Flere byer krever høye avgifter for fossilbiler i bykjernen
I London må eldre fossilbiler betale 150 kroner for å kjøre inn i sentrum. – Veldig effektivt for å få renere luft og mindre trafikk, sier Klimaetatens mobilitetsekspert.
London er siste by ut som skjerper kravene til fossilbiler i sentrum av byen og innfører ekstra avgifter for de som skal kjøre i bykjernen.
The ULEZ kalles den. Eller Ultra lavutslippssone.
Ordfører i London, Sadiq Kahn har innført det som foreløbig er verdens strengeste avgift for eldre fossilbiler. Foto: GLA.
Mandag innførte ordføreren i London, Sadiq Kahn, verdens tøffeste standard for å få ned utslipp fra fossilbiler i millionbyen.
Innenfor en lavutslippssone må dieselbiler som ikke har Euro 6-standard eller bensinbiler som ikke har Euro 4-standard betale 12,5 pund for å få kjøre i sentrum av London. Det tilsvarer nesten 150 norske kroner.
Lastebiler og busser med samme teknologi må ut med 100 pund, eller nesten 1200 kroner for å kjøre inn i lavutslippssonen.
I tillegg må du i samme sone betale rushtidsavgift på 11,50 pund mellom kl 7 og 18 på hverdager i samme området. Det finnes også en geografisk større lavutslippssone for tyngre kjøretøy.
London har satt ny standard
– En av verdens største byer har nå bestemt at fossilkjøretøyer ikke lenger får kjøre gratis gjennom sentrum av London og forurense luften med giftig utslipp, skriver Mark Watts, direktør av C40 Cities.
Han mener det er et stort steg for å få renere luft i storbyene.
Mark Watts, direktør i C40 Cities, mener London med The ULEZ har satt en ny standard for å få bukt med luftforurensning i storbyene.
C40 er et nettverk av byer som har forpliktet seg til å samarbeide mot klimaendringer.
Til sammenligning er bomavgiftene i Oslo høyere for diesel- og bensinbiler i rushtiden enn ellers i døgnet, og kjører du dieselbiler må du betale mer enn bensinbiler. I London er det én døgnavgift som gjelder uansett tid på døgnet for ultra lavutslippssonen. Rushtidsavgiften gjelder hele dagen på hverdager.
Den ekstra avgiften i London skal få ned luftforurensningen, som lenge har vært et problem i byen. I følge Kahn er forurenset luft en av de største helseutfordringene i vår tid. The ULEZ har, sammen med rushtidsavgiften og den større lavutslippssonen, allerede fått effekt.
Siden februar 2017 er det 11.000 færre biler i sentrum av London pr dag. Målinger utført langs veier innenfor lavutslippssonen viser at konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) har gått ned med 20 %. Av bussene som kjører i The ULEZ-sonen har nå 75 % standarden som kreves, og i løpet av de neste årene skal alle bussene få det.
Nå kan du sjekke lufta der du er – time for time
Effektivt virkemiddel
Flere europeiske byer har innført strenge avgifter for fossilbiler som kjører i sentrum av byene, men virker det?
– Bomringen er et av de mest effektive klimatiltakene vi har, sier Hilde Solli, mobilitetsansvarlig i Klimaetaten i Oslo kommune.
Høye avgifter for fossilbiler som vil kjøre i byene er et effektivt klimatiltak, sier Hilde Solli, mobilitetsrådgiver i Klimaetaten.
– Men det må samkjøres med andre tiltak for å få effekt, sier hun.
Oslo kommune har jobbet målrettet for å gjøre kollektivtrafikken til et bedre alternativ framfor bil, og for at folk skal velge elbil framfor fossilbiler.
Bomringen i Oslo ble opprettet i 1990 og var først en metode for å skaffe penger til nye veiprosjekter. Nå brukes 9 av 10 bomkroner i Oslo for å ruste opp kollektivtrafikken eller legge til rette for sykling og gange.
– Samtidig kan bompenger også bidra til å styre hva slags biler vi ønsker skal kjøre rundt i byen vår og hvor mye trafikk det er, sier Solli.
Diesel- og bensinbiler må betale gjennom bomringen, mens elbiler foreløpig kjører gratis. Fra 1. juni blir det innført nye bompengestasjoner i Oslo og da må også elbiler betale en liten avgift. Dieselbiler må betale mer enn bensinbiler, og det er dyrere å kjøre i rushtiden.
Høye avgifter for å kjøre inn i byene kan bidra til å styre trafikken.
Flere har innført lavutslippssone
Innbyggerne i Milano i Italia får ikke lov til å kjøre eldre diesel- og bensinbiler i lavutslippssonen i byen. Det vil si bensinbiler med Euro 0-standard og dieselbiler med Euro 0 – 3-standard. Fra 1. oktober i år gjelder dette også dieselbiler med Euro 4-standard.
Milano har tidligere hatt forbudet i den innerste bykjernen, men fra januar i år utvidet de lavutslippssonen til å gjelde nesten hele byen. Det vil si at det dekker 129 km2, 72 % av byens område og vil gjelde for 98 % av innbyggerne.
Slik jobber Europa for bilfritt sentrum
Spania tar grep
I november i fjor innførte myndighetene i Madrid i Spania en Urban mobilitetsplan, kalt Madrid Central. Da innførte de en lavutslippssone i sentrum, favoriserte de som går og sykler og kollektiv transport.
Hensikten er å lage den innerste bykjernen til en grønn lunge i hjertet av Madrid. De har også innført strenge regler for fossilbiler. Diesel- og bensinkjøretøyer får ikke lov til å parkere på gate eller kjøre gjennom området. El-kjøretøy kan fritt kjøre og parkere i området.
Fungerer høye avgifter i bomringen?
– En av grunnene til at vi har hatt så stor økning av antall elbiler i Oslo og Akershus, er at det er billigere å bruke elbil. Det gjør at folk velger å kjøre elbil framfor fossilbil i Oslo, sier Hilde Solli i Klimaetaten i Oslo kommune.
Færre dieselbiler har bidratt til bedre luftkvalitet i Oslo. Samtidig har nyere biler mindre utslipp enn eldre biler, og det har også bidratt.
– Dette gjelder særlig utslipp av Nox. For svevestøv spiller det ingen rolle om det er elbil eller fossilbil, de sliter like mye på veien, sier Solli.
Hensikten med tiltakene er få ned antall biler på veiene og få mindre forurensning fra biltrafikken.
– Oslo kommune har veldig ambisiøse mål for å få ned trafikken. Samtidig er det et nasjonalt mål for hele landet at veksten i persontrafikk skal skje med sykkel, gange og kollektivtrafikk. Vi ser at stadig flere velger å reise kollektivt og færre velger å kjøre bil, sier Solli.
Det er et nasjonalt mål at all vekst i persontrafikken skal skje med kollektivtransport, sykkel eller gange. Foto: Thomas Haugsveen.
Høye avgifter i bomringen er altså ikke et særnorsk fenomen, og det varierer hvor strenge byene er. Oslo og Bergen har hatt bomring i lang tid. Samtidig har andre europeiske byer vært strengere enn Oslo.
– London har hatt strengere regime enn Oslo med høyere avgifter for å kjøre i sentrum av London. Nå har de i tillegg skjerpet inn og de som kjører eldre biler må betale nesten 150 kroner for å kjøre i bykjernen, sier Solli.
