Her er forfatterkokkens beste tips for å kaste mindre mat

– Kan jeg spise dette fortsatt, tenkte Thomas Horne stadig vekk foran kjøleskapet sitt mens han så på en yoghurt som hadde gått ut på dato, en ost han hadde hatt lenge, restemat og en brokkoli som begynte å bli rotten. Han spurte Google om råd, men fikk motstridene svar. Derfor tok han saken i egne hender. Resultatet ble boka «Kunsten å ikke kaste mat».

Mens han skrev boka, tenkte han mye på mormoren sin. Om hva hun gjorde for å kaste mindre mat.

– Hun visste alle disse tingene. Hun kunne bruke sin egen kunnskap og sine egne sanser for å vurdere om hun kunne spise noe eller ikke. Jeg ønsker å ta tilbake den matkompetansen som besteforeldregenerasjonen hadde, sier Horne.

Det å begrense klimagassutslipp kan ofte føles smertefullt for mange, fordi det blir færre helgeturer til London, mindre luksusvarer og mindre bilkjøring. Men det å ikke kaste mat, det er bare gøy.

Thomas Horne, forfatter

Og med mer kompetanse håper han folk kan bli enda flinkere til å kaste mindre mat. FN har beregnet at matsvinn står for 8 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.

– Det å begrense klimagassutslipp kan ofte føles smertefullt for mange, fordi det blir færre helgeturer til London, mindre luksusvarer og mindre bilkjøring. Men det å ikke kaste mat, det er bare gøy, sier Horne.

Her er Thomas Hornes tips:

1. Gi blaffen i datostemplingen!

Ofte handler det om å bruke sunn fornuft, kunnskap og egne sanser for å vurdere maten. Den viktigste grunnen til at vi kaster mye mat, er datoen på produktet. Noen kaster også før ”best før-datoen” har gått ut, for å være på den sikre siden. Melk og yoghurt holder ofte lenger enn datostemplingen, og ost og hele kjøttstykker blir bedre om de får stå over datoen! ”Siste forbruksdag” skal du imidlertid ta mer bokstavelig, fordi dette er mat som lett kan bli bedervet. Særlig gravide og folk med nedsatt immunforsvar skal være forsiktige, men for oss andre så er det ikke slik at kjøttdeigen går fra å være garantert fin til ubrukelig over natta.

2. Ta ansvar for matkompetansen din

Hva som kan spises etter datostemplingen varierer fra matvare til matvare. Så det handler om at alle må ta ansvar for å bygge opp sin egen matkompetanse.

3. Skjær bort mugg

Ost er åpenbart en matvare vi kaster alt for ofte, selv om den fortsatt er spiselig. Jeg spiser mer og mer ost som har blitt skikkelig gammel. Jeg har visst at vellagret ost er bedre, men var ikke klar over at det var såpass fleksibelt som det faktisk er. Kommer det mugg på osten trenger du ikke kaste hele. Det holder å skjære bort området hvor muggen har satt seg. Dette gjelder harde og faste oster som for eksempel Norvegia og Jarlsberg, parmesan og manchego.

– Ost er åpenbart en matvare vi kaster alt for ofte, selv om den fortsatt er spiselig, sier Thomas Horne.

4. Bruk sur og klumpete melk

Flytende meieriprodukter holder også ofte lenger enn datoen som står på. Hvis melka klumper seg uten at den er sur, skal man passe seg. Men hvis den både er sur og klumpete, kan den fint brukes til å lage bakevarer.

5. Bruk brødristeren mer

Vi er kresne når det kommer til brød! Folk må rett og slett begynne å bruke brødristeren mye mer. Lag heller arme riddere av det tørre brødet – det smaker fantastisk godt!

6. Få mer ut av julematen

Spis restene til frokost. Personlig syns jeg det beste måltidet er julefrokosten på første juledag med alt pålegget og resten av ribba og pølsene fra dagen før. Lag deilige, lange frokoster gjennom hele jula. Det kan også lønne seg ikke å la pålegget stå ute på bordet hele tiden under disse lange frokostene. Ta heller ut litt etter hvert. Og frys ned rester om du begynner å bli lei av julematen. Ribbe i januar er skikkelig digg!

Levende by

Se hva som skjer med den grønne posen din!