Her kan du leve miljøvennlig fra du er 1 til 100 år

Barnehager, videregående skole, studentboliger, vanlige boliger, næringslokaler, omsorgsboliger og sykehjem – Diakonhjemmet Hage skal du kunne bruke nærmest livet ut. Prosjektet blir det første i Oslo som sertifiseres etter BREEAM Communities-standarden.

– Når vi har teknologien, er det ikke noe alternativ å la være, sier prosjektleder Jon R. Solsrud.

Diakonhjemmet eier, driver og utvikler virksomheter og tjenester innenfor helse, omsorg og utdanning. På sin eiendom på Steinerud, nordvest for Majorstuen, har de i syv år arbeidet med det som skal bli Diakonhjemmet Hage.

– Vi tror at bærekraftige bygg, sammen med flotte park- og uteområder, vil gi brukerne av området gode opplevelser og følelsen av å være en del av et miljø, forteller Solsrud.

I de ambisiøse planene inngår alt fra bikuber til geovarme. Solsrud ser for seg en mest mulig bilfri bydel, noe som vil kreve ny t-banestasjon.

– Felles for hele dette store prosjektet er å se området som en helhet, framfor hvert bygg for seg. Dette er litt av filosofien bak sertifiseringssystemet BREEAM Communities, sier Solsrud.

Arbeidet med reguleringsplanen for området pågår fortsatt. Blant spørsmålene som ikke er konkludert ennå er hvilken byggehøyde som ikke går ut over viktige naturverdier og om deler av utbyggingen må vente på en eventuell utbygging av den såkalte Volvatsvingen, som vil binde Fornebubanen sammen med Ringbanen. I mellomtiden har politikerne gitt grønt lys for 124 omsorgsboliger, og den byggingen er nå i gang.

• Du kan følge arbeidet med reguleringsplanen for Diakonhjemmet Hage her.

Vil dele erfaringer

Erfaringene fra Diakonhjemmet Hage kan også være nyttig for andre næringsaktører og kommunen. I august ble Diakonhjemmet medlem av nettverket Næring for klima, som nylig passerte 100 partnerbedrifter.

– Det blir spennende å dele erfaringer i et større nettverk. Det er jo ingen vits i å sitte på hver sin tue og slite med de samme utfordringene, så her må vi samarbeide, mener Solsrud.

– Dessuten er vi med på å utvikle en del av Oslo by med bygg som skal kunne stå lenge. Da er det viktig å tenke fremover og sørge for at det vi gjør holder mål, legger han til.

 

Egenutviklet nærvarmeanlegg

Diakonhjemmet har forpliktet seg  til å følge 10 strakstiltak for grønne bygg. I samarbeid med Enova har de blant annet fått designet en teknisk løsning for et internt nærvarmeanlegg.

– På Diakonhjemmet sykehus har vi mye overskuddsvarme fra maskiner og lignende. Med det nye nærvarmeanlegget får vi utnyttet overskuddsvarmen fra sykehuset til å varme opp de nye byggene, forteller en engasjert Solsrud.

– Her har vi faktisk klart å være en spydspiss.

Det er dette som er å bygge for fremtiden

Jon Solsrud

– Det interne nærvarmeanlegget, sammen med alle de andre «grønne» tiltakene vi planlegger, vil medføre at energibruket reduseres drastisk. Det er store tall vi snakker om. Det er dette som er å bygge for fremtiden, sier Solsrud

Avfallshåndteringen på området er også en viktig brikke for områdets grønne profil.

– Det blir avfallssug fra de forskjellige byggene til en sentral renovasjonsstasjon. Det utgjør også et lite bidrag til å redusere biltrafikken ved at vi unngår søppelbiler inne på området, sier Solsrud.

Han deler gjerne erfaringene fra arbeidet med BREEAM Communities med partnerne i nettverket.

 

Bedriftene må trå til for et grønt skifte

Ingunn Lie ved sekretariatet for Næring for klima forteller at næringslivet spiller en viktig rolle i kommunens klimaarbeid.

– Hvis vi skal lykkes i å rigge Oslo for grønn vekst, er vi avhengige av godt samarbeid med alle aktørene rundt oss, sier hun.

Solsrud gleder seg til å høre om hvilke tiltak andre bedrifter gjør for å sikre bærekraftig drift.
– Jeg håper vi blir inspirert og får noen gode tips på veien, sier han.

Lie er imponert over Diakonhjemmets evne til å tenke langsiktig.
– BREEAM Communities-sertifiseringen stiller høye krav til helhetlig tankegang innen miljø og klima. At Diakonhjemmet Hage oppfyller disse, viser at de klarer å bygge for fremtidens behov, sier hun.

Nå håper hun enda flere bedrifter vil forplikte seg til å nå byens klimamål om å redusere klimagassutslippene med 36 prosent innen 2020, og med 95 prosent innen 2030.

Penger å spare

– Næringer som transport, bygg og anlegg har stort miljømessig fotavtrykk i Oslo, og mange av disse er allerede med i nettverket og gjør mye bra. Vi skulle gjerne hatt med oss flere mindre virksomheter – særlig fra varehandelen, sier Lie og understreker at nettverket ikke bare er for de store bedriftene.

Vi skulle gjerne hatt med oss flere mindre virksomheter

Ingunn Lie

– Alle kan gjøre noe, sier hun og forteller videre at mange også oppdager at tiltak for å redusere energiforbruk, betaler seg selv gjennom sparte energikostnader.

– Ikea sparte for eksempel 3 millioner pund på energiprogrammet «IKEA goes renewable» bare i Storbritannia. Lie råder bedrifter til å kontakte Stiftelsen Miljøfyrtårn for å få hjelp til å komme i gang.

Solsrud er ikke i tvil om at arbeidet lønner seg.
– Vi står midt i en kjempeendring og et grønt skifte. Det vil vi være en del av, avslutter Solsrud.