Ti myter om elbil
Er elbiler virkelig bra for byen og klimaet? Vi har samlet de vanligste spørsmålene og påstandene vi har fått om elbiler fra leserne. Her er svarene:
1. Produksjonen av fossildrevne biler er mest klimavennlig
Svar: Det er riktig at det slippes ut litt mer klimagasser når man produserer en elbil enn en bensin- eller dieselbil. Det skyldes blant annet at batteriproduksjonen gir relativt høye utslipp. Til tross for dette blir klimabelastningen over tid mye mindre med en elbil. Spesielt når man lader bilen med strøm som er ren og fornybar, som vi gjør her i Norge.
En studie fra Union of Concerned Scientists viser at produksjonen av en mellomklasse elbil, for eksempel en Nissan Leaf, og en tilsvarende fossilbil vil gi utslipp på henholdsvis 8 og 7 tonn CO2-ekvivalenter. De største klimautslippene fra en bil kommer imidlertid fra perioden den er i bruk. Etter 6-16 måneders kjøring vil en elbil ha spart inn de ekstra utslippene fra produksjonen. Samme studie sier at en elbil som lades med amerikansk strømmiks, vil ha halvparten så store utslipp som en tilsvarende fossilbil.
– Jeg er ikke så god på økomat og sånt, men ved å velge elbil føler jeg at vi bidrar
Også bilprodusentene har beregnet klimaeffekten av å kjøre fossilfritt. Selv om prosentandelene varierer noe fra studie til studie, er det store bildet likevel entydig. Elbiler har lavere utslipp enn fossile biler i et livsløpsperspektiv. Volkswagen har dokumentert at livsløpsutslippene for en e-Golf er 61 prosent lavere enn for en bensindrevet Golf når man ser livsløpet under ett, forutsatt at man lader med ren elektrisitet.
Også Mercedes har laget en sammenligning av CO2-utslippene under produksjon og levetid av sin B-klasse med henholdsvis ordinær bensinmotor, elbilen B-klasse Electric Drive kjørt på strøm fra EU-kraftmiks og samme elbil kjørt på strøm fra vannkraft. I løpet av 160 000 kjørte kilometer vil Mercedes Benz B-klasse Electric Drive ha 64 prosent lavere CO2-utslipp om den kjører på strøm fra fornybare kilder som vannkraft. Brukes strøm hentet fra Europa er forskjellen på 24 prosent i favør elbilen. Denne forskjellen vil trolig bli enda større om noen år. Strømproduksjonen i Europa blir nemlig stadig mer fornybar, og målet er at det europeiske kraftsystemet skal være helt utslippsfritt innen 2050.
Elbiler slipper ut halvparten så mye klimagasser som en fossilbil i løpet av hele sin levetid.
Vrije Universiteit Brussel (VUB)
2. Elbilbatteriene er miljøskadelige
Svar: Elbilbatterier inneholder en rekke metaller, som enten utvinnes fra sjøvann eller fra gruvevirksomhet. Begge deler er en belastning for miljøet. Men også oljeutvinning og oljeraffinering til bensin og diesel har alvorlige miljøkonsekvenser. I motsetning til metallene i elbilbatteriene kan ikke oljen gjenvinnes, siden den brennes i bensin- og dieselmotorene.
Bilprodusenter og importører er pålagt å sørge for forsvarlig gjenvinning av kasserte batterier og kjøretøy, gjennom avfallsforskriften. Dette gjelder også for elbiler og elbilbatterier. Enn så lenge skrotes det svært få elbiler, og ifølge Elbilforeningen tyder alt på at elbilbatteriene holder ut bilens levetid og vel så det.
Dermed vil det ta flere år før vi ser et stort volum av brukte elbilbatterier. Foreløpig finnes det derfor ikke storskala system for gjenbruk eller gjenvinning av batteriene, men flere bilprodusenter jobber med å utvikle både anlegg og ny gjenvinningsteknologi.
Batteriene skal etter planen vare i hele elbilens levetid. Men selv etter at bilen må byttes ut, vil det være en betydelig kapasitet igjen i batteriene. Disse batteripakkene kan for eksempel brukes som back-up ved strømbrudd, som buffer i el-nettet ved store belastninger og til å lagre elektrisitet fra solceller og vind i perioder der produksjonen er høyere enn forbruket. Et eksempel er BMW som skal lagre energi fra vindturbiner i 700 brukte batterier fra elbilen BMW i3. Batteribanken skal kompensere for midlertidige store effektuttak og forsyne både en lokal BMW-fabrikk, samt levere strøm ut på strømnettet.
