Her kan du sjekke om du bør ha solcelletak

Oslo er fullt av ubrukte tak. Eneboliger, blokker og særlig næringsbygg, der solkraftverk potensielt kan gi strøm til både varme og kjøling, lys og elektriske apparater. Oslo kommune har som mål å produsere 15 millioner kilowattimer energi fra sola innen 2020. Noen har allerede tatt stafettpinnen og løpt foran.

Kald mat med varm sol

– Vi produserer én million kilowattimer i året her, tilsvarende forbruket til 50 bolighus, hvis vi tar utgangspunkt i at en bolig i gjennomsnitt bruker 20.000 kilowattimer i året. Det er mye strøm, det, smiler Aleksander Jørgenrud, og skuer ut over det flate taket på ASKO Norges lager på Kalbakken.

Blåskimrende solcellepaneler ligger stramt på geledd. Med sine 4 308 paneler og 9 000 kvadratmeter, er dette Oslos største solcellekraftverk så langt. Under ligger et gigantisk kjøleskap med fryser. Siden oktober 2016 har solenergi bidratt til å holde maten kald, før den fraktes ut til Norgesgruppens matbutikker.

– Der borte ser du en flekk uten paneler. Det er fordi et utspring i bygget kaster skygge. Å legge solceller der fungerer som å strupe hageslangen for resten av anlegget, forklarer økonomisjefen i grossistgiganten, som har som mål å bli 100 prosent fornybar innen 2020.

– Vi produserer én million kilowattimer i året her, tilsvarende forbruket til 50 bolighus, forteller Aleksander Jørgenrud i Asko. Bildet ble tatt etter vårens siste snøfall – til anlegges store fornøyelse.

Solambisjoner

– Skal vi nå Oslos nullutslippsmål, må vi legge til rette for at flere gjør som ASKO, sier Helene Egeland, prosjektleder for solkartet, et samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten og Klimaetaten.

– Solkartet gir et godt grunnlag for vurderingen om solenergi kan være en løsning for akkurat ditt bygg, og kan bidra til at flere velger å satse, sier Egeland.

Strømproduksjon er en ting, men prosjektlederen tror det virkelige potensialet for Oslo er solenergi til varmt tappevann og vannbåren oppvarming.

Lett å bruke

Det digitale solkartet er basert på Meteorologisk institutts måling av solinnstråling fra 2012 og 2015. Soldataene er koblet sammen med tredimensjonale kartdata, som viser hvor bygninger, vegetasjon og fjellknauser kaster skygge. Kartet oppdateres jevnlig, for å fange opp et bylandskap i endring.

Alt du må gjøre er å taste inn adressen, og et kartbilde av bygget kommer opp. En fargeskala forteller hvor godt ulike takflater egner seg til solenergi og anslår hvor mange kilowattimer du potensielt kan produsere per kvadratmeter.

– Dette er en viktig tjeneste, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, generalsekretær i Norsk Solenergiforening.
– Det er særlig fint at kartet kommer fra en nøytral kilde, som ikke tjener penger på det, fortsetter hun.

Solen er også Norges største potensielle kilde til energi. Vi kan ikke nå målet om nullutslipp uten solenergi.

Erik Marstein, solcelleforsker ved Institutt for energiteknikk

Fordel med kaldt vær

Dagen vi besøker ASKO i Groruddalen, ligger det mai-snø på solcellene. Selv om hovedstadens innbyggere gremmes over det kalde vårværet, ødelegger det ikke solenergipotensialet. Snarere tvert i mot.

– Kaldt vær gjør solcellene mer effektive, forklarer solcelleforsker Erik Marstein ved Institutt for energiteknikk, og forsikrer at det er mer enn nok sol i nord.
– Solen er også Norges største potensielle kilde til energi. Vi kan ikke nå målet om nullutslipp uten solenergi, påpeker han.

Bygninger står for en stor del av energiforbruket i Norge, og næringsbygg er spesielt godt egnet til solenergiproduksjon – på grunn av store takflater og betydelig energibehov.
– Særlig for næringer med stort kjølebehov, går regnestykket lettere i pluss, fordi behovet er størst når tilgjengeligheten på solenergi er på topp, sier solcelleforskeren.

Han oppfordrer eiere av næringsbygg til å vurdere muligheter for å lagre overskuddsenergi, som kan brukes til å ta toppene – og dermed redusere utgiftene til det såkalte effektleddet, tilleggssummen storforbrukere må betale for å få lov til å periodisk belaste strømnettet ekstra mye.

Sjekk hvordan familien på Bekkelaget gikk fram for å installere solcelletak! 

Smarte folk

De trodde ikke det var så enkelt å tjene penger på taket

Kom i gang!

Tilbake på ASKO-taket på Kalbakken er det bare å løfte blikket for å få en følelse med det potensialet Marstein snakker om. På alle kanter ligger næringsbygg med flate tak.

– Det er jo dødt areal, som ikke kan brukes til noe annet, sier Aleksander Jørgenrud, og avslører at anlegget allerede er forsiktig lønnsomt. Mye takket være et langvarig fokus på energieffektivisering, som allerede hadde kuttet strømforbruket med en tredel.

–  Styret i ASKO har åpnet for at vi kan gjøre miljøinvesteringer med lavere avkastningskrav enn normalt. Uten det hadde vi aldri fått til dette, påpeker økonomisjefen, og legger til:

– Det er egentlig ganske enkelt å installere solenergi. Anlegget har lang levetid, sannsynligvis mer enn 30 år, og krever minimalt med tilsyn og vedlikehold.

Flere solceller i Groruddalen

På sensommeren 2017 får også et annet og eldre ASKO-lager på Kalbakken solceller på taket. Det er mulig etter at ASKO slo hodet sammen med Innos AS, og utviklet et system for å overvåke snøbelastningen på taket og smelte snøen på solcellepanelene – med støtte fra Klima- og energifondet i Oslo kommune. For på eldre tak kan store snømengder skape problemer, og med solcellepaneler er vanlig måking ikke mulig.
– Samfunnsmessig er det bra om flere lager sin egen strøm, så slipper myndighetene å bygge ut mer infrastruktur, mener Jørgenrud, og hilser Oslo kommunes solkart velkommen:
– For alle som vurderer solenergi, er det avgjørende å ha et godt beslutningsgrunnlag.

Sjekk solkartet her!