– At området hadde beboerparkering var et klart pluss da vi flyttet hit

– Bilen står her et sted, jeg husker bare ikke helt hvor, ler Maren Synnevåg, og klikker på den elektroniske nøkkelen.

Litt lenger ned i gata, der høstløvet farger asfalten gul, begynner det å blinke i en liten, grå Polo. Et ikke ukjent scenario for byfolk med bil som brukes sjelden. Lindern i Bydel St. Hanshaugen, der Synnevåg bor, har vært testområde for beboerparkering siden 1. januar 2009. Ordningen er også blitt prøvd ut i små områder på Grønland i Bydel Gamle Oslo, og på Majorstuen i Bydel Frogner.

– At området hadde beboerparkering var et klart pluss da vi flyttet hit for snart seks år siden, sier Synnevåg, som er veldig fornøyd med ordningen.

– Jeg synes det er bra at vi som bor her prioriteres og jeg finner alltid plass uten å kjøre for mye rundt. Det er bare søndag kveld det kan være litt vanskelig, sier hun.

– Det som er positivt, er at vi som betaler for beboerkort trygt kan la bilen stå utenfor gårdene våre når vi ikke bruker den.

Maren Synnevåg

Fornøyde brukere

Hun er ikke alene om å være positiv til beboerparkering – som er innført i flere norske byer. Det blir også stadig vanligere i andre land:
Beboerne er fornøyd, konkluderer Tiltak.no, et nettsted der Transportøkonomisk institutt (TØI) samler forskningsbasert nasjonal og internasjonal kunnskap om tiltak som kan redusere miljøbelastningen forbundet med transport. Fem måneder inn i testperioden ble ordningen i Oslo evaluert. Ni av ti mente det var blitt lettere å parkere, og oppga at de brukte vesentlig kortere tid på å lete etter parkeringsplass.

Beboerparkering bra for miljøet

– Det som er positivt, er at vi som betaler for beboerkort trygt kan la bilen stå utenfor gårdene våre når vi ikke bruker den. Jeg bodde i Bjerregaardsgate før, og der måtte jeg ofte ut og flytte bilen, forteller Maren Synnevåg.
– Dette sikrer også at vi som bor sentralt lettere kan parker der vi bor, fremfor at plassene fylles opp av pendlere, fortsetter hun.

I Bydel Frogner ble fremmedparkering – biler fra andre områder som betaler for å stå i beboersonen– redusert med hele 68 prosent, ifølge evalueringen av prøveordningen. I tillegg er det bedre for lokalmiljøet:
– Tiltaket fører til mindre kjøring på de lokale veiene fordi letekjøringen etter p-plasser både for beboere og andre blir redusert, fortsetter TØI. De siterer en undersøkelse fra fire norske byer i 2015, som konkluderer med at færre velger å kjøre bil til jobben, dersom arbeidsplassen ligger i et område med beboerparkering.

Maren Synnevåg har bodd på Lindern med beboerparkering i flere år. Hun mener ordningen er et pluss for de som bor der.

Permanent og bedre ordning

Aimar Andersen er ekstra spent i disse dager. 20. november setter prosjektlederen for permanent beboerparkering i Oslo kommune i gang snøballen som de neste månedene vil rulle gjennom mange boligområder i hovedstaden.

– Beboerparkeringen blir ikke bare utvidet og permanent, men reglene er også endret. Blant annet er næringsdrivende inkludert, og det er lettere for besøkende å parkere. Nå kan besøkende stå så lenge de vil, mot å betale 129 kr per døgn. De slipper altså å flytte bilen hver andre time, sier han.

Det blir også lettere å søke om beboerparkering. Utfylling av søknadsskjema og betaling gjøres på kommunens nettsider. Beboerparkeringstillatelsen er elektronisk. Det betyr at den er gyldig i det den er godkjent og betalt.
– Noen få tastetrykk er alt som trengs, så får du svar og er i gang umiddelbart. Man trenger ikke lenger vente på å få oblat i posten, forteller prosjektlederen.

Her kan du søke om beboerparkering

• for privatpersoner
• for virksomheter

Digitaliserer parkeringen

I praksis har utviklingen av permanent beboerparkering vært et stort digitaliseringsprosjekt for kommunen. De eksisterende parkeringsautomatene byttes ut med digitale, billettløse automater, som også plasseres ut i nye beboerområder. Skal du parkere på avgiftsplass, taster du bare inn bilnummeret ditt i automaten og betaler. Du trenger ikke gå tilbake og legge en parkeringslapp i vinduet.

