Slik har Essen erstattet grå gruver med grønt gress

30 års målbevisst arbeid har gitt resultater i en by som er transformert fra grå til grønn. Svært mange vil nok fortsatt forbinde Ruhr i Tyskland med svart røyk fra fabrikkpiper og stinkende elveløp. Slik er det heldigvis ikke lenger. Nå kan befolkningen henge ut klesvasken uten at den blir «Ruhr-hvit», grønne lunger brer seg mens elver og bekker tas opp i dagen. Faktisk har det siden mai i år vært 40 dager med fullgod badevannskvalitet i Ruhr-elva.

Simone Raskob

Sjef for prosjektorganisasjonen som jobber med «European Green Capital» og normalt etatsjef for miljø og byutvikling i Essen.

Historien om Essen handler om et industrisamfunn som verken kunne eller ville gi opp det som ga dem vekst og velstand: Kull og stål. Men på 1960-tallet ble kullet fortrengt av andre energikilder som olje og atomkraft, eksportverdien sank dramatisk og kansler Willy Brandt proklamerte at «Himmelen over Ruhr må bli blå igjen». Det skulle ta tid, men i 1986 stengte den siste kullgruven i Essen og neste år låses portene til den siste i hele provinsen.

Essens grønne tiår

Medaljens bakside er at 100.000 sikre arbeidsplasser ble til null i samme periode, og folketallet er redusert fra 700.000 til 560.000. Nå sikter Essen på å skape 20.000 grønne jobber innen 2020, og har dessuten omstilt seg til et finanssentrum. De har høye ambisjoner på klima- og miljøområdet også etter året som europeisk miljøhovedstad: Hver fjerde innbygger skal velge sykkel fremfor bil i 2025, CO2-utslippet skal ned med 40 % sammenlignet med 1990 i 2020 og ingen innbyggere skal bo mer enn 500 meter unna et grøntområde.

Mer enn 400 ulike arrangementer og 62 internasjonale konferanser ville neppe kommet hit uten statusen som miljøhovedstad, samt en halv million flere turister enn normalt.

Simone Raskob, prosjektsjef, Essen European Green Capital

Essens forvandling er ikke et stunt. I 2010 var Ruhr-området med Essen Europeisk Kulturhovedstad, i år er de miljøhovedstad, i 2019 arrangerer byen den globale Climate Expo og i 2027 kommer Verdens Hagekonferanse til byen. I alle disse prosessene har hele regionen jobbet sammen for å gjøre seg fortjent til anerkjennelsen. Det var dette møysommelige transformasjonsarbeidet som først og fremst gjorde at de gikk seirende ut av kampen om å bli Europeisk miljøhovedstad, dessuten skåret byen høyt på sin forvaltning både av vann og kloakk.

Essen har tatt elvene og bekkene tilbake. Vannet er rent, og rutefergene «Innogy» går på metanol. Metanolen blir selvsagt produsert med vannkraft.

Den nedlagte kullgruven Zollverein i Essen har fått nytt liv som museum! Anlegget står på UNESCOs verdensarvliste, og tilbyr besøkende omvisning med guider som kan fortelle om alle interessante sider ved kullproduksjonen. Den historiske rammen for industrien er en viktig del av omvisningen.

Miljøhovedstad =  oppmerksomhet

I 2019 er det altså Oslo sin tur til å vise seg fram. Essen kan fortelle om imponerende resultater.

– Vi har et budsjett på 17,8 millioner Euro for hele året, penger som kommer fra byen, regionen og private sponsorer. Prosjektet drives innenfor kommunens ordinære virksomhet, og vi synes vi har fått til mye for dette. Mer enn 400 ulike arrangementer og 62 internasjonale konferanser ville neppe kommet hit uten statusen som miljøhovedstad, samt en halv million flere turister enn normalt. Vi er også stolte av at 170 frivillige har nedlagt 800 arbeidstimer i prosjektet, sier Simone Raskob, som leder Essens miljøetat. Hun er også øverste sjef for prosjektorganisasjonen.

Raskob forteller også at målet med miljøhovedstadsåret var å nå bredt ut med interesse for Essen som by, mobilisere engasjement og stolthet hos egne innbyggere og styrke Essens profil som turistby, særlig med grønn økonomi i fokus. Det målet har de i høy grad nådd.

– Vi har prøvd å holde oss til én historie gjennom hele året, «From grey to green». Vi ville vise frem Essens endringskompetanse, bruke helt vanlige folk i kommunikasjonen vår og bruke mye bilder for å formidle historien vår. Frem til oktober har vi hatt rundt 4000 presseklipp, både i nasjonale og mange store internasjonale medier. 127.000 mennesker har besøkt websiden vår, sier kommunikasjonsrådgiver Markus Pliesnig.

Lav kollektivandel

Det er lett å la seg imponere over de voldsomme endringene Essen har gjennomgått. Så hva kan Oslo lære? De to byene er noenlunde jevnstore, men ellers ganske ulike. Oslo har for eksempel fra naturens side en solid grøntstruktur. Vi har heller ikke i samme grad ferske sår fra tungindustrien. Håndtering av vann og kloakk kan være noe, for dette var områdene Oslo skåret lavest på i finalen om å bli Europeisk miljøhovedstad. Til gjengjeld gjorde Oslo det best av alle i 8 av 12 kategorier og nest best i 2 av 12.

Organiseringen og den tydelige kommunikasjonen er tyskerne gode på. På andre områder ligger Oslo langt foran.  Essen har en kollektivandel på 19 %, mens over halvparten av alle reiser skjer kollektivt i Oslo. I Essen er det få eller ingen restriksjoner på bilkjøring, gateparkering er utbredt og rimelig og ladepunkter for elbiler finnes knapt.

Essen fortjener uansett absolutt å være Europeisk miljøhovedstad. De har skapt en by hvor det igjen er mulig å puste, en by hvor de blå vannårene igjen flyter fritt og en by hvor grå gruver er fortrengt av grønt gress. De har fortalt verden sin historie, nå er det snart Oslos tur til å fortelle vår. Alt ligger til rette for at Oslos historie også kan bli svært vakker.