Her er Oslos første «plastkriger»
Som Europas neste miljøhovedstad har Oslo tatt grep i kampen mot plastforsøpling. Anja Stokkan er kommunens første plastkriger, og hun stiller skarpskodd til kampen mot Q-tips, sigarettsneiper og folks inngrodde vaner.
– Det meste av det marine avfallet ligger på bunnen, og bunnen i Oslofjorden er dekket med plast og avfall. Dykkere rapporterer om enorme mengder plast som ligger rett her ute.
Anja Stokkan står på stranden og peker utover den stille fjorden. I den ene hånden har hun plukket med seg Q-tips, plastkorker, fargerike plastbiter og en liten pose. Vannet har skylt opp rusk og rask som ligger i en lang stripe bortover sanden. Ved nærmere øyesyn ligger det mange plastprodukter mellom tang og tare.
Plastkoordinator Anja Stokkan vil jobbe strategisk for å redusere unødvendig bruk av plast i Oslo.
I indre Oslofjord har stykker av stiv plast blitt til mindre fragmenter. Det meste av plasten ligger imidlertid på havbunnen.
– Ambisjonen er at kommunen skal fase ut bruk av unødvendig engangsplast i løpet av 2019 som første by i verden, uttalte byrådsleder Raymond Johansen i mai.
En uttalelse som forplikter – og nå er jobben i gang. Stokkan er ansatt som Oslos første plastkoordinator i Bymiljøetaten. Hun har vært på jobb et par uker allerede og forstår behovet for strategisk satsning mot forsøpling.
Fokus på havet
– Plast er en super oppfinnelse. Det er billig å produsere og gjør at vi kan ta vare på maten vår og produktene våre slik at vi unngår for eksempel matsvinn. Plast gjør at klærne våre varer lenger, og i miljøregnestykket handlenett versus plastpose, kommer plastposen bedre ut. Det er viktig å forstå. Så å totalforby plast er ingen tjent med. Problemet er forsøplingen og omfanget av plasten. Vi har omfavnet dette produktet og først nå ser vi konsekvensene av misbruket vårt, sier Stokkan.
Å totalforby plast er ingen tjent med. Problemet er forsøplingen og omfanget av plasten.
Anja Stokkan
Strendene bærer preg av en lang varm sommer hvor mange har nytt livet og middagen i det fri. Engangsservise, sneiper og korker flyter. Stokkan vil skru igjen krana på land for å bevare fjorden.
– Havet er verdens livsgrunnlag og ødelegger vi sjøen ødelegger vi sakte men sikkert hele økosystemet. Derfor er det viktig for meg å spre kunnskap om hvor viktig havet er for oss.
Takk for at du vil plukke plast!
Hjelp fra næringslivet
Med akademisk utdannelse som samfunnsviter, arbeidserfaring fra bistandsbransjen, fem år som menneskerettighetsrådgiver i ulike organisasjoner og to års erfaring som rådgiver i Renovasjonsetaten, har Stokkan både motivasjonen og kompetansen som trengs for å rydde opp i plastbruken i kommunenes egne etater og resten av Oslo. Men hun skal ikke gjøre det alene. Planen er å få god drahjelp både av deg og meg, kommunens virksomheter og ikke minst, næringslivet for å nå målene.
– Jeg kommer til å jobbe for å redusere unødvendig plastforbruk i Oslo kommune. Vi skal jobbe med å forhindre marin forsøpling og rydde opp i fjorden. Fokuset blir indre Oslofjord, forteller Stokkan engasjert.
Hun jobber også frivillig som strandryddekoordinator i Nordic Ocean Watch, og vet godt hva som går igjen.
Gjengangerne er isopor, Q-tips, sneiper, korker og engangskopper.
– Q-tips og andre sanitærprodukter ser vi mye av i havet og strendene. Folk spyler det ned i toalettet og så ender det opp her via avløpssystemet. Ser vi på plasten som flyter rundt i byen, er det også lett å forstå at Oslo er en by i utvikling. Mye av avfallet kommer fra industri og byggebransjen. Isopor, plaststrips og annet byggmateriell er et voksende problem.
