Hva er egentlig forskjellen på vær og klima?
Været kan variere fra år til år, men hva er det som gjør at vi kan si at klimaet er i endring? Her får du svaret!
«It’s snowing & freezing in NYC. What the hell ever happened to global warming?». Twitter-meldingen ble skrevet av Donald Trump. Den er et eksempel på at både han – og sikkert flere – misforstår forskjellen på hva som er vær og hva som er klima.
Enkeltstående kulde- eller varmeperioder behøver ikke ha noe med klima å gjøre. Enkelt forklart: Vær er det som møter deg hver dag når du går ut døren, og det kan endre seg fra dag til dag og år til år. Klima er derimot værstatistikk over en lengre periode.
Vi spurte oslofolk om de vet forskjellen på vær og klima. Se hva de svarte!
Temperaturen har økt
– Klimaforskere har i mange år diskutert hvor langt tidsperspektiv man skal operere med. De har landet på en 30-årsperiode for et bestemt område Årsaken til at det er nødvendig med en såpass lang periode er at det vil være ganske store naturlige variasjoner fra ett tiår til et annet, forklarer professor Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk Institutt.
I 2021 fikk Norge en ny klimanormal. På Meteorologisk institutt betød det nye tall som danner utgangspunkt for hva som er normalt vær. Tidligere var det temperaturene fra årene 1961 til 1990 som ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Nå er 1991 til 2020 den nye perioden som danner utgangspunkt for «normalt vær»
For å si noe om klimaet på globalt nivå kan man operere med kortere tidsperspektiver, fordi ekstreme utslag ett sted vil utjevnes av et annet.
– For å studere klimautviklingen i Oslo ser vi for eksempel på utviklingen av årsmiddeltemperaturen over en periode. En normal årsmiddeltemperatur i Oslo ligger i dag på rundt seks grader. Men dette kan variere fra halvannen til to grader varmere eller kaldere fra år til år. Det er ikke en klimavariasjon, men en naturlig variasjon. Sammenligner man derimot med middeltemperaturen over en 30-årsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, ser vi at temperaturen har økt med én til halvannen grad, sier hun.
Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke på samme vis som de siste tiårene, regner vi med at årstemperaturen i Oslo og Akershus vil øke med om lag fire grader i løpet av dette århundret.
Professor Inger Hanssen Bauer ved Meteorologisk Institutt
Varmere og våtere
Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk Institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og forskningsinstituttet Uni Research. De gir blant annet råd til fylkeskommuner og kommuner om hvor store klimaendringer de bør planlegge for. Derfor har senteret laget en klimaprofil for hvert enkelt fylke i Norge.
– Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke på samme vis som de siste tiårene, regner vi med at årstemperaturen i Oslo og Akershus vil øke med om lag fire grader i løpet av dette århundret sammenlignet med perioden 1971-2000. Det er virkelig betydelig. Allerede nå ser vi en tendens til tidligere blomstring enn tidlig i århundret, sier Hanssen-Bauer.
Ifølge klimaprofilen vil vekstsesongen i Oslo og Akershus øke med rundt to måneder, og mest nær Oslofjorden i løpet av dette århundret. Kalde vinterdager blir sjeldnere, og regnflommer i lavlandet vil bli større.
I august 2023 førte styrtregn i Oslo til oversvømmelser, skred og skader på hus og veier. Fotograf: Hans Olav Torgersen
For oslofolk er det ikke nødvendigvis økte temperaturer som vil merkes mest.
– Men økte temperaturer påvirker naturen, som igjen påvirker oss. Det vi som samfunn må forberede oss mest på er økt og mer intens nedbør. Det må vi tenke på når vi bygger både bygninger og infrastruktur. Mye nedbør på kort tid fører til store mengder overvann, og dette må ha et sted å ta veien, sier hun.
Ifølge klimaprofilen vil mengden nedbør som kommer i løpet av et år øke med 15 prosent i Oslo og Akershus i dette århundret. Et eksempel på kraftig styrtregn førte til store skader er ekstremæret Hans, som rammet Østlandet i august 2023. Senere i måneden ble det satt nedbørsrekord på Lambertseter, med 94,8 millimeter regn på ett døgn.
Slik rustes Oslo mot mer styrtregn
Håper det ikke blir så ille som man tror
At klimaendringene er reelle er hevet over tvil. Klimaforskerne er også sikre på at endringene er menneskeskapte.
– Oppvarmingstrenden vi har hatt siden 1950-tallet kan ikke forklares uten at vi tar med det menneskeskapte. Så kommer naturlige variasjoner i tillegg, men pilen peker definitivt én vei, sier Hanssen-Bauer.
Hun understreker at klimaprofilene utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter er basert på at klimagassutslippene forsetter å øke i samme takt som de har gjort til nå.
– Det er ikke fordi vi ønsker å krisemaksimere, men fordi Stortingsmeldingen om klimatilpasninger krever at man bruker et høyt utslippsscenario når man beregner konsekvensene av klimaendringene for fremtiden. Vi håper at det ikke blir slik som vi har beskrevet, men som samfunn er vi nødt til å ha et føre var-prinsipp, sier hun.
– Ved å skru opp termostaten vet vi ikke helt hva vi gjør. Vi er egentlig midt oppe i et storskala eksperiment, fastslår Hanssen-Bauer.
