Bor i Oslos høyeste studenthus av massivtre

Fra sin 19,6 kvadratmeter store hybel i toppetasjen har Jon Martin Høie en formidabel utsikt helt til Oslofjorden. Vegger og himling er synlige bærekonstruksjoner i massivtre, noe som gir et lunt preg.

– Her trives jeg godt! Jeg bodde tidligere i en annen hybel her på Kringsjå, og da jeg hørte om dette prosjektet søkte jeg og fikk hybel i toppetasjen. Det er deilig å bo et sted hvor alt er nytt og flott, og planløsningen er helt optimal, sier Høie.

Han går andre året i kandidatstudiet i kirkemusikk ved Norges Musikkhøgskole, og deler studenthuset med 219 andre studenter.

Sammen med nabobygget, som ferdigstilles i mars, utgjør studenthuset første byggetrinn av totalt 3000 studentboliger som Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har planlagt innen 2020. Naboblokka får 110 studentboliger.

– Å bygge i massivtre er klima- og miljøvennlig. Tre er et svært bærekraftig byggemateriale sammenlignet med stål og betong, sier prosjektsjef Morten Olaf Bjørkå i eiendomsavdelingen i SiO. Han har fulgt prosjektet helt siden reguleringen for fire år siden.

– Bortsett fra stålskruene er hele bærekonstruksjonen i dette bygget i massivtre, og alle veggene er bærende, akkurat som cellene i en bikube, sier han.

Leiligheten i trehuset på Kringsjå er bare snaue 20 kvadratmeter, men med praktiske løsninger får student Jon Martin Høie (20) mye ut av plassen.

Nesten selvforsynt med energi

Prosjektsjef Morten Olaf Bjørkå i eiendomsavdelingen i SiO

– Å bygge i massivtre er klima- og miljøvennlig. Tre er et svært bærekraftig byggemateriale sammenlignet med stål og betong

De to nye studenthusene på Kringsjå er et forbildeprosjekt i Future Built. Et tiårig program med visjon om å vise at det er mulig å bygge klimanøytrale bygg av høy kvalitet. Den første ferdigstilte blokka i massivtre er et nær-nullenergiprosjekt. Det vil si at den er tilnærmet selvforsynt med energi. Utgangspunktet for prosjektet var at SiO ikke klarte å få ned energiforbruket i sine studentboliger til et normalt bolignivå – de brukte energi på nivå med hotell, altså 170 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter.

For den nye blokka var planen at behovet for tilført energi skulle være 82 kWh per kvadratmeter – nesten nede på passivhusnivå, som er 80 kWh per kvadratmeter.

– Etter at bygget sto ferdig og vi har sett effekten av solcelleanlegget og geovarmen, har det imidlertid vist seg at det er helt nede på 46 kWh per kvadratmeter. Det er nær 40 kWh per kvadratmeter, som Future Built definerer som et nullenergiprosjekt, forteller Bjørkå.

I tillegg til solceller og geovarme er det flere tiltak i studenthuset som bidrar til å få ned energiforbruket.

– Det er blant annet brukt kullfilter i kjøkkenviftene som filtrerer overluft. Det kan føre til fuktighet i rommet, men treverket i bæreveggene trekker til seg fuktighet slik at det problemet elimineres, sier han.

CO2-utslippene fra blokka utgjør bare litt over halvparten av en tilsvarende studentblokk.

– Det har vært et spennende prosjekt å følge. Når vi nå ser hvor vellykket det er å bygge i massivtre, går vi enda lengre i neste prosjekt. Da satser vi også på at hele anleggsområdet blir fossilfritt, sier Bjørkå.

De to byggene på Kringsjå er tegnet av AT Plan og Arkitektur.

Ikke bare er det nye studenthuset på Kringsjå fint å se på, men siden det er bygget av massivtre er det også bærekraftig og miljøvennlig.

Treelementene er gjennomgående i alle leilighetene i studenthuset på Kringsjå.

Smart by

Ser du hvorfor skolen til disse elevene skiller seg ut?