– Enda enklere er det å laste ned Bil i Oslo-appen. Da kan du lett starte og stoppe parkeringen på offentlig plass, og trenger ikke bestemme hvor lang tid du skal stå på forhånd. Og bilnummeret trenger du bare legge inn første gang, så slipper du å huske det, sier Andersen.

Tester en egen scannebil

Juksemakerne får det på sin side tøffere. Når bybetjentene nå skal kontrollere 15.000 nye avgiftsbelagte plasser som tidligere var gratis, må mer effektive løsninger til.
– Akkurat nå tester vi ut en skannebil, som kjører rundt i byen og skanner bilskilt, for å se om folk har betalt eller har beboerkort, forteller Andersen.

Bybetjentene som går bak får beskjed hvis noen ikke har betalt eller står der de ikke skal, og følger opp med manuell kontroll og eventuell bot.

Maren Synnevåg bruker sykkelen mer enn bilen. Men synes det er fint å vite at bilen kan stå parkert samme sted til de trenger å bruke den.

Billigere enn i Bergen og Trondheim

Beboerparkering vil koste 3000 kroner i året. I prøveperioden var ordningen billigere, og i testområdene rynker mange på nesa av økningen fra dagens 300 kroner. Men Oslo har faktisk lagt seg langt under både Trondheim og Bergen. I Trondheim betaler beboerne 425 kroner i måneden for beboerparkering, altså 5100 kroner i året. Det er ikke lov til å fremmedparkere på disse plassene, men beboerne kan kjøpe gjestekort for inntil tre uker i året. I Bergen har de en todelt ordning, knyttet til ulike soner. I den ene sonen koster det 4 800 kroner i året for parkering, mens i den andre sonen koster det 3 600 kroner i året. Gjesteparkering koster 150 kroner per døgn.

– Jeg synes kommunen bør gjøre unntak fra regelen om bare én beboerparkering per bil for skilte familier som deler bil. Det er bra at det blir flere elbilplasser, men jeg synes også disse bør inngå i beboerparkeringsordningen, mener Maren Synnevåg, som også synes kommunen bør ta hensyn til at 3000 kroner kan være mye for enkelte.

Teller elbiler

Det er innspill prosjektlederen tar med seg i det videre arbeidet. Den permanente ordningen skal evalueres.  Kommunen skal også følge med på om betalingsfritaket for nullutslippsbiler blir et problem med beboerparkering. I forkant av innføringen har de vært ute og telt parkerte elbiler på kommunens gratisplasser i utvalgte områder. Så skal det telles på nytt flere ganger. Nullutslippsbilene har fått denne fordelen fordi de bidrar til renere luft og mindre støy i byen. Hvis det kommer i konflikt med beboerparkeringen kan bystyret velge å oppheve betalingsfritaket.

Lettere å la bilen stå

Permanent beboerparkering er allerede innført i de tidligere prøveområdene og nå utvides den. Frogner, unntatt Bygdøy, er først ut 20. november. Bydel St. Hanshaugen følger etter 11. desember, mens i Gamle Oslo blir permanent beboerparkering innført i hele bydelen fra 8. januar. I løpet av våren rulles ordningen også ut i Bydel Grünerløkka innen for ring 2 og hele Bydel Sagene. Også utvalget områder i bydelene Ullern, Nordre Aker, Alna og Stovner skal få beboerparkering.

Se hele oversikten over områder som får beboerparkering her.

– Bakgrunnen for innføring av ordningen er vedtak i Oslo bystyre i 2012 og beslutning i bydelsutvalgene. Det er bydelsutvalgene som bestemmer om de ønsker beboerparkering eller ikke og hvor de eventuelt ønsker å innføre det, påpeker Andersen.

Tilbake på Lindern låser Maren Synnevåg bilen igjen.

– Jeg kjører nemlig aldri på jobb. Det blir mest til fotball- og skitrening samt helgeturer. Har du først funnet en grom spot, så tenker du deg om før du bruker bilen. Det er jo egentlig bra, sier Synnevåg, fester sykkelhjelmen og tar sykkelen fatt i retning jobben i Vika – i trygg forvisning om at bilen står godt i gata til hun trenger den igjen.