Har tappet ned vann for å slippe vårflom
Til tross for en uvanlig snørik vinter håper kommunen å unngå vårflom i Akerselva. Andre Oslo-elver kan være mer utsatt, og været framover vil avgjøre.
Skientusiastene har hatt en drømmevinter i Oslomarka i år. Snøen har lavet ned, og temperaturene har vært stabilt lave. Men nå skal alt vekk. Snøsmeltingen er ventet å pågå helt fram til begynnelsen av juni.
– Snømengden var mer uvanlig for en måned siden. Nå er det omtrent 30-40 prosent mer snø enn normalt. Det er håndterbart, sier Petter Morstad, som er funksjonsleder i Vann- og avløpsetaten.
Allerede i februar begynte kommunen å tappe ned vannene i Oslomarka for å forberede seg på større vannmengder.
Vi balanserer på en egg hele tiden fordi vannforsyning er viktig, men vi må også unngå flom.
Petter Morstad
– Vi har tappa ned såpass mye at det skal gå bra. Dessuten sjekker vi magasinfylling, prognoser og kjører modeller daglig. Vi har åtte punkter i marka hvor vi måler snødybde og veier snøen for å finne vanninnholdet, så vi har god koll på volumet av snøen, sier Morstad.
Allerede i februar begynte vi å tappe ned Maridalsvassdraget for å være klare til snømeltinga, forteller Petter Morstad i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
Håper på varme netter
Likevel blir været viktig i ukene som kommer. – Hvis det blir kaldt framover og deretter varmt, kan alt smelte samtidig, og det er ikke gunstig, sier Morstad. Helst ønsker han seg normalt milde vårtemperaturer, slik at snøen smelter litt etter litt.
– Nordmarka ligger ca 150-700 meter over havet. Det beste er om de nedre delene smelter først. Mildt vær hvor det også er varmt om natta vil være gunstig. Det verste ville være store mengder regn i slutten av smeltinga, når vannmagasinene er fylt opp igjen, sier Morstad.
Hva er egentlig forskjellen på vær og klima?
April er vanligvis tørr
90 prosent av Oslos drikkevannsforsyning kommer fra Maridalsvassdraget i Nordmarka. Derfor gjøres det hele tiden en avveining mellom å ha rikelig med drikkevann og å tappe ned vannet for å unngå vårflom.
– Vi balanserer på en egg hele tiden fordi vannforsyning er viktig, men vi må også unngå vårflom. Vi har et mål om 100 prosent fylling etter snøsmeltingen, men vi må også ta høyde for at det kan komme mer regn enn vanlig. Basert på 100 år med værstatistikk tror vi ikke at det blir noen storflom i år, men det kan trolig bli høy vannføring, sier Morstad.
Han legger til at høstflommer er det typiske i Oslo-området, mens vårflom oppstår sjeldnere. April og februar er statistisk sett de tørreste månedene i året på målestasjonen på Blindern, noe som er bakgrunnen for at kommunen tør å ha fulle magasiner.
Andre elver mer utsatt for vårflom
Selv om det meste av smeltevannet kan reguleres med demninger, er det noen usikkerhetsmomenter også i Oslo.
– For eksempel ligger mye av nedbørsfeltet til Alna bynært og bare en liten del av feltet er regulerbart. Her kan snøsmelting og regn gi problemer. Dette gjelder også Ljanselva og Lysakerelva. Elvåga i er tappet ned en del, noe som minsker faren for flom i dette vassdraget. Den ukjente faktoren er regn i perioden framover, sier Morstad.
Han venter at snøsmeltinga vil holde på til begynnelsen av juni.
Alna, Ljanselva og Lysakerelva er mer sårbare for kombinasjonen rask snøsmelting og regn.
Rens bekkerister og sandfang!
Vårforberedelsene er også i gang nede i byen:
– Nå renser vi alt av bekkerister for å få bort grus, søppel og nedfall fra trær. Det er viktig at alle som eier et sandfang – og det er både offentlige og private eiere – fjerner alt av sand og grus nå, så dette ikke kommer inn i rørsystemet. Det er spesielt viktig å rense rister før store nedbørsmengder så vi unngår overvannsproblemer og forurensing.
Morstad forteller at det er stor forskjell i nedbørsmengde i marka og i byen:
– Det kommer rundt 50 prosent mer nedbør på Bjørnholt enn på Blindern gjennom året. Mens årsgjennomsnittet på Blindern er 763 mm, er det 1138 mm på Bjørnholt midt i Nordmarka. Snødybde måles på Bjørnholt i Nordmarka, og på Brunkollen i Bærum måler NVE vannmengden i snøen, sier Morstad.
Blomsterbed på taket kan sikre huset ditt mot vann i kjelleren
Fuktigere framtid i Oslo
Klimaendringene vil gi Oslo mer nedbør i framtiden. Kan skifolket håpe på at noe av denne nedbøren kommer i form av mer snø?
Linn Marie Heimberg, rådgiver i Klimaetaten
– Nei, vi venter at den gjennomsnittlige årstemperaturen vil øke. Om vi ser 60 år fram i tid, venter vi en temperaturøkning på om lag 4 grader, noe som gir 2-4 måneder kortere snøsesong enn i dag. Vi vil også få færre dager med svært lav temperatur, sier Linn Marie Heimberg, som jobber med klimatilpasning i Klimaetaten.
For perioden 2071-2100 ventes det at den gjennomsnittlige årsnedbøren vil øke med 15 prosent, sammenlignet med perioden 1971-2000. Den største økningen vil være på vinter og vår.
Les mer: Klimaprofil for Oslo og Akershus
– Endringene vil føre til færre snøsmelteflommer om våren, men det vil bli både hyppigere og mer intense episoder med kraftig nedbør, sier Heimberg.
Vårstemning ved Frysja.
NVE har gitt Oslo kommune beskjed om å øke kapasiteten i sine demninger med 20 prosent, men for drikkevannsproduksjonen blir ikke forskjellene nødvendigvis så store, sier Morstad i Vann- og avløpsetaten.
– Det er ventet mer nedbør, men høyere temperaturer vil også gi mer fordamping, forklarer han.
