De jubler over at matavfallet ditt havner her
Innholdet i de grønne posene du kaster blir til både biogass til bussene og gjødsel på jordene. På Bogstad gård gir det bedre avlinger.
– Det er fjerde året jeg er her. Enten var lukta verre før, eller så har jeg blitt herda, sier Lars Steinar Sundby.
Han har ansvaret for gjødslinga på Bogstad gård i Sørkedalen i Oslo. I gjødseltankene har han ikke møkk, men matavfall fra Oslos innbyggere! Gjødsla kommer fra biogassanlegget på Nes på Romerike, og er restene fra prosessen hvor matavfall fra de grønne posene har blitt til biogass.
Det er supert at dette avfallet blir brukt til noe, at det fungerer og at det erstatter kunstgjødsel.
Lars Olav Sundby
– Vi er godt fornøyde og avlinga blir god. Vi tar prøver av gjødsla og de viser at folk er flinke til å sortere riktig. Jo bedre sortering, jo bedre blir produktet vi får, sier Inge Grepstad Kristoffersen, seksjonsleder for øyer og kulturlandskap i Bymiljøetaten.
Erstatter kunstgjødsel
Det er hans etat som driver Bogstad Gård på vegne av eieren Oslo kommune. Denne varme vårdagen er Lars Steinar Sundby og sønnen Lars Olav leid inn for å gjødsle jordene med sine spesialmaskiner.
Matavfallet ender som tynne stråler med gjødsel på jordene.
Gjødselen ledes fra tanken gjennom en slange til sprederen på traktoren.
Da Bogstadvannet var i ferd med å gro igjen, måtte man grave opp elvedeltaet for å åpne robanen igjen. Alle massene skal brukes på nytt: Sanda skal legges ut på badeplassen, mens de næringsrike massene skal brukes til jorda på gården.
Bak på traktoren er en vifte av slanger som sprer en tynn, brun blanding jevnt langs jorden. Lukta er minimal om man er vant til kumøkk, og gjødslet trekker raskt ned selv i soltørket jord.
– Nok gjødsel er alltid et problem i økologisk produksjon. Det finnes økologisk gjødsel laget av hønsemøkk, men det er dyrt. Næringsinnholdet i denne gjødsla er nært kunstgjødsel og det er mer nitrogen enn i kumøkk. Jeg har bare positive erfaringer, sier Lars Steinar Sundby.
– Det er supert at dette avfallet blir brukt til noe, at det fungerer og at det erstatter kunstgjødsel, sier sønnen Lars Olav i styrhuset.
Fra mat til buss til åker
– Dette viser hvor bra det er å kildesortere. Nå kan man kjøre buss som går på biogass opp til Bogstad og se gjødsla bli brukt på åkrene for å dyrke ny mat. Kretsløpet er slutta, sier Kristoffersen i Bymiljøetaten.
Lars Olav Sundby kjørte gjødselssprederen på Bogstad denne dagen.
Han bruker 450 m3 gjødsel på 150 dekar jord på Bogstad, men potensialet er større dersom man kunne fraktet all gjødsla fra Nes til Bogstad i gjennom året og lagret det i en tank på gården.
– Neste år er Oslo Europeisk Miljøhovedstad. Da vil jeg ha en gjødseltank her, så vi kan gjødsle hele gården med biogjødsel og vise besøkende hvor gode Oslo er på å utnytte avfallet!
Se hva som skjer med den grønne posen din!
Kutter rundballplast og tankvogner
For å dekke 150 dekar på Bogstad, bruker Sundby 450 m3 med biogjødsel. Men hjemme på gården på Jessheim har han 5000 m3 i tankene.
Der har han også byttet ut rundballer med plansilo for å kutte plastavfall. Tankvogner er erstattet med slanger og gjødsla pumpes fra tankene ut til sprederen bakpå traktoren.
– Tankvognene er store og tunge og pakker jorda. Vi sprer med slanger hjemme også og kjører med dobbelthjul på traktoren for å spre vekta, sier far Sundby.
– Det handler også om tid. Før måtte man ta hundrevis av vendinger for å fylle tankvogna og gjødslinga kunne ta uker, sier sønnen bak rattet.
Les mer: Kildesortering i Oslo
Verden mangler fosfor
Produksjon, transport og bruk av kunstgjødsel medfører utslipp av både CO2 og lystgass (N2O), som har 296 ganger større klimaeffekt enn CO2. Gjødsel inneholder også mye fosfor, som bidrar til overgjødsling av sjøer og havområder, men som verden samtidig står i fare for å gå tom for.
– Denne gjødsla inneholder mye fosfor, som er en mangelvare i verden. Nå beholder vi det i kretsløpet, sier Kristoffersen.
Økt etterspørsel etter produkter fra matavfall
– Energigjenvinningsetaten lager også andre jordprodukter, og de er bedre enn kompost for de har mer organiske materialer, sier Sundby.
Men blir det kommersielt levedyktig?
– Det er i alle fall etterspørsel nå. I Danmark har dette vært stort i 20-30 år, men også de har støtteordninger. Alt avhenger av prisen på kunstgjødsel, som i dag er 2-3 kroner per kilo. Det er det man måler det mot, sier Sundby.
– I tillegg er det tidsbesparende med kunstgjødsel, det må vi bare innrømme, sier Kristoffersen.
Bonde Lars Steinar Sundby og Inge Grepstad Kristoffersen fra Bymiljøetaten.
Folk har blitt flinkere til å sortere matavfall
Tone Samuelsen, prosjektleder i Energigjenvinningsetaten, forteller at etterspørselen øker både for biogass og biogjødsel.
– Det kommer flere kjøretøy som benytter gass nå, også innen tungtransport. Også etterspørselen etter biogjødsel, både flytende og fast, øker. Vi har faste mottakere og nye kommer til hvert år.
Samuelsen sier at tilbakemeldingene fra kundene er positive.
– Landbruksrådgivningen Øst har hatt forsøksfelt hvert år og ser gode resultater. Flytende biogjødsel er veldig populært i økologisk landbruk, da disse har få alternativer.
– Er folk generelt flinke til å sortere matavfall?
– Ja, og flinkere blir de! Tidligere kom det inn både stekepanner og tekstiler med matavfallet, men nå er det sjelden vi får inn det.
Byfolk med åker på taket