Fantastiske solnedganger

Entreprenør Ove Skår AS har tidligere bygd studentboliger i massivtre både i Halden og på Kråkerøy. Byggene på Kringsjå på henholdsvis 9 og 11 etasjer er de høyeste de har bygd til nå, og det prosjektet med størst andel massivtre i bærekonstruksjonen.

– Fordelene ved å bruke massivtre for vår del er at byggetiden reduseres fordi konstruksjonen består av elementer som heises på plass. Det er akkurat som å bygge med legoklosser. I tillegg får vi et renere inneklima i byggeprosessen med både mindre støv og mindre støy, sier byggeleder Thomas Børthus i Ove Skår AS.

Han ser at det er flere og flere som velger å bruke massivtre som bærekonstruksjon i byggeprosjekter.

– Massivtre er bærekraftig og miljøvennlig, og i tillegg veldig fint. Det er mye mer behagelig å gå in i et bygg av massivtre sammenlignet med et betongbygg. Blant annet oppleves det som mindre rått fordi treverket suger opp fuktigheten. Jeg synes byggene på Kringsjå har blitt veldig flotte, og det har vært et fint prosjekt for oss å være en del av, sier han.

Smart by

– Dette er starten på utslippsfrie byggeplasser

Jobbet mye med planløsningen

Student Jon Martin Høie er helt enig.

– Det er godt å komme hjem hit. Det store vinduet i oppholdsrommet, planløsningen og takhøyden på 2,80 meter gjør at det føles romslig. Jeg har sett noen fantastiske solnedganger her etter at jeg flyttet inn, sier han.

Under vinduet er det plassert en sittebenk i massivtre, som gjør at det er plass til flere gjester selv om gulvarealet ikke er så stort.

– Vi har brukt mye tid på å finne en optimal planløsning, og blant annet samarbeidet med Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune for å finne en optimal løsning for kompakte boliger. Vi hadde 26 ulike tegninger på bordet før vi landet på denne løsningen, sier Bjørkå.

Studentboligene er innredet omtrent som togvogner, med gang og bad på den ene siden og en korridor med kjøkken som ender i et oppholdsrom.

– Jeg betaler 5800 kroner i måneden, inkludert strøm, varmtvann og vaktmestertjenester. Jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å bo så flott, sier Jon Martin Høie.

Flere norske bygg i massivtre

Kontorprosjektet Valle Wood, på Valle i Oslo, blir Norges største næringsbygg i massivtre. (Illustrasjon: Lund+Slaatto/NCC)

Treet i Bergen er en boligblokk i tre! Bygningen er i 14 etasjer og har 62 leiligheter. (Foto: Tor Orset/Moelven)

Slik ser det ut når et bygg bygges av massivtre! Mjøstårnet i Brumunndal er under oppføring, og skal bli verdens høyeste trehus! 80 meter høyt og 18 etasjer. (Foto: Anne-Line Bakken/Moelven)

Klimagevinsten ved bruk av massivtre

• Bruk av massive treelement er relativt ny i Norge.
• Innovasjon Norge har valgt ut 40 forbildeprosjekter for å øke satsingen på tre som byggemateriale.
• Massivtre har lavere egenvekt enn betong og stål, noe som gir mindre transportbehov og lavere utslipp av transportrelaterte klimagasser.
• Bygging med massivtre gir også mindre behov for oppvarming. Det brukes kun 1/5 av varmebehovet som vanligvis kommer fra gass eller diesel som brukes til betongtørk og avfukting.
• Produksjonen av massivtre genererer også langt mindre CO2 enn produksjon av bygningselementer i betong og stål.
• Massivtre har et så kompakt materiale at det har en forkullingseffekt før det reduserer bæreevnen. Derfor er det ikke større brannfare med bygg i massivtre.
• Raskere byggetid fører generelt til mindre transport når det bygges med massivtre.

(Kilde: SiO/Trebruk)

Smart by

På denne tomta kommer et sykehjem de færreste har sett før