Nå kommer de utslippsfrie byggeplassene

Bakken vibrerer og en intens dur fyller lufta mellom bygårdene i Nordre gate på Grünerløkka. Spuntemaskinen er i ferd med å plante enda en spuntnål dypt ned i bakken. Denne maskinen går på biodiesel, akkurat som de andre motordrevne maskinene og kjøretøyene på byggeplassen. De 38 leilighetene som skal komme her bygges altså fossilfritt. Det innebærer større utgifter til drivstoff, men det er det verdt, mener prosjektleder Carl-Jørgen Blakstad i Veidekke Entreprenør:

– Ekstrakostnaden deles mellom oss og byggherren, Aspelin Ramm, som har bestilt fossilfri bygging. Dette skal være et miljøprosjekt fra start til slutt. Veidekke ønsker å være ledende på klimavennlige byggeplasser, så det er viktig for oss å sanke erfaringer.

Også rivingen av den gamle bygningsmassen på tomta foregikk fossilfritt. Den nye bygården bygges i massivtre og skal få oppvarming fra geobrønner. Både på taket og på bakken kommer det grøntarealer for overvannshåndtering.

This housing project in Nordre gate is one of a number of fossil-free construction sites currently operating in Oslo

When the project is completed in the autumn of 2019, the timber building will have a green (living) roof and will be heated using 300-metre-deep geothermal wells (Illustration: Allianse Arkitekter).

Byggherrene avgjør tempoet 

Arbeidet med å få ned utslippene til luft skjer både på private og kommunale byggeplasser i Oslo. Fossilfrie byggeplasser er et steg på veien til en helt utslippsfri byggeprosess, og neste steg kan tas fortere enn mange tror. Det kommer fram i en rapport DNV GL har utarbeidet for Klimaetaten.

Vi ønsker å ta vårt ansvar for å redusere klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen.

Ole Henrik Ystehede, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Rapporten skisserer to scenarioer for utslippsreduksjon fra Oslos byggeplasser. I det ene kan nesten alle utslipp være kuttet i 2025. Det forutsetter at byggherrene, både private og offentlige, krever at entreprenørene bruker nullutslippsteknologi. For at dette skal ha effekt på byggeplassene i 2025 må kravet komme i utlysninger av kontrakter fra 2021. Samtidig forutsetter det at både store og små anleggsmaskiner blir elektriske, drevet enten av batterier eller hydrogen.

Et krav om utslippsfrie byggeplasser i Oslo kan bidra til å sette fart i den teknologiske utviklingen. Skal utslippene være fjernet allerede i 2025 trengs det også drahjelp fra utlandet – at internasjonal etterspørsel sørger for økende utvalg og synkende kostnader for nullutslippsmaskiner.

I det andre scenarioet må vi vente til 2030 før utslippene er nesten helt borte fra Oslos byggeplasser. Der tar DNV GL høyde for at bransjen bruker lenger tid på skiftet til nullutslippsteknologi, spesielt når det gjelder større anleggsmaskiner. De første modellene uten forbrenningsmotor er nå på vei ut i markedet, med norsk drahjelp.

Smart by

Ser du hvorfor skolen til disse elevene skiller seg ut?

Kommunens egne byggeplasser er viktige

Byggeplasser står for omtrent en femdel av klimagassutslippene i Oslo (2015-tall fra SSB). I tillegg skaper dieselmotorer og –aggregater lokal luftforurensing. De fleste steder kan oppvarming og tørking i byggeperioden gjøres med miljøvennlige energikilder, som fjernvarme, bergvarme eller elektrisitet.

Oslo kommune er selv en stor aktør på byggemarkedet og kan framskynde utviklingen.  De neste to årene skal kommunen investere 30 milliarder kroner i bygninger, veier, samt vann- og avløpsledninger.

Siden 2017 har det vært et krav at kommunens egne byggeprosjekter skal være fossilfrie, og at man skal koble seg på fjernvarmenettet allerede under byggingen der det er mulig. Ny anskaffelsesstrategi fra oktober i fjor sier at maskinene som brukes skal ha nullutslippsteknologi, så langt det er mulig.

Les mer: Her bygger Oslo kommune

Bransjen ønsker slike krav velkommen, såfremt at de får tid til å finne de tekniske løsningene. Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har selv bedt om at det kreves helt utslippsfrie anleggsplasser når det skal graves nye tunneler til T-bane og tog gjennom Oslo, og at dette kravet signaliseres flere år før kontraktene skal utlyses.

Ole Henrik Ystehede (Foto: Svandhild Blakstad/Byggeindustrien)

– Vi ønsker å ta vårt ansvar for å redusere klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen, sier direktør Ole Henrik Ystehede i Oslo/Akershus/Østfold-avdelingen av EBA. – Får vi vite tidlig nok at det blir ambisiøse klimakrav kan vi drive innovasjon gjennom å etterspørre utslippsfrie løsninger blant maskinprodusenter, utstyrsleverandører og entreprenører.

Smart by

Nye Jordal Amfi bygges på slakteavfall

Bransjen tilpasser seg

Nordseter skole på Nordstrand er et av flere ti-talls steder kommunen bygger fossilfritt akkurat nå. Når den gamle skolebygningen er ferdig rehabilitert vil den kombinerte barne- og ungdomsskolen bli en av Oslos største, med 1200 elever.

Også her er det biodiesel som driver de fleste maskinene, mens noen går på strøm. Geobrønner, som skal bidra til oppvarmingen av det ferdige bygget, skal også brukes til oppvarming og tørking under byggingen. Skolen vil bli et såkalt «nesten nullenergibygg» – et passivhus som produserer egen energi, med solceller i vegger og tak.

Nettopp det at byggherren stiller miljøkrav får leverandørene til å  strekke seg, og kan øke tempoet i det grønne skiftet, bekrefter prosjektleder Eivind Olsen i Undervisningsbygg:

– Et eksempel er liften som de bruker når de monterer fasaden, hvor elektrisk lift ikke fungerte optimalt. Leverandøren ønsket å benytte diesel-lift, og ba om unntak for kravet om fossilfri byggeplass. Men etter at vi sjekket hos konkurrerende utleiefirmaer, kunne plutselig firmaet vi hadde inne også stille med lift som gikk på biodiesel.

Geothermal wells were drilled before rehabilitation work started on this old school building at Nordseter. Heat from the wells will be used both during construction and once the building is completed (Photo: Svein Ulheim).

Nordseter School will generate its own energy with solar cells on the walls and the roof.

Tilbake i Nordre gate på Grünerløkka er også prosjektleder Carl-Jørgen Blakstad i Veidekke Entreprenør enig i at bransjen vil klare å tilpasse seg de kravene som stilles. Han er likevel spent på kostnadsutsviklingen.

– En del av utstyret går allerede på strøm, og det blir sikkert mulig å få til resten. Så får vi se om det fører til at prosjektene blir dyrere eller ikke. I tillegg blir det viktig med nok kapasitet på strømnettet til byggeplassene.

Les mer: Slik legger Hafslund til rette for strøm til bygge- og anleggsplasser