Plukker opp to tonn avfall fra bakken hver eneste dag
Joakim Lindberg og Bengt Jonny Kristiansen fra Vaktmesterkompaniet ser innbyggernes uvaner på nært hold hver natt.
Klokken nærmer seg elleve søndag kveld når vi møter Joakim og Bengt ved tigeren på Jernbanetorget. Et tykt lag nysnø og gammelt slaps gjør gatene uoversiktlige.
– Feiebilen kan ikke brukes når det er snø og kuldegrader. Det er jo mer effektivt med den, men vi er glade for å kunne bruke kroppen, sier de.
De er enige om at det er mest forsøpling og avfall å plukke opp om sommeren, med sommerglade folk som aldri går hjem for natta. På vinteren oppsøker de bykjernens mest forsøplede steder til fots hver natt. Natt til søndag er verst, mens det er minst avfall natt til mandag.
De tre nederste tverrgatene til Karl Johan, og Grønlandsområdet fra Brugata til Grønlandsleiret er blant de verste områdene i byen vår.
Bengt Jonny Kristiansen i Vaktmesterkompaniet
Ola bommer på dunken
Hver natt plukkes det opp hele to tonn med avfall fra gatene i Oslos indre kjerne. Ifølge ruskengeneral Jan Hauger i Ruskensekretariatet er tallet basert på hvor mye avfall som har blitt hentet gjennom et helt år av Bymiljøetatens entreprenører. Borettslag har ansvar for avfall på fortauet rett utenfor deres bygg. Statens vegvesen har ansvar for å plukke opp avfall langs deres veier. I tillegg har næringslivet ansvar for sitt og andre private sine ansvarsområder. Med andre ord er det trolig mer enn to tonn som havner utenfor avfallsdunkene hver eneste dag.
– Siden avfallet fra avfallsdunkene ikke er sortert på forhånd, men kastes rett på gata, er det ikke mulig å sortere eller resirkulere dette. Med unntak av et pilotprosjekt i Sagene og St. Hanshaugen bydeler, er det ikke satt av ressurser til å kildesortere avfallsdunkene, sier Hauger.
Han understreker at grus og stein ikke er med i opptellingen, og at store gjenstander som forlates på offentlig grunn, heller ikke er med i estimatet.
– Det kan være en sofa som er satt igjen i parken eller en vaskemaskin som er satt ved et returpunkt. Fordi dette er eierløst, så er det eieren av området som må påkoste henting og kasting av dette avfallet, sier ruskengeneralen.
Se hva som skjer med den grønne posen din!
Mest avfall på østkanten
Vi runder hjørnet og går inn Storgata mot Gunerius. Utenfor Dovrehallen Restaurant står det tre digre blomsterpotter med avfall og matrester. Bengt og Joakim forteller at den verste forsøplingen skyldes uteliv og festing, i tillegg er det knyttet mye forsøpling til rusmiljøet.
– De tre nederste tverrgatene til Karl Johan, og Grønlandsområdet fra Brugata til Grønlandsleiret er blant de verste områdene i byen vår, sier Bengt.
– Rundt burger- og kebabsjappene, spesielt på Egertorget, er det også skikkelig ille, legger Joakim til.
Se: Slik kan du melde fra om forsøpling
Uvaner vonde å vende
Forsøpling henger også sammen med folks uvaner. Joakim ergrer seg over matstedene som gir ubegrenset tilgang på servietter.
– Det er så enkelt å sette en stopper for den type forsøpling, sier han.
Han ser at mange tar med seg store bunker, bruker én serviett og slipper resten ned på bakken.
– Noen har løst problemet ved å sende med et par servietter, slik at folk ikke har ubegrenset tilgang, sier han.
Bilistene som bare åpner bildøra og lemper ut tomflasker og annet rask på gata, er også et stort problem.
– De kan ikke engang skylde på alkohol eller rus, så det er jo en veldig merkelig ting å gjøre, sier Bengt oppgitt.
Setter fra seg kaffekopper
Kaffetørste nordmenn ser også ut til å foretrekke å sette brukte begre i vinduskarmer, på små stolper og i busskur – ikke sjelden alle andre steder enn i søppelbøtta.
– Det er jo rart, for det er jo veldig mange søppelbøtter i denne byen, sier Joakim.
Vi går til bort til Brugata. En tom pappkopp står ensom og forlatt på en lav stolpe. De plukker tomflasker, matemballasje, sprøytespisser og tomme Kamagra-papir. Sistnevnte er flytende Viagra som folk bruker i sammenheng med litt for mye alkohol, ifølge Bengt.
– Dette finner vi mye av, sier han og humrer.
Rent til mandag morgen
Selv om de stadig ser slåsskamper på nært hold og har opplevd truende adferd selv, trives Bengt og Joakim med å se byen fra en litt annen side.
– Men det beste med jobben er å se hvor fint det blir når vi er ferdige, sier Joakim som også innrømmer at det er hyggelig når folk roser dem for jobben de gjør.
Oslos gater tømmes gradvis. Noen sjangler lydløst forbi, men de fleste strener av gårde med hendene i lommene og blikket vendt ned. En rød bil ruser motoren bak oss, skyter fart fra Stargate og krysser Grønlands tomme hovedgate. Det er en litt annen bypuls på denne tiden av døgnet. Til morgenen er gatene litt renere igjen.
Fakta om forsøpling i Oslo
- Hver dag kastes to tonn avfall på gata.
- Mye av forsøplingen er knyttet til økt ferdsel med kollektivtransport.
- Problemet med forsøpling vokser i takt med innbyggervekst.
- Det anslås at opp mot 80 prosent av marint avfall stammer fra land.
- I Oslo er det obligatorisk å kildesortere i hjemmet.
- Per nå er det ikke ressurser til å kildesortere avfallsdunkene i byen (med unntak av et pilotprosjekt i Sagene og St. Hanshaugen bydeler).
- Ett av satsingsområdene i Oslos Klima- og energistrategi er økt grad av materialgjenvinning i avfallshåndteringen.
- Når restavfall samles inn og brennes i produksjonen av fjernvarme gjenvinnes energien og de samlede klimagassutslippene minker.
Sjekk: Slik kildesorterer du ditt eget avfall