Slik får du mer ut av maten

Er brødet tørt? Ble det noen grønnsaker til overs fra middagen? Ingen grunn til å kaste det! Her er tips og oppskrifter for å utnytte restematen.

Tekst Martine Gulbrandsen Foto Peter Olav Hjertholm, Istock

Om du hadde lagt all maten du kaster i løpet av to uker i en boks, ville du trolig blitt overrasket. Vi kaster nemlig mer brukbar mat enn vi tror.
I følge matsvinn.no kaster nordmenn i snitt 42,6 kilo matavfall i året, som kanskje kunne vært spist. Det tilsvarer hver åttende handlepose, eller 5800 kroner. Kaster du mindre mat, sparer du både penger og miljøet.

VIDEO: Bli med barn, foreldre og besteforeldre på restematkurs hos Geitmyra matkultursenter!

Restemat = mindre matsvinn

Det virker kanskje ikke så fristende å lage mat av tørt brød og slappe grønnsaker. Men med gode tips og litt inspirasjon for hånden blir det lettere å se etter muligheter før maten eventuelt havner i den grønne posen.

Matsvinn

  • Matsvinn er å kaste mat som kunne vært spist eller brukt. Det er verken bra for lønnsomhet, miljø, klima eller av etiske årsaker.
  • FN har beregnet at matsvinn står for 8 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.
  • Som første kommune i landet har Oslo signert en avtale med Matvett om deltakelse i prosjektet KuttMatsvinn2020. Det betyr at Oslo kommune forplikter seg til å kartlegge eget matsvinn og utarbeide tiltak for å redusere det. Målet er å kutte matsvinn med 20 prosent innen 2020. Over 1700 serveringssteder, hoteller, restauranter og kantiner allerede med på avtalen.

Ti tips for å kaste mindre mat

1. Bruk handleliste og planlegg innkjøpene dine. Om du ukeshandler eller planlegger innkjøp kan du spare mye penger om du unngår spontankjøp og unødvendig matsvinn. Kjøper du mat du vet at du trenger, er sjansen større for at du spiser den opp.

2. Rydd i kjøleskapet og fryseren, så du vet hva du har. Har du kontroll på hva du har i kjøleskapet og fryseren kan det hende du husker på å spise opp maten før den blir dårlig. Én idé kan være å legge mat med kort holdbarhet på en synlig plass i kjøleskapet. Du kan også ha åpnet og uåpnet pålegg i to forskjellige kurver slik at du lettere ser hva du bør bruke opp først.

3. Oppbevar maten riktig.  Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2-4 grader og fryseren -18 grader. Visste du at tomater, agurk, bananer og avokado bør oppbevares på kjøkkenbenken? Her kan du lese mer om oppbevaring av frukt og grønt.

restemat i fryser

4. Best før, men ikke dårlig etter.  Bruk sansene. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra. Egg er for eksempel mye mer holdbare enn du tror, og en brunflekkete banan kan være helt fin inni.

5. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs. Du har kanskje hørt at du ikke bør ta vare på rester av kokt pasta og ris på grunn av giftstoffer? Dette er ikke farlig så lenge du avkjøler maten innen to timer etter at den er kokt. Sett kjelen i et vannbad i vasken, slik at den nedkjøles raskere og oppbevar deretter i en lufttett boks i kjøleskapet. Dagen etter kan du for eksempel lage wok eller stekt ris av restene.

Thomas Horne foran grønnsaksdisk i en matbutikk.
Smarte folk
Her er forfatterkokkens beste tips for å kaste mindre mat

6. Oppbevar mat du har til overs i tett emballasje i kjøleskap eller fryser. Fordel gjerne restemat i gjennomsiktige bokser, så du ser hva du har tilgjengelig. Skriv gjerne dato på emballasjen, så har du også oversikt over når maten ble laget. Fordeler du i porsjonsstørrelser blir det lettere å varme opp mat til en middag.

7. Frys brød som ikke skal spises neste dag. Brød blir ofte tørt og er dessverre noe av det vi kaster mest av i Norge. Hvis du skjærer det opp i skiver og fryser det ned får du ferskt brød hver dag i tillegg til at du kaster mindre. Er uhellet ute, er det likevel en del andre ting det tørre brødet kan brukes til. Tørt brød egner seg godt til å lage krutonger av. Det kan også bli god topping til fiskegratengen ved at det stekes i ovnen på 200 grader, og knuses til pulver eller kjøres i blender. Og har du prøvd å lage arme riddere? Perfekt å lage med litt tørre skiver.

Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger.

8. Ha «restedag» en fast dag i uka  Mandag, torsdag eller søndag? Velg den dagen som passer deg best. Har du flere ulike rester som bør spises opp, kan det være fint med reste-tapas. Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten. Matvetts brukopp-leksikon gir flere gode tips til hvordan du kan bruke opp ulike matvarer.

