Her brukes bompengene
Han er evig takknemlig for at bominntektene gjør det mulig å ta T-banen til jobb. Sjekk hvilke andre store samferdselstiltak som skal komme, med hjelp fra bilister.
Vintermørket har nesten senket seg når Mads Nygård trer ut på perrongen fra T-banetoget han har sittet på med hjem. Hver arbeidsdag tar han T-banen fram og tilbake mellom huset på Kolsås og jobben på Majorstua.
– Jeg rett og slett elsker Kolsåsbanen. Stunden om bord, hvor jeg kan lese bok og høre på musikk, setter jeg stor pris på. Det er nesten så jeg blir sur hvis noen har satt seg på min «faste plass», forteller 48-åringen.
Han og kona flyttet fra Kampen i Oslo etter at de var blitt foreldre. De ønsket mer landlige omgivelser, plass og hage. Boligsøket fulgte T-banelinjene og endte på Kolsås. Da var ikke oppgraderingen av linja ferdig, og togene snudde på Bekkestua, men de visste at den kom. Siden har de ikke angret.
– At dette stedet skulle få tilbake baneforbindelsen var avgjørende for valget, sier Nygård. Det valget ble på en måte gjort mulig av bilister.
Samarbeid om samferdsel
Både rehabiliteringen og driften av Kolsåsbanen er nemlig betalt med bompenger. Dette er ett av tiltakene Akershus-politikerne har valgt å bruke sin andel av bominntektene på. Gjennom den såkalte Oslopakke 3 samarbeider Oslo og Akershus om hvilke samferdselsprosjekter som skal prioriteres i de to fylkene og hvordan de skal finansieres. Med inntektene fra bomringen blir det mulig å bygge nye veier, sykkelstier, fortau, T-banelinjer og trikkespor i et helt annet tempo enn uten. Pengene sørger også for at kollektivtrafikken får flere avganger og et enklere billettsystem, for å nevne noe.
60 prosent av bomavgiftene skal brukes i Oslo, mens Akershus får 40 prosent. I tillegg kommer bidrag fra budsjettene til både Oslo, Akershus og staten. De neste fire årene skal det brukes penger på blant andre disse større prosjektene :
- Fullføre Follobanen
- Bygge ferdig E16 Sandvika – Wøyen
- Planlegge utvidelse av RV4 Kjul – Rotnes
- Bygge ut kollektivfelt, holdeplasser, sykkelveier og fortau langs riksveier
- Nytt signal- og sikringssystemet på t-banen
- Nye trikkeskinner og holdeplasser
- Nye trikker
- Prosjektere Fornebubanen
- Planlegge ny t-banering i Oslo (sentrumstunnel)
Kapasiteten i dagens T-banetunnel gjennom sentrum er nær sprengt, og det blokkerer for å øke antall avganger på T-banenettet ytterligere. Et nytt signal- og sikringssystem vil imidlertid gjøre det mulig å kjøre togene enda litt tettere, så man får plass til åtte ekstra passeringer i timen. I tillegg vil de reisende oppleve færre stans og forsinkelser. En ny sentrumstunnel vil doble kapasiteten på hele T-banesystemet. Samtidig får både Bislett og Grünerløkka egne stasjoner.
– Med ny tunnel får vi muligheter til å kjøre flere avganger i timen på grenbanene og Ringbanen, og hele T-banesystemet blir robust for avvikssituasjoner. Vi trenger ny T-banetunnel for fortsatt å kunne ta vekst i persontrafikken med kollektivtransport, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
Vi skal bidra til folks frihet til å leve sine liv
Biltrafikken får ikke øke
Totalt skal det brukes 45 milliarder kroner på samferdsel i Osloregionen de neste fire årene. Det inkluderer 24 milliarder til jernbane, som staten dekker. Bompengene er beregnet til snaut 15 milliarder.
