Med kurs for et stillere og renere fjordliv

Bølgene skvulper langs skroget i det seilbåten «Sara Charlotte» forlater havn. Kun måkeskrik er å høre i det 41 fot lydløst glir gjennom vannet. Bak roret står trebarnsfar og elbåtentusiast Henrik Torgersen og gleder seg over at en ny sesong er i gang.

–  Jeg har seilt siden jeg var guttunge, også regatta. Nå handler båtliv for meg stadig mer om å nyte naturen og ta det med ro. Det er mye triveligere i en båt uten støy, mener Torgersen.

Det var en av grunnene til at han gikk til anskaffelse av en seilbåt med elektrisk motor. En venn hadde fått seg elbil, og da han ble introdusert for den lydløse kjøreopplevelsen bestemte han seg for at slik ville han ha det i båten sin.

– Det har virkelig påvirket alle sider ved livet ombord. Tidligere følte man at seilturen var slutt når motoren ble slått på, det ble bare en transportetappe. Nå kan vi fortsette praten og kosen selv om motoren går. Av hensyn til energiforbruket skrur vi ned tempoet, og der vi tidligere kjørt i 8 knop holder vi nå 6,5. Forskjellen er ikke større enn at turen fra Oslo til Son tar en time mer enn den gjorde før, forklarer Torgersen.

Fart betyr forbruk

Mens bilparken i Norge elektrifiseres i høyt tempo, har man ikke kommet like langt med fritidsbåtene. Det er det flere grunner til. En av dem er at ladeinfrastrukturen ikke er på plass.

– De fleste havner har strøm på brygga, men dette er beregnet for lavt uttak. Infrastrukturen fungerer for mindre elbåter, snekker og seilbåter, men ikke for raske og store motorbåter, forteller Axel Nissen-Lie fra Elbåtforeningen, og utdyper;

– Nå brukes det 3-fas 400 volt for båter som krever mer strøm, men en Type 2 som benyttes for elbil er mer egnet. En slik kommer i Tønsberg til sommeren – og det blir første her til lands.

Fart er enda mer avgjørende for rekkevidden på båt enn på bil. Raske båter planer og krever mye kraft. Det blir omtrent som en bil i konstant motbakke. Små elpåhengere har gjerne et batteri beregnet for en time på full fart.

– Det enkleste er å elektrifisere båter som i dag har lav fart og små påhengsmotorer. Også snekker er godt egnet. Fart betyr høyt forbruk, forklarer Nissen-Lie.

Også fritidsbåter slipper ut klimagasser

Ifølge en oversikt fra Statistisk sentralbyrå slapp fritidsbåter i Norge ut 530 000 tonn CO2 i 2017. Det er imidlertid noe usikkerhet rundt tallene. Hvor store utslippene er lokalt er ikke beregnet. Klimaetaten arbeider for å kunne anslå størrelsesforholdet på utslippene fra oslofolks fritidsbåter. Etaten skal også se på mulige tiltak for å redusere disse utslippene.

Torgersen synes det er på høy tid at fritidsbåtene tar ansvar for utslippene de bidrar til på det nasjonale klimaregnskapet.

–  Hele 16 prosent av klimautslippene langs fjorden kommer fra fritidsbåter. Hvis flere hadde gått over til elbåt ville det blitt triveligere for alle til sjøs, ikke minst for de myke trafikantene og alle som bor langs kysten, mener Torgersen.

Den tidligere elektroingeniøren har også kommersielle interesser i at flere velger elbåt. Han har sitt eget firma som formidler salg av fritidsbåter med elmotor. Han innser imidlertid at prisen nok er det største hinderet for mange båteiere. Selv om motorene er relativt rimelige å få tak i, er batteriene kostbare.

– Går produksjonsvolumene opp, vil prisene falle, mener Torgersen.

For tidlig for en revolusjon

Norboat er bransjeforbundet i Norge og representerer en samlet norsk fritidsbåtbransje. Daglig leder Leif Bergaas tror elektrifisering på sjøen vil komme, men at det vil ta tid.

Her er ett av de to batteriene som er gjemt under benken i salongen.

Et display over kartbordet gir Torgersen oversikt over batterikapasitet og strømbruk.

– Elektrifisering av bilparken har kommet i stor grad på grunn av subsidiering. Mange tenker på egen lommebok. En installasjon som den Torgersen har vil kunne koste flere hundre tusen kroner, og det tror jeg ikke folk flest er villige til å betale når alternativet er en rimelig bensinmotor. Dessuten er biler som ruller på veien godt egnet til å bruke batterier. Med båter er det mer utfordrende, sier Bergaas.

Hoveddelen av fritidsbåtmarkedet består av hurtiggående båter på mellom fire og ni meter, som Skjærgårdsjeeper, Day Cruisere og lignende. Disse bruker påhengsmotorer, som nesten uten unntak går på bensin.

Leif Bergaas i båtbransjeforbundet Norboat.

– Båter som skal plane trenger enorm motorkraft, og med dagens batteriteknologi vil man ikke kunne kjøre i mer enn cirka 20 minutter. Så kan man selvfølgelig si at man kan ha med seg 100 kilo med batteri i tillegg, men det vil merkes på båtens tyngde. Det igjen vil kreve enda mer kraft og spise opp batterikapasitet. Så for øyeblikket er ikke elektrifisering aktuelt for det store markedet, mener Bergaas.

– Nyter turen mer i elbåt

– Å velge elmotor krever en mental omstilling hvor fart betyr mindre, mens gleden av å være underveis blir verdsatt høyere, sier Axel Nissen-Lie i Elbåtforeningen.

Axel Nissen-Lie

– Mange bruker båten som transport for å nå et mål, ikke for turen i seg selv som er støyende og ubehagelig med motorbåter. Med elektrifisering blir turen i seg selv hyggelig, fortsetter han og legger til at det er vekst i antall seilbrettkjørere, kitere, roere og padlere på fjorden. Han tror flere elbåter vil øke sikkerheten:

– Farten vil minke, og alle vil få det hyggeligere på sjøen. Folk vil også være mer forsiktige med å gå ut i dårlig vær,tror Nissen-Lie. 

Smart by

Gamle elbilbatterier lyser opp Bislett stadion

Grønt skifte på blått hav

Seilbåten til Henrik Torgersen ser ut som en helt vanlig seilbåt, og man må nedi lugaren for å oppdage forskjellen. Under trappen summer hybridmotoren, mens batteriene er plassert under benkene i salongen. Båtvante vil også legge merke til et ekstra display på veggen ved kartbordet. Det viser hvor mye strøm som er igjen, og har en regulator som sørger for at Torgersen ikke tar sikringen på land når han lader.

– En generator starter automatisk hvis spenningen er for lav, så helt fri for diesel er jeg ikke. Det er ikke mulig å lagre nok energi i båten, da måtte jeg hatt batterier på 2-3 tonn, forklarer han.

Det er ikke lett å se at «Sara Charlotte» er en seilbåt litt utenom det vanlige.

Skal vi stoppe global oppvarming må utslipp av klimagasser ned, også til sjøs.

Likevel er dieselforbruket gått ned fra 500 liter til 50, mye fordi han har redusert farten.  Propellen kan generere strøm til batteriet når han seiler. Og motordunkingen – ja, den er borte for godt.

– For noen er kanskje motorlyden en del av båtopplevelsen, men jeg har virkelig ikke savnet den etter den ble borte, slår Torgersen fast med et smil.

Kilder: Båtlivsundersøkelsen 2018, tu.no