Her er landets eldste botaniske hage

En botanisk hage er mye mer enn kun en utstilling av levende planter. Den grønne lungen på Tøyen er en lærerik og inspirerende 203-åring. Visste du at den er landets eldste?

Tekst Martine Gulbrandsen Foto Oslobilder

I Norge har vi seks botaniske hager, hvor den i Oslo er den eldste som fortsatt eksisterer. Hagen på Tøyen ble stukket i 1814 og anlagt i 1815-1818 av den tysk-danske gartneren Johan Siebke. Den aller første ble riktignok anlagt av Martin Flor i Christiania, på det området vi i dag kaller Paléhaven eller Plata. 

Historisk sett er botaniske hager ofte tilknyttet universiteter eller større læresteder og har gjerne blitt anlagt med formål om å skaffe materiale til den botaniske undervisningen.

Botanisk hage på Tøyen

Botaniske hager nedover i Europa har ofte begrenset åpningstid, kun én inngang og krever betaling fra besøkende. Botanisk hage på Tøyen har svært romslig åpningstid, fire innganger og har gratis adgang. Hvert år besøker 840 000 mennesker hagen som tilhører Naturhistorisk museum (UiO). I hagen finner du over 5 500 ulike plantearter fra ulike deler av verden og hele 45 000 planter.

Bevarer historiske prydplanter

Botanisk Hage i Oslo er oppdelt i ulike avdelinger, deriblant Dufthagen, Fjellhagen, Osloryggen, Urtehagen, Oldemors hage og to veksthus. Oldemors hage er vakkert beplantet med over 500 prydplanter, samlet inn fra gamle hager over hele Østlandet. Mange gamle prydplanter står i fare for å forsvinne, så staudene i Oldemors hage er dermed viktige objekter både for forskning og for den biologiske kulturarven vår.

 

I 2019 planlegges det å etablere et klimasenter på Tøyen, kalt «Klimahuset». Prosjektet har som formål å formidle kunnskap om klima til et bredt publikum.

 

Hage som tar vare på truede plantearter

I tillegg til å ta godt vare på gamle prydplanter ivaretar Botanisk hage også andre truede plantearter. Vest for Victoriahuset i hagen finner du et bed med truede, ville planter som står oppført på Norsk Rødliste. Eksempler på slike planter er solblom, jordbærkløver og bakkekløver. På andre siden av stien vokser arter oppført på Norsk Svarteliste. Denne liste inneholder planter som har negativ økologisk påvirkning på norsk natur. Disse er plantet i sementrør for å hindre spredning.

Kjempebjørnekjeks, rynkerose og kanadagullris er eksempler på slike planter. Arter på den norske rødlista og svartelista er merket med røde og sorte skilt i Botanisk Hage.

Planlegger klimahus

I 2019 planlegges det å etablere et klimasenter på Tøyen, kalt «Klimahuset». Prosjektet har som formål å formidle kunnskap om klima til et bredt publikum. Senteret skal være et opplevelsessenter som skal synliggjøre de klima-utfordringene vi står ovenfor i nær og fjern fremtid, og skal formidle kunnskap om klimautfordringene og om mulige løsninger gjennom utstillingene og gjennom bygningen i seg selv.

Kilder: www.nhm.uio.no, byplanoslo.no, doffin.no, artsdatabanken.no