Blomsterbed på taket kan sikre huset ditt mot vann i kjelleren

Arne Kollbye var på hytta på Sørlandet da telefonen kom: Kjellerleiligheten i familiens bolig på Nordstrand stod under vann. Stinkende, ekkelt kloakkvann, blandet med store mengder regnvann.

For denne junidagen 2014 ble det satt ny nedbørsrekord i hovedstaden: På én time datt det ned 44,5 mm. Regnvannet fant blant annet veien ned i avløpssystemet på Nordstrand og presset kloakken tilbake i rørene – og inn i Arnes kjeller.

– Vi kastet oss i bilen og reiste hjem, forteller Arne og griner på nesen av minnet om synet som ventet dem:
– Leieboerens eiendeler lå strødd i hagen og det var slimete langt opp på veggen. Forsikringen dekker jo skadene, men det var skikkelig ekkelt og masse jobb å rydde opp i, fortsetter han.

Har ikke kapasitet til å ta i mot regnet

Året etter skjedde det igjen. Slår klimaprognosene til, er sjansene store for gjentakelse. Igjen og igjen og igjen. For klimaprofilen for Oslo og Akershus, utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter, forteller oss at vi må være forberedt på mer og kraftigere nedbør i årene som kommer.

Fra 1900 til 2015 økte nedbøren med 18 prosent på landsbasis, ifølge Bjerknessenteret for klimaforskning og verre skal det bli. Det betyr mer overvann.
– Det er et kjempeutfordring for Oslo, forteller Bent C. Braskerud, sjefingeniør i Vann- og avløpsetaten.

For i en by der stadig flere flater er blitt tettet igjen av bygninger og asfalt, har regnvannet fått færre steder å ta veien. Mye ender i Oslos avløpsrør, som ikke er dimensjonert for å ta i mot både kloakk fra en økende befolking og stadig mer regn. Særlig ikke når det styrter ned ekstreme mengder på kort tid. Dermed havner vannet fort i byens kjellere isteden.

Vann trenger gjennom veggen

Arne Kollbye valgte til slutt å installere en tilbakeslagsventil, som skal hindre at kloakk presses tilbake i avløpsrøret.
– Det har så langt fungert, forteller Arne.

Men det er ikke bare breddfulle kloakkrør som kan gi oversvømmelse i kjelleren. Vel så vanlig er det at regnvann på ulike måter trenger inn gjennom grunnmuren. Slik det gjorde i det nyinnkjøpte huset til familien Fremstad på Tåsen i 2008.

– Vi hadde knapt bodd her i én måned da kjelleren ble full av vann. Da lurte vi på hva slags hus vi hadde kjøpt, forteller Sigfrid Fremstad.
Det viste seg at alle taknedløp gikk rett i bakken, inntil grunnmuren, og en vegg manglet drenering.

– Det viktigste er å ha kontroll med hvor vannet renner, sier Bent, som introduserte Fremstad-familien for idéen om å være med i et europeisk forskningsprosjekt.

Regnbed unngår vann i kjelleren 

– ”Det er mye morsomt man kan gjøre med for mye vann i en hage”, sa Bent til meg. Da var jeg solgt, jeg som er så glad i planter og grønt, sier Sigfrid.

Dermed begynte arbeidet med å konstruere ett av Norges første regnbed, som stod klart i 2010. Alle taknedløp er nå koblet sammen, og ledes i rør under gressplenen frem til regnbedet. Der sørger sandholdig jord, med planter som elsker vann, for å forsinke vannet på sin ferd – lenge nok til å unngå oversvømmelse i hagen. Og vanninntrenging i kjelleren. De knappe 6-7 kvadratmeterne med regnbed har over tid vist seg tilstrekkelig for å håndtere både langvarig og kraftig regn.

– Mange tror det alltid står vann i et regnbed og er redde for at det blir yngleplass for mygg og andre insekter, men sånn fungerer det ikke. Bedet er bare fylt med vann når det regner mye, og vannet er borte få timer etter at regnet er over, forklarer Sigfrid og legger til:

– Dette er rett og slett et kinderegg; bedet er estetisk fint å se på, det tiltrekker seg sommerfugler og humler og det forsinker overflatevann.

