Slik fikk borettslaget hans egne ladestasjoner

– Vi er en elbil-familie, sier Reza Eghdami, og kikker kjærlig på den snertne Teslaen han nettopp har satt til lading på parkeringsplassen i Røverkollen borettslag på Romsås.
– Datteren min kjører også elbil, sier han.
Familien valgte nullutslippsbiler fordi det er bra for miljøet og praktisk når de skal kjøre til sentrum, med køfri kjøring i kollektivfeltet, gratis bompassering og gratis parkering.
– Det styret har gjort er helt fantastisk. Det betyr mye å vite at jeg kan lade hjemme, sier Eghdami.

Frister flere til å kjøre elbil
Mens vi snakker purrer det mykt fra nok en elbil, som triller inn i det fredelige boområdet i skogkanten ved Lillomarka.
– Han der er en av de nye, han har nettopp kjøpt seg elbil, forteller Kjetil Hetland, styreleder i Røverkollen borettslag.
– Det er nok flere som vil skaffe seg elbil nå som vi har fått egne ladestasjoner, tror han.
Røverkollen er et av stadig flere borettslag og sameier som installerer egne ladestasjoner. Det er kommunikasjonssjef Petter Haugneland i Norsk Elbilforening glad for.
– Skal vi nå Regjeringens mål om at alle nye biler solgt fra 2025 skal være nullutslippsbiler, er det helt avgjørende at sameier og borettslag kommer på banen, sier han.

 

Folk flest vil lade hjemme

Oslo kommune går lenger, de skal nå målet i 2020. Samtidig er det nettopp i store byer at målet stanger i en kinkig flaskehals. Undersøkelser viser at folk flest helst vil lade hjemme. Det er ikke like lett for dem som bor i blokk.

– Ladestasjoner i boligselskap vil bli nødvendig infrastruktur for å møte etterspørselen i fremtiden, sier elbilansvarlig Sture Portvik i Bymiljøetaten.

En fremtid som kommer raskere enn noen hadde forestilt seg.
I 2012 satte Norsk Elbilforening som mål at det skulle være 100.000 elbiler i Norge innen 2020.
– Det målet nådde vi allerede i 2016. Nå er målet 400.000 innen 2020, forteller Haugneland.

Brannfarlig og dyrt
Ingen steder i verden kjører det flere nullutslippsbiler på veiene enn i Oslo. 50 prosent av nybilsalget i 2017 forventes å være null- eller lavutslippsbiler, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken. Dermed blir det stadig flere om beinet ved de offentlige ladestasjonene, tross rask utbyggingstakt. Bare i Røverkollen borettslag er det nå omlag 15 elbileiere.
– De første ladet fra vanlige kontakter i fellesgarasjen, forteller styreleder Hetland.
Det ble raskt et problem. Kapasiteten var ikke god nok, og enda verre: Det var brannfarlig. Dermed begynte styret å leke med tanken om ladestasjoner. Garasjen ble raskt utelukket. For dårlig strømkapasitet og brannsikring gjorde det for dyrt. Dessuten var det upraktisk at alle har fast plass i garasjen. De trengte noe mer fleksibelt.

Fire nye ladestasjoner
Det viste seg at blokken nærmest gjesteparkeringen hadde ledig strømkapasitet, som kunne føres ut til en utendørs ladestasjon. I oktober 2016 stod fire ladestasjoner klare.
– Elbileierne lader ved semihurtigladerne ute, og flytter bilen til garasjen når de er ferdig. Dermed er fire ladepunkter nok til å betjene et større antall elbileiere, forteller Hetland.
For ett ladepunkt gjelder først-til-mølla-prinsippet. De tre andre bookes gjennom et Google-regneark, tilgjengelig via nett og en gratis App.
– Det fungere kjempebra, jeg har aldri opplevd ikke å få plass, sier Reza Eghdami, som lader Teslaen én gang i uken.

Elbileierne har selv blitt enige om og styrer systemet. Alle betaler en fast sum i måneden, som dekker strømforbruk og investeringskostnad. Avskrivning vil ta syv år. Ladestasjonene har målere, slik at den månedlige forbrukssummen kan justeres i tråd med faktisk forbruk.
– Vi har lagt til rette for å etablere flere ladestasjoner etter hvert som behovet melder seg, sier styreleder Hetland.

Selv kjører han hydrogenbil.

Å ha tilgang til egne ladestasjoner øker helt klart verdien på en bolig.

Sture Portvik, elbilansvarlig i Bymiljøetaten

Øker verdien på boligen

– Boligsameier bør gå for en såkalt type 2-løsning, ikke ordinære kontakter, påpeker Sture Portvik i Bymiljøetaten.

Type 2-kontakter har brannsikring gjennom jordfeilbryter, måler strømforbruk automatisk og lader raskere. Den størst utfordringen er nok strømkapasitet, det å føre frem mer er kostbart.
– Men de fleste har fortsatt ledig kapasitet, sier Portvik.
Det er også mange måter å utnytte kapasiteten maks, som å føre mindre strøm frem til ladepunktetene når alle lager middag. I Røverkollen borettslag fordeles kapasiteten automatisk mellom ladestasjonene. Står én bil til lading går det raskere å lade enn om det står fire.
– Å ha tilgang til egne ladestasjoner øker helt klart verdien på en bolig, mener kommunens elbilansvarlige. Portvik er overbevist om at å ha tilgang til å lade hjemme vil bli et avgjørende kriterium når folk skal velge hvor de vil bo i fremtiden.

 

Slik får du på plass ladestasjoner

• For huseieren: For å slippe å ta ut ladekabel fra bilen og koble til og fra hver morgen kan du investere i en ladeuttak med fastmontert kabel eller uttak for den nye elbilkontakten (Type 2). Slikt dedikert ladeutstyr koster rundt 10.000-15.000 kroner ferdig montert, og kan bestilles hos din elektroinstallatør.
• For borettslaget: Borettslag og sameier er parkeringsplasser og parkeringshus felles eiendom, og beboerne kan ikke på egenhånd etablere ladeplass for sin elbil. Da må styret i boligselskapet ta ansvar for å tilrettelegge for elbiler og andre ladbare biler. Husk at borettslag og sameier kan søke støtte hos Oslo kommune.
• For bedriften: Legg ladeplassene nærmest mulig eltavle for å redusere installasjonskostnader. Husk at det ikke er noe mål i seg selv å plassere ladeplassene nærmest mulig hovedinngangen. Da blir risikoen mindre for at ladeplassene blir unødig blokkert av biler som ikke lader. En tommelfngerregel er at et basisladepunkt koster rundt 10.000 kroner. (Kilde: elbil.no)
• Her kan du lese hvordan du får støtte til ladestasjonen din! 

 

Lurer du på hvor i byen det finnes ladestasjoner?

Innen utgangen av 2017 vil det være over 1100 kommunale ladeplasser i hovedstaden. Søk etter adressen du skal til, og finn nærmeste ladestasjon: