Her hentes varmen til det nye Nasjonalmuseet

Sjøvannsinntaksrøret er sveiset sammen med den første seksjonen inne ved Aker brygge. 200 meter ute i havnebassenget åpner Martin Kubat og Sondre Johansen ventilen slik at røret fylles med vann og senkes til bunnen.

Denne vinterdagen er det både sol og vind utenfor Aker Brygge. Sammen med kollegene har den profesjonelle dykkeren Martin Kubat ryddet bunnen i havnebassenget for skrot, før de har slept til sammen 400 meter med vannrør på plass.

– Vi har renset sjøbunnen for gamle bildekk, søppel, sykler og annet skrot. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har vært med den lille båten til land for å kvitte oss med alt skrotet, sier Kubat.

Røret senkes ned på bunnen og sikres med steiner.

– Det er relativt mye bevegelse i vannet i havnebassenget, så det er  viktig at de ligger støtt, forklarer Kubat.

Vannrøret ble slept og sveiset på plass sist vinter, før det ble senket.

Sjøvannsinntaket er under kaia ved Aker Brygge. Her jobber Fredrik Beiby med forskallingen.

Thinesh Mahendralingam kobler elektrisk ledninger til motorene på sjøvannsinntaket.

Energi fra fjordbunnen

Vannet som suges opp gjennom røret ledes til en varmeveksler på land. Dette blir navet i det nye Nasjonalmuseets varme- og kjøleanlegg.

– Rørene skal frakte sjøvann som skal dekke hele Nasjonalmuseets kjøle- og varmebehov, forteller seniorrådgiver i Statsbygg, Elin Hansen.

Elin Hansen, Statsbygg. Foto: Trond A. Isaksen

– Det har vært en krevende prosess. Sjøvannsledningen strekker seg omlag 200 meter langs kaikanten på Aker Brygge, og deretter cirka 200 meter ut i fjorden, forteller Hansen.

Inntaket ligger på cirka 20 meters dybde, der sjøvannet holder relativt konstant temperatur og dermed kan benyttes både til kjøling og oppvarming.

I hovedsak er poenget at en energisentral kan styre trykket på sjøvannet i rørene. Dermed kan man manipulere temperaturen til ønsket nivå og deretter transportere energien rundt i et bygg – for å oppnå enten kjøling eller oppvarming, forklarer Hansen.

Smart by

Nå kommer de utslippsfrie byggeplassene

Nasjonalmuseet åpner i 2020

Statsbygg er godt i gang med å bygge Nye Nasjonalmuseet, på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Museet på Vestbanetomta blir Nordens største kulturbygg, ifølge Nasjonalmuseet. Det samler billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, og får et samlet areal på 54 600 kvadratmeter.

Bygget er tegnet av det tyske arkitektkontoret Kleihues+Schuwerk. Ifølge Statsbygg er 1000 personer involvert i byggingen av det nye museet, som sakte, men sikkert tar form.

Museet har en kostandsramme på 6 milliarder kroner, og bygges etter strenge miljøkrav.

Bli med en tur rundt det nye Nasjonalmuseet, slik det skal se ut når det er ferdig! Animasjon: Asplan VIAK, Illustrasjon: MIR

Hansen forklarer at Nasjonalmuseet skal oppnå passivhusnivå på 100 kWh/m²oppvarmet bruttoareal i året, basert på levert energi.

– Dette er godt under rammeverket for kulturbygg, som ligger på 165 kWh pr m² oppvarmet BRA per år, forteller hun.

Energikildene for Nasjonalmuseet er cirka  40 % elektrisitet og 60 % varmepumpe med varmeveksling mot sjøvann og fjernvarme. Fjernvarmen brukes som spisslast ved behov.

Det nye Nasjonalmuseet reiser seg bak den gamle stasjonsbygningen til Vestbanen. Foto: Klimaetaten

Reduksjon av klimagassutslipp

Museet har ambisiøse miljømål, forteller Hansen.

– Nye nasjonalmuseet er et slags forbildeprosjekt – det er med i det regionale klima- og byutviklingsprogrammet FutureBuilt.  Prosjektene der forplikter seg blant annet til reduksjonsmål på 50 % for samlede klimagassutslipp fra materialer, energi i drift og transport av byggets brukere gjennom levetiden, utdyper Hansen.

– Materialene skal være solide, eldes med verdighet og være enkle å drifte og vedlikeholde, samt bidra til å redusere påkjenningen på ytre miljø.

En stor hall med gjennomskinnelig fasade på toppen av museet vil lyse opp omgivelsene i mørket. Fasaden skulle opprinnelig vært bygget med mineralet alabast. Utfordringer med norsk vær og vind har ført til at det i stedet blir brukt et tynt lag med marmor mellom to glasslag, skriver NRK. Bilde: MIR/Statsbygg

Bygg som er med i dette programmet  skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytral arkitektur og byområder med høy kvalitet.

– Dette gjør vi gjennom å fasilitere utviklingen av minimum 50 fullskala forbildeprosjekter med minimum 50% redusert klimafotavtrykk. Så langt er 23 av dem ferdig bygget. Dette er alt fra signalbygg til hverdagsarkitektur; som kulturbygg, skoler, barnehager, kontorbygg, boliger, svømmehall og sykkelparkeringsanlegg. I tillegg har vi også noen byområder og kvartal som forbildeområde, forteller Birgit Rusten, programansvarlig i FutureBuilt.

Smart by

Disse rørene skal varme opp naboens stue når du er på nettet

Viser potensialet

Hun forteller at FutureBuilt viser potensialet for klimagassreduserende tiltak i byggsektoren, innenfor både transport, energibruk og materialbruk.

Birgit Rusten, FutureBuilt

– Dette blir kombinert med at prosjektene skal være av høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og gi noe tilbake til byen. FutureBuilt har eksistert siden 2010 og har fungert som en stor innovasjonsarena for miljø- og klimavennlig arkitektur, med et spenn av ulike forbildeprosjekter.

– Hva betyr det at Nasjonalmuseet, og andre viktige bygg er med i dette programmet?

– Nasjonalmuseet, sammen med nye Deichmanske bibliotek og nye Munchmuseet, blir ikoniske bygg i Oslo. De får et stort potensial for profilering, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å vise at selv på slike store kulturbygg, med for eksempel strenge krav til innemiljø av hensyn til kunst, så er det likevel store muligheter til å redusere klimafotavtrykket betraktelig, sier Rusten.