Derfor har rushtidsavgift vært en suksess i Stockholm

I løpet av de sju første månedene av 2006 ble det såkalte Stockholmsforsøket gjennomført – et forsøk med såkalt trengselskatt i Stockholms indre by. I forbindelse med riksdagsvalget samme høst ble det gjennomført en folkeavstemning om det skulle innføres permanent trengselskatt i Stockholm, og med knapt flertall svarte de stemmeberettigede ja til det. Fra 1. august 2007 har Stockholm hatt trengselskatt mellom klokka 06.30 og 18.29 på hverdager, hvor prisene varierer ut fra tidspunkt og biltype. Fra første januar 2016 økte prisene, og et nytt område – Essingeleden – ble tatt med i ordningen. Essingeleden går langs vestsiden av Stockholm og er Sveriges travleste vei. Formålet med trengselskatten er å redusere antall biler i hardt belastede trafikkområder for dermed å få flere til å droppe bilen, reise ved andre tidspunkter, kjøre flere sammen eller velge andre fremkomstmidler, som kollektivtransport, sykkel eller å gå.

– Når en kø først har oppstått tar det lang tid å avvikle den igjen. Poenget blir derfor å forsøke å unngå at det skapes kø, fordi når den først er etablert blir den en propp hvor bilene blokkerer for hverandre, sier Jonas Eliasson, som er trafikkdirektør i Stockholms stad. Han er også professor i transportsystemanalyse ved Kungliga Tekniska Högskolan, og har forsket mye på trafikkstyring.

Hør hva svenskene synes om at Stockholm har rushtidsavgift inn til sentrum.

Overrasket over effekten av rushtidsavgift

I Stockholm lå biltrafikken på et stabilt nivå frem til trengselskatten ble innført.

– Årsaken var at det rett og slett var fullt på veiene i indre by. Da trengselskatten ble innført sank trafikken i bompengeringen med om lag 20 prosent. Både jeg og mange andre forventet at trafikken ville stige igjen etter hvert som kapasitet ble frigjort og både inflasjon og innbyggertall steg. At det ikke har skjedd er en stor gåte – og det betyr jo også at den reelle effekten er enda større, sier Eliasson.

Siden trengselskatten ble innført har Stockholm fått om lag 300.000 flere innbyggere, og i dag bor det mer enn 2,3 millioner mennesker i Stor-Stockholm, som er Nordens mest folkerike by.

Jeg er overrasket over at folk aksepterte prisøkningen så raskt som de gjorde.

Jonas Eliasson, trafikkdirektør i Stockholms stad

– Vi vet at bare om lag 25 prosent av bilistene på veiene inn til Stockholm er daglige bilister som vil fortsette å kjøre på tross av trengselskatten. Resten kjører bil en gang i blant, og det er først og fremst disse som blir påvirket av en slik skatt. Når det blir færre av disse fører det til at de som er helt avhengig av å kjøre bil til bestemte tidspunkter og destinasjoner kommer raskere frem, sier han.

Ikke minst for yrkessjåfører er dette positivt, og i tillegg økonomisk gunstig.

– For dem er trengselskatten en liten pris å betale i forhold til det det koster å komme frem for sent, sier Eliasson.

Inntektene fra trengselskatten i Stockholm er øremerket nye veiprosjekter i Stockholm-området.

– Et nødvendig onde

Jonas Eliasson tror at effekten av trengselskatten er langsiktig, og at det er årsaken til at effekten av den har holdt seg stabil i de ti årene den har eksistert.

– Effekten øker over tid, fordi det er flere mekanismer å tilpasse seg til. Trengselskatten påvirker hva slags bil man velger, hvor man velger å bo og jobbe, og synet på når man mener det er nødvendig å kjøre bil, sier han.

Siden trengselskatten økte i 2016 har antall passeringer i bompengeringen rundt Stockholm sunket med fem prosent. Prisene økte fra 20 til 35 kroner per passering i høytrafikkperiodene, og maksimalbeløpet per døgn økte fra 60 til 105 kroner.

– Jeg er overrasket over at folk aksepterte prisøkningen så raskt som de gjorde. Jeg tror det er hovedsakelig to årsaker til det: Det var ikke et like stort sjokk som da trengselskatten ble innført første gang i 2007, slik at endringen ikke ble opplevd like dramatisk. For det andre er folk rett og slett mer positive til slike tiltak – de ser at det er et nødvendig onde på lik linje med fartsgrenser og trafikksignaler: Det er ikke alltid det passer med 30-grense eller rødt lys, men vi forstår at det behøves for at trafikken skal fungere, sier han.

Siden 2012 er også elbiler omfattet av trengselskatten i Stockholm, og siden 2015 må også utenlandsregistrerte biler betale for å passere bompengeringen på dagtid.

Tror rushtidsavgiften vil påvirke oslofolk

Siden Stockholm har hatt så stor suksess med sin trengselskatt får de stadig besøk av representanter fra andre byer rundt omkring i verden som vil studere deres system.

– På dette området er vi best i verden – i en viss konkurranse med Singapore, som også har et system som har fungert bra helt siden 1997. Mange byer har forsøkt ulike ordninger med rushtidsavgift, men ofte blir det veldig tungvint å gjennomføre rent teknisk. Vi har funnet en løsning som fungerer godt og er effektiv, sier Eliasson.

Umiddelbart kan ikke det stockholmske systemet sammenlignes med det som finnes i Oslo.

– Bompengeringen rundt Stockholm ble konstruert slik at den ville få størst mulig påvirkningskraft på folks ferdsel i biltrafikken, mens bomringen rundt Oslo opprinnelig ble bygd for å generere størst mulig inntekter. Systemet vårt er derfor ikke direkte overførbart til Oslo, men jeg tror likevel at rushtidsavgiften vil påvirke hvordan og ikke minst når innbyggerne i Oslo velger å komme seg fra sted til sted, sier Jonas Eliasson.

Rushtidsavgift i Oslo

Fra 1. oktober ble det innført rushtidsavgift i bomringen i Oslo.

Tiltaket er ment for å redusere biltrafikken inn til Oslo sentrum. Nå koster det 54 kroner for bensinbiler og 59 kroner for dieselbiler å passere bomringen i rushtiden på hverdager, mellom klokken 6.30 og 9, og på ettermiddagen mellom klokken 15 og 17. Utenfor rushtiden, i helger og i hele juli er prisen 44 og 49 kroner per passering.

Det var like mange som passerte bomringen første mandagen som det var på mandagen i høstferien i fjor, selv om det er blitt dyrere. Det var likevel én tydelig endring. Flere var tidlig ute, altså før prisen steg med en tier. Det var 7,3 prosent flere som passerte mellom seks og halv syv på mandag enn samme mandag i fjor, mens det var 5,4 prosent færre som passerte mellom 06.30 og 09, skriver Fjellinjen i en pressemelding.

Samtidig er det viktig å understreke at det er alt for tidlig å si noe om trafikantene endrer vaner varig. Mens inntektene fra bomringen i dag ligger på omkring 2,8 milliarder kroner, ventes de å øke til 4,5 milliarder i 2019. Det skal brukes til blant annet kollektivinvesteringer og nye sykkelveier.