3. Elbilen er kun miljøvennlig dersom elektrisiteten kommer fra fornybare kilder
… og det finnes det ingen garanti for i Norge, og i hvert fall ikke i resten av verden.
Svar: I Norge produseres så godt som all elektrisitet ved hjelp av fornybar vannkraft. I tillegg har vi en kraftutveksling med Europa som innebærer at vi i perioder importerer kraft som kan være både fornybar eller fossil. I 2014 utgjorde kull og gass under halvparten av den totale kraftproduksjonen i Europa. De siste årene har imidlertid Norge eksportert langt mer elektrisitet enn man har importert.
I Norge produseres så godt som all elektrisitet ved hjelp av fornybar vannkraft.
En elbil som lades ved hjelp av vannkraft oppnår en betydelig klimagassreduksjon kontra en bensin- eller dieselbil. Men man oppnår også en betydelig reduksjon dersom man legger til grunn at elbilen kjører på dagens europeiske strømmiks. En ny studie viser at en elbil i gjennomsnitt vil slippe ut halvparten så mye klimagasser som en dieselbil i løpet av sin levetid.
Dersom elbilen lades gjennom det polske strømnettet, som baserer seg på kraftproduksjon fra kull, vil den fortsatt slippe ut 25 prosent mindre klimagasser enn en fossilbil. Dersom bilen lades på fornybar kraft i Sverige er forskjellen på hele 85 prosent.
Så er det også viktig å huske på at andelen fornybar kraft i Europa øker, og at det europeiske kraftsystemet skal være helt utslippsfritt i 2050.
4. Elbil fører kun til at folk slutter å kjøre kollektivt
Svar: Åtte av ti norske elbileiere kjørte bensin- eller dieselbil til jobb før de kjøpte seg en elbil, ifølge tall fra Norsk Elbilforenings undersøkelse «Elbilisten 2015». Én av ti svarte at de hadde byttet fra å reise kollektivt til å kjøre elbil.
Samtidig svarte 28,27 prosent at de byttet til elbil fordi offentlig transport var for dårlig med hensyn til frekvens og komfort. 15,3 prosent svarte at de sluttet med tidligere transportmåte fordi ny jobb eller nytt bosted gjorde tidligere transportmåte uaktuell. Mens 6,7 prosent gikk over til elbil på grunn av endret familiesituasjon eller helse.
Med andre ord er lekkasjen fra kollektivtransport til elbil liten, og det er trolig en rekke ulike årsaker til at de bytter fra kollektiv til elbil.
Bare en av ti bytter fra å reise kollektivt til å kjøre elbil.
Norsk Elbilforenings undersøkelse, «Elbilisten 2015»
5. Elbil kjøpes kun som en ekstrabil i husholdningen, og øker totalt antall biler
Svar: Åtte av ti elbilkjøpere erstattet en eksisterende bil i husholdningen da de kjøpte ny bil, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk Institutt. Over 90 prosent av bilene som ble erstattet var biler som gikk på bensin eller diesel.
En av fem elbileiere hadde en annen bil i husholdningen, men selv om elbilene blir kjøpt som en nummer to-bil erstatter de i stor grad den eksisterende fossilbilen i husholdningen. I undersøkelsen «Elbilisten 2017» fastslo hele 68 prosent at elbil har erstattet 80 til 100 prosent av deres tidligere fossile kjøring.
Åtte av ti elbilkjøpere erstattet en eksisterende bil i husholdningen da de kjøpte ny bil.
Transportøkonomisk Institutt
6. Elbilbatterier har for kort levetid
…som vil bli kostbart, både for miljøet og lommeboka.
Svar: De fleste bilprodusenter gir et sted mellom fem og åtte års garanti på batteriet, eller mellom 100 000 og 160 000 kilometer kjørelengde. Garantien skal sikre at du får batterikapasitet innenfor et gitt intervall i garantitiden. Denne er vanligvis rundt 75-80 prosent av opprinnelig kapasitet. Faller kapasiteten under dette, må bilfabrikanten bytte batteri eller gjøre reparasjoner som sørger for at kapasiteten holder seg innenfor den lovede.
7. Flere elbiler vil føre til overbelastning på norsk kraftproduksjon
Svar: Norge har nok strøm til å elektrifisere både bilparken, fergene og mer til. Utfordringen ligger i kapasiteten på strømnettet.
