– Jeg er ikke så god på økomat og sånt, men ved å velge elbil føler jeg at vi bidrar

– Det er jo egentlig ingen grunn til å nøle, det er bare å kjøre på og bytte til elbil. Og når du først har tatt skrittet, vil du aldri bytte tilbake, sier Monica Boracco, og kikker fornøyd på den snertne, to år gamle familiebilen, som snart skal ta dem fra oslogryta til familiehytta i Østfolds skjærgård.

For med stadig bedre utbygget ladeinfrastruktur, stadig kraftigere batterier og stadig mer familievennlige modeller, er elbilen mer enn en bybil for familien Boracco. Og at de verken har bolig eller hytte med lademulighet, er heller ingen hindring. I Oslo lader de i gata, og når de skal til hytta holder det med et 30 minutter langt hurtigladestopp i Råde eller Fredrikstad, før de kjører ut til Hvaler.

– Det kombinerer vi gjerne med en matbit eller med å handle mat, som vi jo uansett må gjøre, så det forsinker ikke turen, sier Monica.

Amo Boracco (13), venninnen Marte Linderud (13), Monica Boracco, Isa Boracco (12) og hunden Mio får plass til alt de trener i elbilen for å komme seg til hytta på Hvaler.

Deilig å slippe kø

– Alle er blitt glad i den bilen, fortsetter Monica, i det vi hører ivrig bjeffing gjalle fra oppgangen bak oss. Ut piler Mio, familiens ett år gamle cocker spaniel, med stø kurs mot elbilen.

– Han vet hvilken som er vår, ler en like blid Isa (12), som henger på slep etter Mio. For med elbil forsvinner én reise-til-hytta-terskel for tenåringer med kort lunte og bylengsel:

– Det er så deilig å slippe den dumme køen, sier storesøster Amo (13).
Mamma nikker i samtykke. Å kunne kjøre i det køfrie kollektivfeltet redder dem også i hverdagen:

– Begge jentene driver med håndball, og i vinter tror jeg at jeg har kjørt til treninger fra Lindern til Kjelsås og Grefsen i rushtiden nesten hver ukedag. Jeg hadde ikke klart det uten elbil, sier Monica.

Vi bor midt i byen, innenfor Ring 1, da blir vi jo opptatt av bylufta.

Monica Boracco

Opptatt av bylufta

Fordeler som mer vennligsinnede tenåringer i baksetet på vei til hytta, gratis byparkering, gratis lading og køfri kjøring er en hyggelig bonus, men det var miljøhensyn som fikk Monica til å bytte dieselbilen med nullutslippsbil.

– Vi bor midt i byen, innenfor Ring 1, da blir vi jo opptatt av bylufta. Jeg er ikke så god på økomat og sånt, men gjennom å velge elbil føler jeg at jeg virkelig bidrar til å øke bo- og levekvaliteten i Oslo, sier Monica.
Fembarnsmoren har kjent på kroppen hva dårlig byluft betyr. Isa og Amo har tre voksne søsken, én av dem slet med luftveisproblemer som barn.
– Han var så sensitiv at vi ble anbefalt å flytte ut av byen, noe vi også gjorde. Vi bodde flere år på Nesodden, forteller Monica.

Ingen motordur

– Jeg liker at vi ikke forurenser når vi kjører. Og så er det så deilig og stille i bilen, det er jo ingen motordur. Det gjør det lettere å sove eller å høre på musikk, mener Isa.

Mamma Monica er på sin side ganske fornøyd med at bilen er så romslig, robust – og smart. Batterinivå, nærmeste ladestasjon, hvilken fartsgrense det er i området der hun kjører – alt kommer opp på displayet på dashbordet.
– Og så kan vi kommunisere med bilen via telefonen, for eksempel sette i gang lading når strømmen er billigst, eller varme opp bilen før vi skal bruke den, fortsetter Monica.

Et ladestopp på 30 minutter i Fredrikstad gir nok strøm til å komme seg ut til hytta på Vesterøy på Hvaler og tilbake til sivilisasjonen igjen.

Ny bil = elbil

– Dere skulle vært her forrige uke, da stappet vi bilen full av bambuspalmer. Jentene satt i en skog i baksetet, ler Monica, og plasserer den siste bagen i bagasjerommet, før hun stabler seg selv, sine to døtre, barnas venninne Marte Linderud (13) og firbeinte Mio i bilen, og triller stille og fløyelsmykt ut av bakgården på Lindern, i retning sol og salt sjø.

– Vi har også elbil, sier en liten nabojente som kommer forbi stolt, før hun forsvinner hoppende og sprettende, med flagrende fletter, inn i nabooppgangen.

– Jeg har sagt til mamma og pappa at vi også bør få oss en sånn bil. De sier at når vi trenger ny bil, så blir det elektrisk, sier Marte.

– Det er mange rundt oss som sier det. Og det er jo ikke så rart. Det er jo den veien det må gå, kommenterer Monica.

Mens elbilen lader i Apenesfjellet parkeringsgarasje, nyter Monica, Amo, Isa og Marte en is på brygga i Fredrikstad.

Litt planlegging

Det er fredagskø i alle retninger ut av byen, men Monica og jentene sklir glatt forbi i kollektivfeltet. Da de kommer til Råde er jentene sultne, og Monica svinger inn ved McDonalds – men der er det kø ved hurtigladeren, så de reiser videre.

– Det krever så klart litt mer planlegging når man skal på tur. I Vestfold fikk jeg litt rekkeviddeangst forleden, men i Østfold begynner det å bli bra, sier Monica, som ønsker seg flere lademuligheter både i og utenfor Oslo. Riktignok har antallet ladestasjoner økt betydelig siden hun fikk elbil, men det har også antallet elbilister.

– Når folk er så omstillingsvennlige, så må politikerne følge opp. Ellers stopper det opp igjen, påpeker hun.

– Det er jo litt kjedelig at vi må stoppe og lade, da. Eller kanskje egentlig ikke. Sist fikk jeg kjøpt meg en ny hettegenser mens vi ventet, sier Isa.