Geitmyra matkultursenter for barn

  • Ikke-kommersiell stiftelse som jobber for at flest mulig barn skal bli glade i mat som gjør dem godt. De har skoleundervisning, fritidskurs og åpne arrangementer for tusenvis av barn hvert år.
  • Ligger på Sagene, midt mellom øst og vest i Oslo.
  • De har tre undervisningskjøkken, høner på tunet, dyrkekasser, drivhus, varmkompost, insektshotell, lavvo, bakerovn, røykeovn, pedagogisk kjøkkenhage og stor parsell i skolehagen like ved.

9. Inviter på restemiddag  Kanskje du har rester av fisk i kjøleskapet, og en venn har rester av grønnsaker? Lag og spis en god restemiddag sammen. Både bra for miljøet, lommeboka og vennskapet.

10. Husk at mat er en verdifull ressurs som fortjener å bli brukt.  Lukt, kjenn og smak – ikke døm etter utseende. En skeiv gulrot eller en singel banan smaker like godt som en rett gulrot eller en banan på en bananklase. Og selv om det kanskje står «bruk det hvite på purren» i oppskriften, er det lurt å huske at det grønne også er fult spiselig. Det meste kan brukes!

mor og barn lager restemat

Å bruke restemat i matlagingen er effektivt for å begrense matsvinn. Spiser du opp maten din blir det automatisk mindre matsvinn. Når du skal lage restemat trenger du ikke følge noen oppskrift. Bruk det du har i kjøleskapet og vær fantasifull!

 

Oppskrifter med restemat:

Frittata

Frittata er en slags omelett, men i stedet for å legge på fyllet etter at omelettene er stekt, har man i alle godsakene med en gang så smakene blander seg godt. En fin rett for deg som har poteter til overs, eller egg som fortjener å bli spist.

frittata restemat

Frittata

Ingredienser (til 6 personer)

4 poteter
200 g spinat
1 rød paprika
½ løk
1 fedd hviløk
2 ss smør
8 egg
4 ss vann
Salt og pepper
2 ss revet ost
2 ss persille, kjørvel eller estragon

Slik gjør du:

1. Sett oven på 185 grader og smør en paiform med smør.
2. Vask og kutt poteter i terningen. Kok i en kjele med vann.
3. Vask spinaten og ha i en bolle.
4. Vask paprikaen og kutt i små terninger.
5. Knekk eggene i en bolle, ha i vann og krydre med salt og pepper. Visp godt sammen og sett til side.
6. Skrell og hakk løk og hvitløk. Surr i smør i en stekepanne til det blir blankt. Tilsett spinat og rør sammen. Tilsett potet og paprika.
7. Ha grønnsaksblandingen i paiformen og hell over eggeblandingen.
8. Dryss over revet parmesan og sett formen i ovnen i ca. 15-20 minutter. Dryss over urtene og server.

Fiskegrateng

Ble det igjen fisk etter fiskemiddagen? Og kanskje noen poteter og gulrøtter også? Da er du ikke lang unna en deilig fiskegrateng!

Ingredienser (4 porsjoner)

600 g fisk av eget ønske

4 kokte poteter
4 kokte gulrøtter
50-100 g purre
5-6 dl melk
3 ss hvetemel
3 ss smør
¼ malt muskat
Salt og pepper
Brødkrumme
Noen klatter med smør

Slik lager du brødkrumme:
Kutt opp brød i terninger, stek i oven til det er tørt. Hakk i det opp, eller kjør i en blender til det blir pulver.

Slik gjør du:

1. Sett ovnen på 225 grader. Smelt smør i en kjele og rør inn hvetemelet. Visp inn melken litt etter litt og la sausen koke opp mellom hver gang. La den bli en tykk bechamel (hvit saus). Ha i pepper og salt og la småputre i ti minutter mens du lager resten av maten.
2. Kutt fisk, poteter, gulrøtter og poteter i biter. Ha i en ildfast form og rør sausen inn i blandingen. Dryss over brødkrumme og legg på noen klatter smør.
3. Gratineres i ovnen i ca. 20 minutter. Server alene, eller med en frisk salat til.

 

Grove banansveler
banan sveler

Banansveler

Er bananene blitt for brune til at du vil spise dem som de er? Ikke kast dem, men ta vare på den søte smaken i denne oppskriften:


Ingredienser

4-5 bananer
5 egg
4 ss honning
3 ss natron eller bakepulver
7 ss kruskakli
4 dl sammalt hvete (hell i litt om gangen)
1 krm salt

Slik gjør du:
1. Mos bananene med gaffel i en bolle. Ha i egg og honning, visp sammen.
2. Ha i yoghurt, kruskakli, natron, sammalt hvete og salt.
3. La røren svelle i minimum 15 minutter.
4. Stekes i tørr teflonpanne. Server naturelle eller med prim, brunost, syltetøy, rømme eller kanel og sukker.

Kilder: matvett.no. geitmyra.no