Tonnevis med klær kastes hver dag. Slik får de nytt liv.
På Fretex’ anlegg i Oslo kommer det hver dag inn 25 tonn med brukte klær. Det beste for miljøet er at klærne brukes lenger eller sys om til nye plagg.
– Mye kommer med prislappen på. Dette er et tegn på overflod og at det produseres altfor mye, sier Arnt-Willy Hjelle i Fretex.
– Jeg hadde besøk av en kleskjede her forleden, og de ble slått i bakken av å se aktiviteten i sorteringsanlegget. Det er vanskelig å se for seg mengdene på båndene! Her sorteres det som kan selges i butikkene og det som skal gjenvinnes. Det er både artig og skremmende, sier Hjelle, som er leder for salg og marked i Fretex.
Arnt Willy Hjelle, Fretex
I fjor fikk Fretex inn 18 800 tonn klær i Norge. Det er 52 tonn om dagen. Nesten halvparten kommer hit til Ole Deviks vei på Alnabru.
Tegn på overflod
– Det er enorme mengder. Det er et tegn på overflod, at vi har for god råd og at det produseres altfor mye. Det er jo grunnen til at det er slik. Mye kommer med prislappen på, eller det er brukt én gang. Det kan også være dyre merker. Vi nordmenn har et forbruk av klær som…
Hjelle tar en pause.
– Det handler både om penger og holdninger. Det er vi i voksengenerasjonen som er vokst opp med god råd og at det er lettvint å kjøpe nytt. Mitt inntrykk er at den yngre generasjon er mer bevisste på at slik kan det ikke fortsette, sier Hjelle.
Alt som legges i Fretex-boksene i Oslo og omegn sorteres her i anlegget på Alnabru.
Mange av klærne eksporteres til utlandet, særlig Øst-Europa…
…hvor folk kjøper en langt større del av klærne sine brukt, ifølge Arnt-Willy Hjelle i Fretex.
Trendy redesign
Det inntrykket deles av Ingrid Vik Lysne, som noen kjenner fra NRK-programmet Symesterskapet. Hun studerer produktdesign (i tillegg til rettsvitenskap) og brenner for redesign og gjenbruk.
– Da jeg var liten lånte jeg mormors symaskin og sydde av gamle klær og gardiner vi hadde hjemme. Jeg visste ikke at det fantes stoffbutikker engang! Etter hvert skjønte jeg at gjenbruk er bra for miljøet og at jeg kunne gjøre noe ut av det, sier Lysne.
Én produsent lager støydempende matter til biler og hvitevarer. En annen lager grønne tak av sedumplanter på tekstilmatter levert av oss.
Arnt-Willy Hjelle, Fretex
Nå holder hun kurs i redesign. Blant deltakerne er det flest barn og unge, men også eldre damer som kan å sy, men uvante med redesign. Lysne mener det er lett å lære seg å reparere og justere klær.
– Det er ikke bare idealister som kommer på kurs, men også de kuleste jentene i klassen. Inntrykket mitt er at redesign er trendy. Jeg merker også at skattene i bruktbutikkene forsvinner fortere, sier Lysne.
Ingrid Vik Lysne
Sjekk hvordan studentene omgjør gammelt turtøy til mote
#ikkenoenytt2018
Selv praktiserer hun en mild form for kjøpestopp.
– Jeg kaller det #ikkenoenytt2018, altså handler jeg bare brukte klær. Det handler om miljø for meg; å ikke bidra til produksjon av nye klær, sier Lysne.
Så enkelt kan du fornye garderoben med gjenbruk
Og nettopp dèt er essensielt, mener forbruksforsker ved SIFO, Ingun Grimstad Klepp.
– Klesmengden der er et symptom på at noe er galt. Det beste for miljøet er at den som kjøper klærne sliter dem ut. Kjøp mindre, vask klærne sjeldnere, fyll maskinen og vask på lavere temperatur, er de klokkeklare rådene fra Klepp.
Plast- og kjemikalie-versting
Klesindustrien står for store utslipp av klimagasser. I tillegg er bransjen en versting når det gjelder bruk av kjemikalier, både sprøytemidler brukt i bomullsproduksjonen, kjemikalier i produksjonen og fargestoffer. På toppen kommer energien vi bruker til å transportere, vaske og tørke klærne.
– Det viktigste er å kjøpe klær man liker – og la være å kjøpe det man er usikker på. Klærne må også være fleksible fordi kroppen endrer seg i løpet av dagen, og fra sommer til vinter. Klær som bare passer til et bryllup om våren, har for smalt bruksområde, sier forskeren.
Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp
Hun mener folk har lav kunnskap om materialer.
– Noen stoffer krever ofte og hard vask. Jo mer ull man har, jo mindre energi vil man bruke i vask. Dessuten, 60-70 prosent av tekstilproduksjon er plast. Derfor er klær en av de viktigste kildene til mikroplast. Man bør prøve å unngå syntetiske klær, men noe er vanskelig å omgå. Badetøy, allværsjakker og gummistøvler er jo viktig for oss, sier Klepp.
Solomiya og de andre ansatte på Fretex i Norge håndterer over 56 millioner brukte plagg i året.
De fleste typer antrekk, også folkedrakter, kan du finne brukt på Fretex. Men gamle politi- og militæruniformer har de ikke lov til å selge videre. Disse males opp og blir til handlenett.
Siden 2016 har Fretex tatt imot og sortert alt av tekstil, også ødelagte klær og tekstilavfall. Levér gjerne ødelagt tekstil i én pose og hele klær i en annen, er rådet.
Vanskelig å resirkulere klær
– Man trenger også 4000 liter vann for å lage én kilo tekstil! Derfor vil vi at klærne skal leve så lenge som mulig. I fjor gikk 72 prosent av det vi fikk inn til ombruk i våre eller andres butikker.
Cirka fem prosent av tekstilene er ubrukelige, fordi de for eksempel er tilgriset av olje eller maling, og går til energigjenvinning. Resten, om lag 23 prosent, er ødelagte klær som går til å lage nye produkter.
Er du klar for et kupp?
– Én produsent lager støydempende matter til biler og hvitevarer. En annen lager grønne tak av sedumplanter på tekstilmatter levert av oss. Tenk det, nå er Fretex i gartnerbransjen! En partner i Polen lager pussefiller til oljebransjen og forsterkningsmatter til byggeplasser og gruver. Det lages også mopper. Filt av brukt tekstil brukes til handlenett og lommebøker, sier Hjelle.
Han sier at klesbransjen jobber mye med å finne ut hvordan man kan lage nye klær av resirkulert tekstil.
– I dag kan man ikke bruke mer enn 30-40 prosent resirkulert tekstil, fordi fibrene blir for korte. Men dette vil komme mer og mer. Det koster rett og slett for mye ressurser å lage nytt, sier Hjelle.
Tips til en miljøvennlig garderobe
- Kjøp bare klær du liker – ikke dem du er usikker på. Velg klær du vil bruke hundrevis av ganger.
- Husk at kroppen endrer seg gjennom dagen og mellom sesongene. Kjøp fleksible klær.
- Ikke kjøp mange like klær.
- Velg klær som passer med de andre klærne dine: bygg en garderobe.
- Unngå plagg som må vaskes alene. Kjør fulle maskiner.
- Tenk på materialer: Ull skal vaskes sjelden og skånsomt, mens bomull krever hardere vask. En hettegenser i tykk tung bomull krever mye råmateriale og fyller opp maskinen. Kunststoffer er gjerne laget av plast og kan gjøre deg klam.
Kilde: Ingun Grimstad Klepp, forsker innen teknologi og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