 

Alt du trenger er et tett tak. Selve plantedekket kommer på rull, akkurat som ferdigplen, og de enkleste løsningene er lettere enn de fleste takstein.

Bent C. Braskerud, sjefingeniør i Vann- og avløpsetaten

Grønt tak for å takle regnet

Bent etablerte selv det som sannsynligvis er Norges aller første regnbed allerede i 2006, av ren profesjonell nysgjerrighet. Den gang jobbet han i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Som sjefingeniør i Oslo kommunes vann- og avløpsetat er han fortsatt like nysgjerrig. Nå tester han ut ulike typer grønt takdekke på sitt eget hus i markakanten ved Sognsvann. Grønne tak kan nemlig også bidra til å forsinke vann og hindre oversvømmelse.

– I tillegg er det ganske stilig, sier Bent.
– Alt du trenger er et tett tak. Selve plantedekket kommer på rull, akkurat som ferdigplen, og de enkleste løsningene er lettere enn de fleste takstein, fortsetter han.

Det er mange måter å lage et grønt tak på og Bent har laget flere prøvefelt for å finne ut hvilke typer drenering, vekstmedier og planter som gir best effekt – på garasjetaket, på taket over nedgangen til kjellerhybelen og på det flate taket på huset der det før kun var svart papp. Bent anbefaler å bruke seriøse grønne tak-firmaer hvis man ikke vil gjøre dette selv.
– Begynn med garasjen eller uteboden, hvis du ønsker å få erfaring, oppfordrer han.

Grønne tak isolerer godt mot varme i dårlig isolerte hus. Det betyr at soverom holder seg kjølige i varme sommerdager, og gir litt isolasjon om vinteren. I tillegg beskyttes taket, slik at levetiden øker.
– Over tid får du igjen den ekstra investeringen det innebærer i forhold til et vanlig tak, påpeker Bent.

Og så slipper du vann i kjelleren, så klart. Med alt det innebærer…

 

 

Slik unngår du vann i kjelleren:

 

• Sørg for fall i terrenget, vekk fra huset: En vanlig feil er å legge plenen flatt mot grunnmuren. Over tid søkker det litt, slik at vann ledes inn mot veggen. Sørg derfor for skikkelig fall vekk fra grunnmuren – og følg med over tid.
• Ikke led takrenner til dreneringen: Ikke er det lov uten søknad til kommunen, og ikke er det smart, men mange leder likevel taknedløpet ned i husets dreneringsrør, som igjen er koblet til avløpsnettet. Ved mye regn er det ikke plass til alt vannet i avløpsrørene, og det ledes fra taket og inn i grunnmuren. Sørg heller for at taknedløpet sender vannet noen meter ut fra veggen.
• Legg grønt tak istedenfor takstein: Både flate og skrå tak i gamle og nye hus kan ha vegetasjon. Plantedekket forsinker vannets ferd mot bakken, og hindrer dermed oversvømmelser. I tillegg ser det fint ut! De enkleste grønne takene trenger lite stell.
• Bygg et regnbed: Forsinker vannet gjør også et regnbed, der du for eksempel kan håndtere vann fra egne takrenner. Vakkert er det også!
• Lag «flomveier» i hagen: Vannet søker seg alltid mot laveste punkt. Med knapt synlige forsenkninger i plenen, leder du regnvannet vekk fra huset. Samarbeid med naboen.
• Ikke legg tett dekke på gårdsplassen: Har du grus istedenfor asfalt eller tradisjonell, tett belegningsstein på gårdsplassen, forsvinner regnvannet lettere ned i grunnen.
• Koble taknedløpet til vanntønner: Da kan du fange opp et par hundre liter vann fra hvert nedløp, som du kan bruke til vanning senere. Planter elsker lunkent vann.

Med disse tiltakene vil du trolig ikke trenge tilbakeslagsventil på kloakkrør – som er for en siste utvei å regne.

Her kan du lære mer om hvordan du sikrer deg mot vann i kjelleren?

Kilde: Bent C. Braskerud, Vann- og avløpsetaten