Hvert år gjennomgås fireårsplanen på nytt, for å sikre at pengene blir brukt der de får størst effekt. I bunn ligger Klimaforliket på Stortinget, som sier at all vekst i persontrafikk skal skje gjennom kollektivtransport, sykling og gange. I tillegg har byrådet i Oslo satt som mål at biltrafikken i byen skal være 20 prosent lavere i 2019 enn den var i 2015. Så kommer flere hensyn som avgjør rekkefølgen på tiltakene, forklarer sekretariatsleder for Oslopakke 3, Terje Rognlien:
– Prosjektet må være samfunnsøkonomisk lønnsomt, det må være ferdig planlagt og regulert før man kan bygge, vi må ha nok penger og nok fagfolk tilgjengelig til å utføre arbeidet.
Slik kan Arenastasjonen, en av seks nye stasjoner på Fornebubanen, se ut (Illustrasjon: Dark arkitekter/Luxigon)
Trikkens skinner og holdeplasser rustes opp de neste årene for å bli klare for nye trikker. Slik kan holdeplassen i krysset Storgata/Hausmannsgate bli (Illustrasjon: Sweco)
En ny tunnel gjennom sentrum vil doble kapasiteten på T-banenettet og koble på Bislett og Grünerløkka.
Stor satsing på kollektivtrafikk
Avtalen mellom Oslo og Akershus strekker seg helt til 2036. Den har en ramme på hele 100 milliarder kroner. Mye av det er tunge, statlige investeringer i jernbane. De neste fire årene skal Oslo bruke minst 95 prosent av sine bompenger på kollektivtrafikk og syklister. For Akershus er andelen 59 prosent. Utover å fullføre E18 Vestkorridoren, Fornebubanen og ny sentrumstunnel står dette på politikernes liste over hva de vil ha gjort med trafikken framover:
- Baneløsning for Nedre Romerike
- E6 Manglerudprosjektet (mindre støy og forurensing, bedre framkommelighet for busser, syklende og gående)
- Lokk over E6 på Furuset
- Lokk over E18 på Filipstad
- Rv4 Trondheimsveien m/diagonal ned til rv 163 Østre Aker vei
- Ny bussterminal i Oslo sentrum
Les mer:
Dette vil det koste i de nye bommene. Noen kjøreturer blir billigere enn i dag.
Mye er allerede bygd for bompenger
Oslo har hatt bomring siden 1990. De to første «Oslopakkene» bekostet blant annet byggingen av en rekke veitunneler i de to fylkene, opprustning av flere T-banelinjer, bygging av T-baneringen og innkjøp av nye t-banevogner. Siden 2008 har satsingen hatt navnet Oslopakke 3. Fram til nå har den gitt oss Kolsåsbanen, Lørenbanen, E6 Vinterbro-Assurtjern, E16 Wøyen-Bjørum, Ring 3 i tunnel forbi Økern/Løren, E18 i tunnel under Bjørvika og nytt gatenett over bakken, i tillegg til en rekke mindre tiltak.
Både i bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus er det bred enighet om at de kommende prosjektene vil bidra til å øke framkommeligheten, minske luftforurensingen og bedre bomiljøene i byer og tettsteder i regionen. For å få dem gjennomført har politikerne vedtatt en opptrapping av bompengeinnkrevingen, mens kollektivbillettene øker med cirka fem prosent i snitt.
Mads Nygård har en dieselbil, men er glad han slipper å bruke den når han skal på jobb i Oslo.
Med disse inntektene er altså planen å gi enda flere muligheten til å klare seg uten bilen hver dag, slik som for Mads Nygård på Kolsås. – Jeg er evig takknemlig for hvordan bompengene er brukt her, sier han. Selv har familien en dieselbil. Den brukes lite, mest hvis datteren skal på aktiviteter andre steder i Bærum, og sjelden inn i Oslo. Han tror flere helst ønsker å sette seg på banen, men at det da må gjøres noen grep.
– Innfartsparkeringen ved endestasjonen her er full, så det viser at tilbudet er populært. Det er synd at flere da må kjøre forbi og lete videre etter parkering langs linja
Her kan du lese
- vedtaket om Oslopakke 3-avtalen fra 2016 i Oslo bystyre
- vedtaket om takstøkningene fra 2017 i Oslo bystyre