Derfor er det ikke bare opprydning som skal til. Oslos plastkoordinator vil ha en dialog med mange ulike aktører i månedene som kommer.
Kollektiv innsats
– Politikerne er spesielt interesserte i å redusere forbruket internt i kommunen, og jeg vil samarbeide med sykehus, skoler, barnehager og andre aktører i Oslo for å få disse med på dette. Vi må alle ta kollektivt grep og mye av jobben min blir å sette fokus på holdningsskapende arbeid blant innbyggere, næringslivet og kommunen som alle er med på å forsøple, forteller Stokkan.
I kampen mot engangsplast kan vi starte i det små. Alle kan bidra, selv om man verken heter IKEA eller Norgesgruppen;
Det er masse plast i både sneiper og snus
Anja Stokkan
– Kildesorter avfallet ditt. Ikke kast Q-tips eller noe annet for den saks skyld i toalettet. Ta med deg egen kopp når du vet du skal kjøpe take-away kaffe, vurder om du virkelig trenger det sugerøret eller engangserviset du blir tilbudt. Ikke spytt ut snusen eller kast sneipen på bakken. Det er masse plast i både sneiper og snus, det virker som det er mange som ikke er klar over, sier Stokkan som også anbefaler alle å plukke opp avfall når vi ser det.
For å holde strendene rene er det viktig med tilstrekkelig antall søppelbøtter og at de tømmes ofte. Bygdøy Sjøbad har i alle fall fasilitetene på plass.
Langsiktig plan
Med Stokkans hjelp vil Oslo kommune også gå gjennom egne innkjøp for å fase ut unødvendig engangsplast i egne virksomheter. Samtidig inviterer de næringslivet og innbyggere til en plastdugnad. En ambisiøs plan, men kommunes nyansatte plastkoordinator lar seg ikke stresse.
Ploggerne i parken
– Jeg vil bruke litt tid på å kartlegge, legge gode planer og snakke med mange ulike aktører. Engasjementet mitt er ut 2019, men jeg har fått signaler på at man ønsker å tenke langsiktig og at arbeidet nok vil fortsette utover dette. Jeg synes det hadde vært veldig synd hvis kommunen ikke tar arbeidet videre, for dette er et område med kjempestort behov for tiltak og oppmerksomhet, sier Stokkan.
Det er et stort problem at sjøfugl og andre dyr får i seg plast som vi slenger fra oss.
– Nå vil jeg lage en framdriftsplan, «feie for egen dør» og ta tak i de kommunale virksomhetene. Jeg vil utfordre dem på hvilke konkrete tiltak de kan gå i gang med. Det er viktig for meg å vise at jeg ikke bare skal sitte for meg selv å tenke. I tillegg vil jeg øke engasjementet rundt ryddeaksjoner og samarbeide med Hold Norge Rent, Rusken og den internasjonale strandryddedagen i september, sier byens ferske plastkoordinator. Hun legger til:
– Mitt inntrykk er at folk har lyst til å bidra og er positive til dette.
Dette kaster oslofolk oftest feil i de lilla posene
Vi kan påvirke som forbrukere
– Hva med de store næringslivsaktørene, tror du det blir utfordrende å få dem med seg?
– Jeg var tilstede under Arendalsuka og der var veldig mye fokus på det grønne skiftet og sirkulærøkonomi. Det lønner seg for dagens bedrifter å bry seg om miljøet og vise hensyn. Vi vet hvor mye forbrukermakt har å si, og folk ser positivt på bedrifter som tenker grønt, nikker Stokkan og presiserer at havet og marin forsøpling var blant temaene som fikk aller mest oppmerksomhet under Arendalsuka. Hele 21 foredrag omhandlet tematikken.
Dagens «fangst»; To minutter med strandrydding ga en pose med plast.
– Det er ingen som fornekter plastforsøpling lenger. Ikke engang i debatter med plastindustrien, selv om de nok noen ganger legger det fram på en annen måte.