Dersom mesteparten av nybilsalget fra 2025 er elbiler, vil bilene til sammen stå for rundt tre prosent av det norske strømforbruket. Ifølge en ny rapport fra NVE er det spesielt regionalnettet, det mellomste nivået i kraftnettet, som vil bli hardere belastet enn i dag og da kreves det ekstra investeringer. Rapporten konkluderer med at strømnettet vil kunne levere strøm til 1,5 millioner elbiler, forutsatt at bilene hovedsakelig lades om natten når strømforbruket ellers er lavt. Til sammenlikning var det 2,7 millioner personbiler i Norge i utgangen av 2016, hvorav 97 500 var elektriske.
Elektrifiseringen av transportsektoren vil øke det høyeste effektuttaket fra regionalnettet med mellom 5 og 15 prosent, avhengig av nettområde. Rapporten sier at elbiler kan bli en utfordring på steder med svakt strømnett, og at det vil være behov for tilpasning av ladevaner her, men at det generelt vil gå bra.
Nettselskapene planlegger store oppgraderinger av strømnettet i årene som kommer, og strømnettet vil kunne levere nok strøm til elektriske kjøretøy og båter de fleste steder. Vi er derfor godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip.
Det vil bli behov for ekstra investeringer i det norske strømnettet fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip.
Elektriske motorer bruker mye mindre energi sammenlignet med bensin- eller dieselmotorer. En elektrifisering av transportsektoren vil derfor redusere energibruken. I scenarioet for elektrifisering som er brukt i rapporten fra NVE, vil energibruken i transportsektoren reduseres fra 55 TWh i 2016, til litt over 45 TWh i 2030. I et scenario uten elektrifisering ville energibruken til transportsektoren øke til nesten 70 TWh i 2030. Energibesparelsen ved elektrifisering er altså på over 20 TWh per år i 2030. Denne overgangen fra fossilt drivstoff til strøm i transportsektoren, vil også redusere klimautslippene med seks millioner tonn CO2 årlig i 2030. Det tilsvarer over ti prosent av de norske CO2-utslippene i 2015.
8. Dagens elbil-politikk gjør at vi skraper en relativ ny bilpark
…som vil innebære økte CO2-utslipp.
Svar: Det er ingen automatikk i at fossilbilene havner på søppelfyllinga når bileierne går til anskaffelse av elektrisk bil. De fleste selger bensin- eller dieselbilen sin videre til noen andre som bruker den ut levetiden.
Nordmenn har bilene sine i snitt 19 år og Norge har blant de eldste bilparkene i Europa.
– Vi ønsker at alle skal få mulighet til å lade i garasjen
9. Elbiler har for kort rekkevidde til å kunne erstatte fossile biler
Svar: En personbil kjørte i gjennomsnitt 12 480 kilometer i 2016 ifølge Statistisk sentralbyrå, noe som utgjorde 3,4 mil per dag. Reisevaneundersøkelsen fra 2014 viser at en gjennomsnittsreise til eller fra jobb i snitt er 16,3 kilometer.
3,4 mil er omtrent en tiendedel av rekkevidden til en Tesla Model S under norske vinterforhold. Selv elbilene med kortest oppgitt rekkevidde kan kjøre det dobbelte av den gjennomsnittlige daglige kjørelengden for norske bilister.
I løpet av 2017 har det kommet flere nye elbilmodeller med praktisk rekkevidde på over 30 mil (teoretisk opp til 50 mil).
Det norske hurtigladenettet blir stadig bedre og med litt planlegging trenger du heller ikke være redd for å legge ut på langtur i Norge med en elbil. Også nedover i Europa bygges det stadig ut ny ladeinfrastruktur.
I tillegg blir det stadig enklere å få tilgang på bil gjennom flere bildelingsordninger. Så de få gangene man må kjøre langt eller trekke tungt, kan man leie seg en bil kjapt, enkelt og billig.
En norsk personbil kjørte i gjennomsnitt 3,4 mil per dag i 2016.
Statistisk Sentralbyrå
10. Hva vi i Norge gjør, har liten klimaeffekt på globalt nivå
Svar: Norge er absolutt et lite land sammenlignet med stornasjoner som Kina og USA. Men til tross for at det kun kjøpes i underkant av 150 000 nye personbiler i Norge årlig, har landet vårt hatt mye å si for den internasjonale elbilindustrien.
Flere internasjonale elbilprodusenter roser Norge for å bidra til et avgjørende teknologiskifte. Norge blir beskrevet som et viktig læringsmarked for elektrifisering.
