– Har ikke angret et sekund etter at vi byttet til elvarebiler
Små og store varebiler står for 15 prosent av Oslos CO2-utslipp. Beet Kantiner er ikke lenger en del av statistikken.
– Jeg har jobbet i selskapet i ti år. Overgangen til elektriske varebiler har vært uproblematisk. Jeg har ikke hatt noe trøbbel med lading så langt, sier Zabihullah Akbari. Bilen hans har en lasteverdi på 400 kilo og er fylt av kjølebeholdere med mat.
Akbari er sjåfør for Beet Kantiner, som leverer mat til kantiner og automater over hele byen, for blant andre Sporveien. Dagens runde er på 95 kilometer. Det går akkurat uten lading. Halvveis i løypa har han kommet til Sporveiens hovedkontor på Tøyen, hvor det er lunsjrush.
– Vi tok et valg i 2015 og siden da har vi bare hatt elbiler. Nå har vi tre elektriske varebiler og en personbil, og vi har ikke angret et sekund, sier partner i Beet, Erland Ødegården.
Nå har disse bilene rulla 50-55.000 kilometer hver, og de har aldri vært på verksted. Vi har ikke skifta så mye som ei lyspære!
Erland Ødegården
– Man må selvsagt tilpasse kjørestilen – forbikjøring i oppoverbakker går ikke. Men vi har hatt bilene i over 2,5 år nå, og 19 av 20 dager i måneden kjører vi uten lading, selv om vinteren, sier Ødegården.
8 prosent av nye varebiler er elektriske
En ny undersøkelse som Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjort på vegne av Klimaetaten viser at hele 15 prosent av Oslos klimagassutslipp kommer fra små og store varebiler. Det er mer enn Oslo kommune har vært klar over.
– Små varebiler står for en større andel av utslippene i Oslo enn vi har trodd. Men det er faktisk gode nyheter for oss, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.
Det begrunner hun med at bedriftsvarebiler skiftes ut langt oftere enn privatbiler, og at det allerede finnes elektriske modeller av de små varebilene som står for hoveddelen av utslippene.
Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten
Selv om bare åtte prosent av varebilene som selges i Oslo i dag er elektriske, er Sørensen optimistisk.
– Hittil har rekkevidden vært for kort. Men en TØI-undersøkelse fra 2016 viser at bedriftene er svært positive. Halvparten av lederne sa at de ville ta i bruk elbil i løpet av fem år. Det gir oss et stort håp om at dette snart vil ta av, sier Sørensen.
Ødegården er enig:
– Snart kommer denne bilmodellen med 100 km lenger rekkevidde. Da er det ikke noen unnskyldning lenger.
Sjåfør Zabihullah Akbari kjører om lag ti mil om dagen for å levere mat til Sporveiens kantiner og automater. Bilen kjører sju dager i uka, hele året. Etter 70.000 kjørte kilometer har bilen aldri vært på verksted.
Varebiler flest kjøres 12 mil om dagen
Ifølge undersøkelsen er det håndverker- og servicetjenester som står for mesteparten av transporten med små varebiler. I 2016 hentet TØI inn data fra elektroniske kjørebøker fra 115 små bedriftsvarebiler. 63,5 prosent av bilene kjørte ikke mer enn 120 km per dag. 37 prosent av bilene kjørte aldri lenger enn 80 kilometer. Forskerne konkluderte med at en elektrisk rekkevidde på 200 km er nok til å dekke transportbehovet til hele håndverk- og servicesektoren.
Rørlegger Jahn Olav Waage testet i 2014 en elektrisk arbeidsbil (Nissan e-NV200) på vegne av fagbladet VVS-aktuelt. Han var i utgangspunktet både skeptisk og kritisk, men etter to uker bak rattet var han positiv.
– Alt i alt var jeg veldig fornøyd med bilen jeg testet. Den var moro å kjøre og det funket veldig bra, da jeg hadde parkeringsplass med lademulighet der jeg jobbet, forteller Waage.
Venter på bedre rekkevidde
Den gangen jobbet Waage i et stort firma som hadde langvarige prosjekter i Oslo og omegn. Dermed gikk det fint å ha en elektrisk arbeidsbil. Nå har Waage startet for seg selv og kjørelengden varierer mer fra oppdrag til oppdrag.
Rørlegger Jahn Olav Waage ble positivt overrasket da han testet elvarebil i 2014, men er glad rekkevidden er bedre på de nye elvarebilene.
– Jeg velger gjerne el når det kommer biler som er bra nok. Men med dagens rekkevidde og full last, så går nok ikke det, sier Waage.
Bilen han testet hadde en oppgitt rekkevidde på 170 km, men Waage kom stort sett bare halvparten så langt.
– Det blir for snaut. Det har kommet bedre modeller siden den gang, men jeg tør fortsatt ikke basere meg bare på el. Men bortsett fra rekkevidden ser jeg bare fordeler: Jeg sparte drivstoff, bompenger og tid, fordi jeg kunne kjøre i kollektivfeltet, sier Waage.
Akershus-bilister kjører stadig renere
Har aldri vært på verksted
Elektriske varebiler er allerede konkurransedyktige på pris når man regner inn reduserte drivstoffkostnader. Bedriftene i undersøkelsen oppgir derfor praktiske fordeler som kjøring i kollektivfelt og prioritert parkering som like viktige drivkrefter for å kjøpe elbil.
Ødegården i Beet Kantiner trekker fram en tredje grunn:
– Nå har disse bilene rulla 50-55.000 kilometer hver, og de har aldri vært på verksted. Vi har ikke skifta så mye som ei lyspære! Ikke ett avvik. I tillegg bor flere av oss utenfor bomringen, så dette har vært en lykke for oss, økonomisk sett, sier Ødegården.
Erland Ødegården angrer ikke et sekund på at han kvittet seg med alle dieselbilene. Nå misjonerer han for elvarebiler til andre næringsdrivende han kjenner.
Men sparket i rumpa kom da bedriften ble miljøfyrtårn i 2014.
– Vi ble mer bevisste på drivstofforbruket vårt, som også var en stor utgift for oss. Nå sparer vi penger samtidig som det har gitt oss et pr-messig løft. Folk legger merke til bilene våre på gata, og det er i tillegg viktig i offentlige anbud, sier Ødegårdens businesspartner Kjell-Ivar Gudbrandsen.
For tiden er lading det eneste problemet for ham.
– Vi har behov for å frakte folk og trenger mer enn to seter. Nå har kommunen fjernet ladeplasser i sentrum for oss uten grønne skilt, og det gjør hverdagen vår vanskeligere.
Oslofolk bygger elbilladere i rekordfart
For andre i bransjen er nok kjørelengde den store bøygen, tror Gudbrandsen.
– Få biler går langt nok, og når bilen i tillegg skal fylles opp med utstyr går den enda kortere. Men jeg tror at dette kommer. Vår leverandør Asko har allerede bestilt en stor lastebil på el, så hvem vet hvordan verden ser ut om fem år.
40 prosent tomturer
Store godsbiler står på sin side for 6 prosent av utslippene i Oslo. Her finnes det foreløpig få elektriske alternativer.
– Men det kan finnes et potensial for bedre logistikk og mer samkjøring. Store godsbiler kjørte om lag 4,3 millioner turer i Oslo i 2016. 40 prosent av disse turene var tomturer, sier Sørensen.
De fleste informantene i studien sier i 2016-studien at det er «betydelige muligheter for å redusere antall turer til byggevarehus o.l.», men få bedrifter hadde gjort tiltak for å bedre dette.
Ti myter om elbil
