På denne tomta kommer et sykehjem de færreste har sett før

Prosjektleder Flemming Idsøe skal sørge for at nye Tåsenhjemmet blir det første sykehjemmet i Norge som går i pluss. For å få til det, har han utfordret andre til å tenke utenfor boksen.  

Tekst Marianne Alfsen Foto Fredrik Naumann

– På verdensbasis er dette prosjektet helt i front, sier Flemming Idsøe, prosjektleder i Omsorgsbygg.

Han står foran det gamle Tåsenhjemmet. I 2020 er det et helt annet bygg som står på denne tomta. Det nye Tåsenhjemmet skal bli det første sykehjemmet i Norge – kanskje verden – som går i pluss. Det vil si at det produserer mer energi enn det forbruker.

– Det vi bygger i dag skal bli stående langt inn i nullutslippssamfunnet, som Oslo kommune har som mål å nå innen 2030. Derfor må vi utvikle ny kunnskap og teknologi allerede nå. Da må kommunen som byggherre gå foran og vise bransjen veien, sier Idsøe.

Et forbilde for fremtiden

Det finnes allerede plusshus i Norge – barnehager, skoler, næringsbygg. Kontorbygget Powerhouse Kjørbo i Sandvika og Kistefossdammen barnehage i Asker er to eksempler. Men disse byggene er kun i bruk på dagtid.

– Dette er et spennende prosjekt, fordi et sykehjem er i drift 24 timer i døgnet, og har dermed større energibehov, sier Birgit Rusten i FutureBuilt.

Tåsenhjemmet er blinket ut som et av FutureBuilts forbildeprosjekter – 50 innovative bygg i Norge, som skal pløye vei for nye material-, energi- og transportvalg. Løsningene som til syvende og sist skal kutte klimafotavtrykket til nye bygg ned til det sagnomsuste nulltallet.

Slik ser Tåsenhjemmet ut i dag. I 2020 vil bygget ha et helt annet uttrykk, som både brukerne og klimaet vil få gleden av. Ikke rart prosjektleder Flemming Idsøe er spent.

Bygges i tre

– En annen ting som er unikt med dette bygget, er at både yttervegger og innervegger skal være av tre, fortsetter Rusten.

Plusshus og passivhus

Plusshus produserer mer energi enn det går med til å produsere materialer, bygge, drifte og rive huset. Passivhus bruker lite energi til oppvarming gjennom såkalte ”passive tiltak”, som mer isolasjon, tettere vinduer og varmegjenvinning. Passivhusnivå er minstekrav til nye bygg i dag.

Energi har vært mest i vinden, men faktisk er klimafotavtrykket til et nybygg likt fordelt mellom materialer og energi til drift. Tre er et av det mest klimavennlige og fornybare materialene vi kan finne, og har i tillegg egenskaper som bidrar til godt inneklima – blant annet gjennom å ta opp fukt.

– Vi vil gjerne ha så mye eksponert tre som mulig innvendig i sykehjemmet. Mange synes det å være omgitt av tre er veldig behagelig. I tillegg sklir et bygg med trekledning fint inn i det etablert trehusområdet, påpeker Idsøe.

Elektriske anleggsmaskiner

Tåsenhjemmet-prosjektet griper også fatt i en annen klimaversting: 21 prosent av alle utslipp fra transport kommer faktisk fra mobile anleggsmaskiner. Omsorgsbygg har allerede innført fossilfrie anleggsplasser, men biodrivstoff slipper fortsatt ut lokalmiljøsynderen NOx.

– Derfor skal vi teste ut elektriske anleggsmaskiner under byggingen av det nye sykehjemmet. I tillegg skal vi bruke solceller til å generere strøm til anlegget, sier Idsøe.

 

Denne saken bør du lese før du velger nytt kontor! 

Smart by
Dette må du tenke på før du velger kontor
Frie tøyler

– Vi vet ikke hvordan alt det gjøres, vi vet bare at vi vil gjøre det, er Idsøes kommentar til de ambisiøse planene.

Kjente løsninger og eksisterende teknologi er nemlig ikke nok for å skape et plusshus-sykehjem. Her må det innovasjon til. Fem firmaer er plukket ut til å levere forslag til utforming og løsninger innen utgangen av august 2017, i tett samarbeid med plusshus-kompetansesenteret etablert av Omsorgsbygg og Sintef Byggforsk.

– Her må det tenkes kreativt og utenfor boksen hos alle parter. Vi håper det vil føre til spennende, nye løsninger, som også kan brukes av andre, sier Idsøe.

Når Tåsenhjemmet står klart i 2020, skal det ha plass til 135 beboere og et dagsenter.