Klimabudsjettet for dummies
Hvordan lager Oslo klimabudsjettet og hva menes egentlig når vi skriver kutt i klimagassutslippene? Her får du klimabudsjettet – helt enkelt!
Som første kommune i Norge laget Oslo kommune et eget klimabudsjett for 2017. Det har vært et nybrottsarbeid, og nå kommer flere kommuner etter.
Bystyret hadde i 2016 nettopp vedtatt ambisiøse planer om å kutte klimagassutslippene i byen. Dermed ble klimabudsjettet lansert, som et nødvendig styringsverktøy.
Det viser:
- hvordan målene skal nås
- hvilke tiltak som blir satt i gang
- hvem som er ansvarlige for å gjennomføre dem.
Les: Klimabudsjettet 2020
Kan man regne på CO2 og lage et budsjett av det?
Det høres enkelt ut, men det er det ikke. Først må man regne ut hvor mye utslippene må reduseres for at målene skal nås. Deretter må det utarbeides gode og effektive tiltak som reduserer utslippene. Det tas utgangspunkt i hva som er de største utslippskildene i byen. Dette finner vi i utslippsstatistikken, som viser hva som historisk (fra 2009) har vært de største utfordringene.
Hver gang en bensin- eller dieseldrevet bil kjører på veiene i Oslo slippes det ut klimagasser. Det er mulig å regne ut hvor mye klimagasser som slippes ut i dag og hvordan dette vil endre seg hvis man får bort et visst antall biler fra veiene eller om bilene går over til nullutslippsteknologi.
Man kan også regne ut hvor stor effekt det vil ha på klimagassutslippene hvis flere innbyggere i Oslo bruker sykkel, går eller reiser kollektivt i stedet for en fossilbil.
Klimagassutslippene kan reduseres drastisk hvis antall fossilbiler på veien går ned. Foto: Nils Gelting Andresen.
Om man skal nå klimamålene i Oslo må det kuttes kraftig i utslippene, og budsjettet viser hvor mye som må kuttes hvert år. Det viser også hvordan kuttet skal gjøres, gjennom å tallfeste effekten av de ulike klimatiltakene. For eksempel om flere velger å sykle eller kjører elbil istedenfor dieselbil.
Dette kan kommunen legge til rette for, blant annet ved å bygge sykkelveier eller gi tilskudd til ladepunkter i borettslag.
Styrken ved et klimabudsjett er at det viser hvem som er ansvarlige for å levere på disse kuttene i utslipp.
Dette kan Oslo og verdens byer gjøre for å begrense den globale oppvarmingen
Hvordan bruker vi klimabudsjettet?
Klimabudsjettet er fullstendig integrert i kommunebudsjettet, og følger også budsjetthjulet til kommunen. Klimabudsjettet inneholder tiltak som skal bidra til at utslippene ikke overstiger målet for det kommende året. For hvert tiltak er det en byrådsavdeling eller etat som har ansvaret for å gjennomføre det.
Alle kommunens virksomheter har ansvar for å ta klimahensyn i driften og komme med nye forslag til klimatiltak. Klimaetaten i Oslo kommune har ansvaret for å regne ut hva tiltakene vil bety i utslippskutt. Det gjør det mulig å sette opp en liste over tiltak og effekten de vil få, og så styre etter det.
For å følge opp tiltakene og se om de fungerer bruker vi rapportering. I tillegg har det blitt laget et «Klimabarometer» med en rekke indikatorer. Der kan alle tre ganger i året sjekke om utslippsutviklingen går i riktig retning.
VIDEO: Klimabudsjettrådgiver Catrin Robertsen forklarer hvordan klimabudsjett fungerer
Hva er direkte og indirekte klimagassutslipp?
Når man snakket om klimagassutslipp, snakker man om direkte utslipp og indirekte utslipp. Direkte utslipp er klimagasser som slippes ut i Oslo når vi gjør en handling her, for eksempel når vi kjører en bensinbil i byen. Indirekte utslipp skjer utenfor Oslo, men som en konsekvens av våre handlinger. Hvis bilen vi kjører ble laget i Tyskland, slapp fabrikken der ut klimagasser under produksjonen.
Det er de direkte utslippene det regnes på i Klimabudsjettet, fordi det er de vi kan påvirke direkte og styre. Klimabudsjettet dekker utslippene i hele Oslo, som geografisk område. Det betyr at det også regnes på utslipp som skjer ved gjennomgangstrafikk.
En bil kan bidra til både direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Det kan også mye av det vi forbruker, men bare de direkte utslippene telles i Oslo. Foto: Fartein Rudjord.
Hvor nøyaktig er klimabudsjettet?
God og riktig utslippsstatistikk er selve hovedpilaren i klimabudsjettet. Metodene for å lage statistikken utvikler og forbedrer seg, og dette gjør at også den faglige metoden som ligger til grunn må oppdateres jevnlig.
Dermed har innholdet i Klimabudsjettet endret seg i løpet av de fire årene det har blitt laget. Klimabudsjettet bygger på beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlag, men siden det er en analyse av hvordan ting vil se ut i fremtiden er anslagene også forbundet med usikkerhet. Årlige forbedringer har gjort at usikkerheten blir lavere for hvert år.
Uansett avhenger utslippene av handlingene til alle innbyggerne i Oslo, næringslivet og ikke minst staten. Det faktiske utslippskuttet avhenger av at det skjer en endring i samfunnet.
Les: Klimaetatens statistikk over klimagassutslipp 2009-2017
En samlet vurdering av totalpakken av tiltak viser om de årlige målene og utslippsrammene i klimabudsjettet nås. Budsjettet justeres årlig, sammen med kommunebudsjettet, med nye vurderinger. På den måten følger budsjettet økonomiplanperioden, som går over fire år. Da vurderer man også om det må tas nye grep for å få utslippene ytterligere ned.
Flere synes klimamålene er svært viktige
Når får vi fasiten?
Miljødirektoratet har laget en statistikk over hvor mye hver kommune slipper ut av klimagasser. Denne dekker utslipp fra veitrafikk, oppvarming av bygninger, sjøfart, luftfart, anleggsmaskiner, avfallsforbrenning og energiforsyning, avfall og avløp.
Utfordringen er at disse tallene først blir klare to år etter at utslippene har skjedd, fordi det tar tid å samle inn dataene og sette sammen statistikken. Derfor vet vi ikke med sikkerhet om vi har nådd klimagassutslippsmålet for 2020 før i 2022.
Les: Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategi 2030
