Her kan du studere deg grønn

Johann K. Næss er en av mange som først startet å studere fordi han følte han måtte. Han valgte studier i økonomi på BI, men begynte etter hvert å tvile på valget.

– Jeg brukte tid på å bli moden og vite hva jeg ville. Selv om jeg fullførte bacheloren, føltes det likevel ikke helt riktig. Jeg ville gjøre noe mer fremtidsrettet, forteller han oppriktig.

Etter studiene bestemte han seg for å lese seg opp på de ulike næringene i Norge.

– Skogbruk er en mye mer fremtidsrettet næring enn for eksempel oljenæringen, sier han. Dessuten har han selv bodd på gård og kjente fort at han ville nærmere skogen. I dag tar han master i skogfag på NMBU i Ås.

Klima som motivasjon for studier

Vi møter Næss og professor Anders Q. Nyrud på universitetet i Ås. Sistnevnte forteller at han ser at studentene i stadig større grad velger studiet med klima som motivasjon.

– Vi trenger studenter med ulike perspektiver, forståelse og tilnærming til skogforvaltning, så det er veldig bra, smiler han.

Seniorrådgiver ved fakultetet, Per-Fredrik Rønneberg Nordhov, kan bekrefte at klimaengasjementet er stort og interessefeltene mange blant de unge.

– I Oslo er det stort press på arealene, og vi finner flere rødlista arter på øyene, i byen og i marka. Å ta vare på disse er et utfordrende, men viktige tema for våre studenter, forteller han.

NMBU driver forskningsbasert undervisning, og har flere samarbeidsprosjekter med Oslo kommune for å legge til rette for biologisk mangfold og en bærekraftig by. Nordhov nevner alt fra kartlegging av insekter og vannkvalitet, til ulike typer teknologi som registrerer dyreadferd og hva som påvirker bestandene.

– Oslo har en veldig aktiv holdning til klima- og miljøarbeid og har i tillegg et solid fagmiljø som kontinuerlig jobber med å rette opp i gamle synder og forhindre nye, sier han. Dette er også et miljø studentene, både ved NMBU og Universitetet i Oslo (UIO) er en viktig del av.

Levende by

Her kan du lære alt om klima

 

Rustet til å løse utfordringene

– Nesten alle våre studieprogrammer er relevante for omstillingen til et nullutslippssamfunn. Det sier studiedekan Knut Martin Mørken på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO. Han fortsetter:

–  Helt klart programmene i geofag, biovitenskap, fysikk og kjemi.  Også metodeprogrammene i matematikk/statistikk, og til dels informatikk, gir kompetanse i å gjøre simuleringer og bearbeide data.

Han viser til at de har masterstudenter som bidrar til forskning på for eksempel mer effektiv elbillading, utvikling av solceller og hvordan klimaendringer påvirker isbreene. På Geofysikk og klima kan man blant annet lære om hvordan klimasystemet fungerer, om fangst og lagring av CO2 og potensialet for vannkraft.

– Mange av kandidatene våre står svært godt rustet til å ta del i å løse de store utfordringene vi står foran når det gjelder blant annet klima og miljø, ifølge Mørken.

–  Selv om dette ikke er grunnen til at de kommer, betyr det ikke at de ikke er klimainteresserte.  Mange av dem oppdager hva slags muligheter de har til å bidra til en grønnere framtid underveis i studieløpet.

Men du trenger ikke være spesielt interessert i realfag for å fordype deg i studier om klima og bærekraft. Akkurat som grønn omstilling blir stadig viktigere i arbeidslivet,  får det økt vekt i flere utdanninger, også i humaniora og jus. Studerer du videre etter bachelorgrad har du en rekke muligheter til å utforske miljøtemaer. Sjekk f.eks. denne oversikten hos UiO. 

Oslo i verden

Oslo-forskere i verdenstoppen på klima

En del av løsningen

På Ås nærmer Johann K. Næss seg fullført masteroppgave i skogfag, få år etter at han stod tvilende med fullført økonomibachelor i hånda. Professor Nyrud forteller at oppgaven Næss jobber med er ganske unik i sin klasse.

– Johann er blant de første som har regnet på klimagassutslippene i norsk skogbruk, noe som antakelig blir veldig viktig for næringen i fremtiden, sier Nyrud og understreker at byggesektoren i dag står for opp mot 40 prosent* av de globale klimagassutslippene.

*regnet for hele livsløpet, inkl. materialer og energibruk (red. anm)

Smart by

Lettere læring med Klimaskolen

– Det sier jo litt om forbedringspotensialet, sier han. Likevel er det viktig å være klar over at ikke skogbruket alene kan få bukt med de høye tallene.

–  Skogbruk er en del av løsningen på klimaproblemene. Å bruke tre, der det egner seg i moderne bygg, vil bidra til å begrense bruk av materialer med høye klimagassutslipp. Dette er et av flere tiltak som kan ha stor innvirkning, forteller han og nevner eksempler der dette er gjort, som nye Valle Wood ved Helsfyr, studenthyblene på Blindern eller Gardermoen.

Kort vei fra BI til Ås

FNs bærekraftsmål bidrar til at de fleste næringer vil trenge klimakompetanse. Stadig flere anerkjenner bærekraft som et konkurransefortrinn, og en klimakarriere kan like godt starte på BI i Nydalen som på Ås.

«Fremtidens forbrukere trekkes mot virksomheter som ønsker å bidra til en positiv endring i verden. Det leder næringslivet i retning av ikke bare finansiell avkastning, men også sosialt ansvar som påvirker deres strategi, markedsføring og kommunikasjonsformer», skriver BI på sine nettsider. Til høsten starter nok et kurs innenfor tematikken.

For Næss har kombinasjonen BI og Ås gitt et heldig utgangspunkt.

– Jeg ville gjøre noe fremtidsrettet, og dette kan jeg også kombinere med økonomibakgrunnen min. Økonomisk bærekraftighet er jo tross alt en viktig forutsetning for å lykkes, og jeg motiveres spesielt av løsninger der dette ikke blir et kompromiss for lavere klimagassutslipp, sier han.

– Dessuten elsker jeg lukten av hogst, ler han.