Han fikk merke forurensningen på kroppen

Aker Brygge og Tjuvholmen har gått fra å være et forurenset havne- og industristed, til å bli et av Oslos mest populære og besøkte områder, med mange arbeidsplasser, restauranter og barer, boliger, museer, hotell og til og med en badestrand.

– Her tipper jeg det bor mange aksjespekulanter. Men det ligger vel igjen en liten eim av størknet svette også, brummer tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og peker opp mot de moderne boligfasadene på Tjuvholmen. Han berømmer arkitekturen og kulturlivet, men innrømmer at det er vanskelig å kjenne seg igjen.

Men så er det også gått noen år siden Thorbjørn Berntsen var skipsrørlegger på Nylands verksted, som lå der Aker Brygge ligger nå. Faktisk er det over 60 år siden Berntsen var tillitsmann på verkstedet og oppdaget sammenhengen mellom arbeidsmiljø og det ytre miljø.

– Du kunne jo merke på kroppen at noen av de stoffene og midlene vi jobbet med var helseskadelige, og vi visste at dette forsvant i sjøen.

Tidlig på 60-tallet leste han også en bok, som skulle gjøre varig inntrykk: The silent spring av den amerikanske biologen Rachel Carson. Den tause våren som boka heter på norsk, peker på hvilke konsekvenser gift har på naturen; at om plantevernmidler utrydder mygg, så mister også fugler livsgrunnlaget – og våren blir stille.

– Jeg begynte å se hva hun skrev om.

Lars Berntsen er Thorbjørn Berntsens yngste sønn. Han jobber som advokat med kontorplass på Aker Brygge og har et bevisst forhold til både stedets historie og hvordan det var da faren jobbet i området.

På gamle tomter

Han forteller om arbeidsprosesser der midlene de jobbet med var så giftige at de fikk beskjed om å holde en fille foran ansiktet dersom det begynte å svi eller klø i nese, hals og svelg. Hvordan rester av sterke kjemikalier som de brukte til å rengjøre og stoffe de store skipene med gikk rett i dokken og derfra ut i sjøen. Og om kolleger som jobbet dagevis med asbest, uten å være beskyttet.

– To av de gutta jeg jobbet sammen med, døde senere av asbestskader.

Han rister på hodet. For han så utviklingen med egne øyne.

– Da jeg først begynte å jobbe på Akers Mek. hadde jeg arbeidskolleger som fisket makrell i lunsjpausen. Men etter hvert forsvant fisken.

For i tillegg til forurensningen fra skipsindustrien, førte Akerselva med seg skadelige stoffer ut i fjorden. Aller verst var etter hvert utslippene fra kloakkrenseanleggene på Bekkelaget og i Asker; nitrogen og fosfat som dreper surstoffet i vannet og fører til algeoppblomstring, samtidig som andre arter dør, forklarer han.

Leppa fra Grorud

Som tillitsvalgt i industrien, og senere som mangeårig stortingsrepresentant og miljøvernminister i arbeiderpartiregjeringer, skulle kampen mot utslipp være en av hans kjernesaker. Og det var en god del politisk sirkus før nitrogenrenseanleggene på Bekkelaget og i Asker så dagens lys. Til gjengjeld har disse den største æren for det igjen er liv i fjorden og at det går an å bade her.

– Du kan skrive «har spilt en viktig rolle», så blir jeg ikke arrestert for det, kommenterer Berntsen.

Berntsen var også mannen som fikk gjennomført det store skiftet i norsk avfallspolitikk, og fikk etablert returselskaper for gjenvinning av søppel. Så tydelig og engasjert var han i det arbeidet, at pressen begynte å omtale ham som «søppelministeren».

– Det er en hedersbetegnelse, spør du meg!

Da Thorbjørn Berntsen fylte 80 år hyllet Bellona-leder Frederic Hauge han for hans gjennomslagskraft, for evnen til å forstå utfordringer, for å være god til å ta og gi kritikk, for å ta nødvendige debatter i full offentlighet. Ifølge Hauge var det «et lite politisk mareritt for andre ministre å få Berntsen på nakken». Han snakket rett fra levra, og det var ikke for ingenting at han ble kalt Leppa fra Grorud.

Hvor kom alt engasjementet fra?

– Jeg tror jeg har vært opptatt av miljøet alltid, at jeg fikk det inn med morsmjelka, sier Berntsen

Om han vil, så kan Lars Berntsen ta seg et bad fra strandkanten på Tjuvholmen. Det hadde neppe Thorbjørn Berntsen sett for seg da han så fisken i område forsvinne av forurensning for over 60 år siden.

Oslogutt som satte spor

Dette engasjementet er Lars Berntsen vokst opp med. Han forteller om diskusjoner rundt kjøkkenbordet i oppveksten, samtaler om de store globale miljøspørsmålene, om utslipp og avfallshåndtering, men også om hvordan byen kan gjøres mer tilgjengelig for folk.

–  Jeg er stolt av ham. Min far er en oslogutt som har et glødende engasjement for byen og fjorden og som har bidratt til viktige endringer for miljøet, sier Lars Berntsen.

Thorbjørn Berntsens yngste sønn er advokat og jobber på Aker Brygge.

– Jeg tror jeg har et helt annet forhold til dette området enn flertallet av de som har jobber her. Jeg er bevisst på både stedets historie og fars historie. Han fikk sin politiske opplæring her nede. Ikke minst har jeg et forhold til den oppgraderingen som er gjort her, sier Lars Berntsen.

– Nå kan folk bade her, og ørreten går igjen oppover Akerselva. Folk kan fiske der, skyter pappa Berntsen inn.

Totalt er det omtrent 7 700 mennesker som arbeider på Aker Brygge og Tjuvholmen, mens det er rundt 1 800 boliger. Med alle som i tillegg kommer for å gå i møter, handle, se på kunst eller bare nyte livet, er dette blitt en travel og levende del av byen.

– Det er nesten alltid en kø av folk her nede, og det viser hvilken attraksjon Aker Brygge og Tjuvholmen er i Oslo. Vi som har kontor her, har gjerne kundemiddager på spisestedene  her – og tar dem gjerne med på omvisning til museene og galleriene som vi er stolte av, forteller Lars Berntsen.

Sommerens lakmustest i Oslo

Nå som vannet er blitt rent igjen, må innsatsen for mindre lokal luftforurensning intensiveres. De to er enige om at satsningen på elbiler har vært både viktig og riktig.

– Det vi har gjort med elbiler, er å legge til rette for ønsket atferd. Da får man det,

sier Lars Berntsen. Han peker på bruken av virkemidler som lover og regler på den ene siden, og økonomi på den andre.

Hvis folk får myldre rundt i bilfrie deler av sentrum og får gode opplevelser, så kan det skape større bypatriotisme og gjøre byen vår godt.

Lars Berntsen

– Og så er det et siste virkemiddel, som er kulturelt. Det handler om å få folk til å ville skape en bedre by. Oslo kommunes plan om å stenge parkeringsplasser og gater i sommer, til fordel for aktiviteter og kulturliv, er kjempespennende. Hvis folk får myldre rundt i bilfrie deler av sentrum og får gode opplevelser, så kan det skape større bypatriotisme og gjøre byen vår godt. Dette tiltaket blir en lakmustest for om vi har viljen til å lykkes, sier han.

Thorbjørn Berntsen mener vi nå er inne i en brytningstid når det gjelder energikilder.

Han sier det ikke lenger en klimagreie å velge fornybar energi, ettersom både solkraft og vindkraft nå står kommersielt på egne bein.

–Nå gjelder det egentlig bare å få med blårussen, konstaterer han.