busser som kjører på miljøvennlig biogass.

Flere biogass-busser

Etter at gassen er hentet ut av råtnetankene ligger det igjen et bunnslam som kan brukes som biogjødsel.

– Det er årsaken til at anlegget er plassert på Nes, i Norges største kornområde. Den næringsrike biogjødselen erstatter kunstgjødsel, som lages av fossile ressurser og er veldig energikrevende å produsere. I tillegg inneholder biogjødselen herfra blant annet fosfor og kalium, som er begrensede ressurser på jorda. Disse blir dermed tilbakeført til jordsmonnet, sier Remøy.

Biogassen blir hentet av tankbiler som frakter den til Jernkroken i Oslo, hvor bussene kommer for å fylle drivstoff. Energien i de 17.000 tonnene med matavfall som kommer inn fra Oslo kan drive bussene 2,25 millioner kilometer. I dag er det om lag 15 prosent av busene i Oslo som kjører på biogass.

– Ruter ser i sine estimater for seg at dette tallet kan øke til 45 prosent i 2020. Da trenger vi hjelp av Oslos innbyggere, slik at vi hele tiden har tilgang på råvaren vi trenger, nemlig deres matavfall, sier Remøy.

Vet du dette om biogass?

• Biogassanlegget på Nes har kapasitet til å omdanne alt matavfall i Oslo (50.000 tonn per år) til biogass og biogjødsel.
• Én grønn pose med matavfall veier i gjennomsnitt to kilo. Av biogassen som produseres av dette kan en biogass-buss kjøre i 250 meter.
• Biogassanlegget på Nes er et innovasjonsprosjekt som setter en ny standard for produksjon av biogass.
• Anlegget er et av de første i verden som produserer flytende biogass (LBG). Denne kan transporteres mye lenger en komprimert biogass, og kan brukes blant annet i skipsfart og industri.

Test