Du vil ikke tro hva dette blomsterbedet får til

Gatetunet Deichmans gate/Wilses gate er ikke lenger som andre gatetun i byen. Fra å være en gate som opplevdes som mørk å ferdes i på kveldstid, og som stort sett var fylt med parkerte biler, har bygata fått et helt nytt uttrykk. Ja, den har fått nye møbler og mer belysning, men den har også fått flere grønne bed. Men ikke hvilke som helst blomsterbed. Gatetunet har nemlig fått ni store regnbed som gjør at regnvannet håndteres lokalt. De ser altså både fine ut, og har en veldig viktig funksjon.

Bymiljøetaten var i ferd med å planlegge en rehabilitering av Deichmans gate da Oslo kommune vedtok nye krav til overvannshåndtering.

– Deichmans gate var en slitt og rufsete bygate som var vanskelig å holde i god stand. Dermed ble det bestemt av Deichmans gate skulle bli et pilotprosjekt for lokal regnvannshåndtering i en bygate, sier prosjektleder Marita Sanni i Prosjektdivisjonen i Bymiljøetaten.

Bymiljøetaten har samarbeidet med Vann- og avløpsetaten i prosjektet. Asplan Viak har stått for prosjekteringen.

Blomsterbedene i gatetunet Deichmans gate/Wilses gate skiller seg ut fra andre blomsterbed. De skal gjøre en viktig jobb for å håndtere overvannet i området.

Totalt er det anlagt ni regnbed i Deichmans gate, med en fordrøyningskapasitet på 60 kubikkmeter.

I regnbedene flyttes overvannshåndteringen fra rør og sluk til overflaten, slik at vannet blir synlig.

Et regnbed består av planter som tåler både å stå i vann i kortere perioder, og i tørr jord når det ikke regner.

Et viktig pilotprosjekt

Gatetunet Deichmans gate/Wilses gate er foreløpig ganske unikt. Det finnes nemlig få ferdigbygde anlegg for lokal overvannshåndtering i sentrumsgater. Derfor er prosjektet i Deichmans gate et viktig pilotprosjekt for regnbad. Vann- og avløpsetaten har utplassert utstyr for å måle effekten og skal følge utviklingen fremover.

– Det følger med urbane utfordringer med å anlegge regnbed i en tett bygate. Det er trangt om plassen både under og over bakken. Rør, kabler og konstruksjoner krever alle areal, sier overingeniør Endre Langeland i Vann- og avløpsetaten.

Han forteller at det vanlige er at regnvann håndteres i et såkalt lukket fordrøyningsmagasin under bakken, mens i regnbedene flyttes overvannshåndteringen fra rør og sluk til overflaten, slik at vannet blir synlig. Et regnbed ser ut som et vanlig bed, men består av planter som tåler både å stå i vann i kortere perioder, og i tørr jord når det ikke regner.

Regnbed bidrar til å gi vegetasjonen vann. På den måten unngår man kunstig vanning av trær og planter, slik tilfellet er flere steder i sentrum.

Endre Langeland, overingeniør i Vann- og avløpsetaten

– Regnbedene er senket ned i overflaten og vannet infiltreres gjennom jorda og ned i grunnen. Etter hvert som vannmengdene øker mer enn det som kan infiltreres, vil vann-nivået i overflaten stige, slik at bedene fungerer som midlertidige fordrøyningsareal. For å spare areal har regnbedene fått et urbant preg med rette kanter i corténstål, sier Langeland.

Totalt er det anlagt ni regnbed i Deichmans gate, med en fordrøyningskapasitet på 60 kubikkmeter. Bedene kan ha en midlertidig vannstand på opptil 25 centimeter, og totalt er det 200 kvadratmeter med regnbedoverflate i gata. 

Flere gode grunner

Det er mange fordeler med lokal regnvannshåndtering. Langeland forklarer at ved å bygge regnbed utnyttes de naturlige vannveiene. Dette bidrar til å bevare grunnvannstanden lokalt. Ved ordinær overvannshåndtering fjernes vannet fra området slik at grunnen til dels tørkes ut. I Deichmans gate var det ekstra viktig å sørge for en stabil grunnvannstand, fordi flere av bygningene i gata står på treflåter.

– Hvis flåtene skal fungere slik de er tenkt, må grunnvannet dekke flåten. Hvis ikke får oksygen tilgang og nedbrytingen vil starte. Det er også viktig å bevare grunnvannstanden for å unngå setningsskader, sier han.

Kapasiteten til ledningsnettet i sentrum er sterkt belastet, og jo flere lokale tiltak som bygges, jo større avlastning får nettet. Dette er nok en viktig grunn til å håndtere overvannet lokalt.

– Regnbed bidrar dessuten også til å gi vegetasjonen vann. På den måten unngår man kunstig vanning av trær og planter, slik tilfellet er flere steder i sentrum, sier Langeland.

Inviterer til lek i gata

Gatedekket i Deichmans gate er oppgradert med ny gatestein, og alle parkeringsplassene – bortsett fra to handicapplasser – er fjernet. Siden regnbedene er nedfelt i bakken, er det fare for at søppel føres med regnvannet og havner i bedene.

– Det gjør at vedlikeholdet av gata krever litt mer drift. Men det er bare en mindre ulempe – totalt sett er vi veldig fornøyd med resultatet av prosjektet, og vi har bare fått positive tilbakemeldinger fra beboerne. Det har blitt en veldig fin gate, som vi håper inviterer til opphold og lek, ikke minst fordi den ligger inntil Møllergata skole, sier Sanni.