Klimaundersøkelsen 2018: «Alle» elsker kollektivtrafikken
86 prosent ønsker økt satsing på kollektivtrafikk for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Oslofolk vil dessuten legge mer tilrette for sykling og gange – også når det går på bekostning av bilen.
Det viser Klimaundersøkelsen for 2018, som Klimaetaten har fått gjennomført. Kollektivtransport er den mest brukte transportmåten i Oslo og 73 prosent svarer at kollektivtilbudet dekker deres daglige behov i ganske eller svært stor grad.
Mens befolkningen i Oslo-området har økt med 20 prosent siden 2007, har antall kollektivreisende økt med 60 prosent i Oslo og 80 prosent i Akershus, viser tall fra Ruter.
På spørsmål om hvilke klimatiltak oslofolk selv kunne tenke seg å gjennomføre, skårer også kollektivreiser høyt. 41 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene svarer at det er sannsynlig at de vil reise oftere kollektivt til jobben de neste to årene.
Med metro til Met´en – her kan det komme nye T-banestasjoner
Folk vil prioritere sykkel og gange
Etter kollektiv er gange den vanligste transportmåten i Oslo. Hele 75 prosent av de spurte i klimaundersøkelsen etterlyser bedre tilrettelegging for gående, og 68 prosent for syklister.
Etter en vinter med mye debatt om både bompenger, parkering og sykkelstier er vi glade for å se at så mange støtter Oslos klimamål og de tiltakene kommunen innfører.
Heidi Sørensen
53 prosent mener at fremkommelighet for sykkel og gående bør prioriteres foran bilister, mens 21 prosent er imot.
Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten
– Vi må ikke glemme fotgjengerne. De har ingen organisasjon og roper kanskje ikke så høyt, men å gå er tross alt den nest mest brukte transportmåten i Oslo, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.
Når det kommer til å fjerne parkeringsplasser i utvalgte traseer for å bedre framkommelighet og sikkerhet for syklistene, er folk delte i sine meninger: 37 prosent er enige og 40 prosent er uenige i dette tiltaket.
Beintøffe førsteklassinger
Sterk støtte til klimaarbeidet
Det er bred oppslutning blant Oslo-folk om arbeidet med å nå byens klimamål: 3 av 4 innbyggere støtter Oslos ambisiøse klimamål. Det er samme resultat som i 2017. 63 prosent svarer at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre Oslo til en bedre by å bo i.
52 prosent av de spurte mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, og 53 prosent mener at trafikken inn til Oslo bør reguleres etter hvor mye den forurenser byen (hhv 31 og 25 prosent imot).
– Dette er den tause majoriteten. Det store flertallet skriver sjelden med store bokstaver i kommentarfeltet, men gjennom slike undersøkelser får de også sagt sin mening. Klimaundersøkelsen viser at de fleste støtter klimatiltakene i Oslo, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.
Det er også bred støtte til flere bilfrie gater: 50 prosent er positive, mens 27 prosent er imot. De spurte er også positive til at alle nye personbiler skal ha nullutslippsteknologi i 2020 (48 prosent er positive, 28 prosent er kritiske).
– Etter en vinter med mye debatt om både bompenger, parkering og sykkelstier er vi glade for å se at så mange støtter Oslos klimamål og de tiltakene kommunen innfører, sier Sørensen.
Klimaundersøkelsen gir imidlertid klar beskjed om at folk ønsker seg bedre vintervedlikehold: 78 prosent svarer at forholdene for gående ikke er gode nok om vinteren. 56 prosent ønsker seg bedre forhold for syklende.
Her brukes bompengene
Store aldersforskjeller
Klimaundersøkelse avdekker imidlertid store forskjeller i unge og eldre innbyggeres holdninger til klimatiltak. Aller størst støtte er det i aldersgruppen 30-44 år.
Tabell: Både i Oslo og Akershus er folk spurt om hvilke miljøtiltak det er sannsynlig at de vil gjennomføre de neste to årene (svarene i prosent).
Mens 58 prosent i aldersgruppen 30-44 år ønsker flere bilfrie gater, ønsker bare 39 prosent i gruppen 45-59 år det samme (totalt 49 prosent). På spørsmålet om trafikkbelastningen i Oslo er for stor, svarer 70 prosent i gruppen 30-44 år ja, mens 52 prosent i gruppen 60+ svarer det samme.
Også oppslutningen om klimamålene er klart høyere blant unge. 83 prosent av de spurte under 30 år mener Oslos klimamål er ganske eller svært viktig, mens 71 prosent i gruppen over 60 år svarer det samme. Det er også markante forskjeller mellom kvinner og menn i dette spørsmålet: 80 prosent av kvinnene mener at klimamålet er ganske eller svært viktig, blant menn er andelen 69 prosent.
Åtte tips for en mer klimavennlig hverdag
– Gjennom hele undersøkelsen ser vi at unge voksne er mer positive til klimatiltak enn de over 45 år. Kvinner er også gjennomgående mer positive enn menn, sier Sørensen.
Folk under 44 år mest positive
Aldersforskjellene vises også i synet på bompenger. Totalt mener 53 prosent at trafikken inn til Oslo bør reguleres etter hvor mye den forurenser byen (25 prosent er imot). 45 prosent mener at «Miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel for å redusere forurensingen og biltrafikken inn til Oslo».
På begge spørsmålene er det store forskjeller mellom hvordan aldersgruppene svarer. Andelen positive respondenter varierer med hhv 9 og 10 prosentpoeng mellom gruppene 30-44 år og 45-59 år
– Det er interessant å se at støtten til klimatiltak er størst i gruppen 30-44 år, da det ofte er småbarnsforeldrene som trekkes fram i debatten om bompenger og bilfrie gater, sier Sørensen.
Svak tendens til polarisering
Selv om befolkningen gjennomgående er positive til Oslos klimapolitikk, ser Klimaetaten en svak tendens til polarisering sammenliknet med undersøkelsen fra 2017.
Selv om omtrent like mange som i fjor mener at miljødifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel, har noen flere gått fra å være usikre til å bli negative (fra 32 prosent i fjor til 35 prosent i år). På spørsmålet om fjerning av parkeringsplasser til fordel for syklende, har motstanden økt fra 35 til 40 prosent.
68 prosent av de spurte i Oslo mener det bør legges bedre tilrette for syklister i byen.
– Mange av endringene er for små til å være statistisk signifikante, men vi ser en svak tendens som vi tar på alvor. Vi vil følge nøye med neste år for å se om dette er en trend. Det er viktig for oss å gjøre det enklere for folk å velge klimavennlig i hverdagen, sier Sørensen.
Plastproblemet engasjerer
Undersøkelsen spør også hvilke klimatiltak folk selv kan tenke seg å gjennomføre de neste to årene. Øverst på listen kommer å redusere matsvinn og plastforbruk.
77 prosent av de spurte i Oslo vil redusere plastforbruket sitt og 78 prosent vil gjøre en innsats for å redusere matsvinn. Tallene er enda høyere for Akershus. Undersøkelsen ble gjort før NRKs populære serie «Planet Plast» ble sendt på TV.
Takk for at du vil plukke plast!
Svært mange har også ambisjon om å gå mer de neste to årene, samt å redusere det generelle forbruket sitt.
– Dette er fornuftige tiltak som er nokså enkle å gjennomføre. Vi kaster langt mer både mat og plast enn for bare noen få tiår siden, ogjeg tror dette er en dårlig samvittighet som mange av oss kjenner litt på, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.
