Oslos bekker og elver. Foto: Julie Messel

I Oslo kan du gå stadig lenger elvelangs

Er du glad i å rusle langs bekker, elver og vann? I Oslo øker valgmulighetene for slike turer stadig. Det betyr samtidig at byen ruster seg for klimaendringer.

Tekst Julie Messel Foto Julie Messel Publisert oktober 4, 2019

Åpne bekker og elver øker trivselen og motvirker urban flom. I Oslo er tre kilometer med vassdrag løftet fra rørene opp i dagen de siste årene. Det har gitt nye stier og parkdrag.

– Helt nødvendig og svært gledelig, sier Per Østvold, leder i Oslo Elveforum. Han anbefaler tre fine vandreturer langs Oslos vassdrag.

Oslo Elveforum har i årevis jobbet for «gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger, for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere regn, samt for å gjøre Oslo til en attraktiv blågrønn by.»

– Vi har flotte elver i hovedstaden, og de bør folk bli kjent med som selvskrevne turmål, sier den turglade Østvold.

Ut på tur

Oslo har ti vassdrag i det som kalles byggesonen.

– Akerselva kjenner alle. Men også de ni andre har flotte partier som egner seg for turer og rekreasjon. Dessverre er en fjerdedel fortsatt lukket. Åpner vi mer, kan vi få ti fantastiske friluftsområder i Oslo – med turveier, grøntområder, fisk og fugleliv, sier Østvold i Oslo Elveforum.

Her er tre turforslag:

Trine Johnsen fra Nordstrand har vært primus motor i Miljøprosjekt Ljanselva siden 1990, og benytter anledningen så ofte hun kan til å ta seg en tur langs elva. Hun har også vært aktiv i Oslo Elveforum og er ambassadør for Oslo europeisk miljøhovedstad.

Ljanselva, fra Østensjøvannet til fjorden

– Ljanselva har mange vakre partier og mange kulturminner. Langs denne elva har Miljøprosjekt Ljanselva gjort en fabelaktig innsats ved å sette opp mange informasjonsskilter, sier Per Østvold.

Elva er en skjult villmarksopplevelse. Du kan gå fra fugleeldoradoet Østensjøvannet og helt ned til fjorden. Det er en kupert og vakker rute med enkelte partier langs veien, men med desto større følelse av at du er alene når du igjen kommer inn blant trærne.

Går du motstrøms, så er det bare å glede seg til å komme opp til fugleparadiset ved Østensjøvannet. Der kappes sothøne, dvergand, toppdykker og stokkand om næringsrik småfisk i vannet. Har du en ekstra time anbefales å gå rundt vannet, og ta en stopp ved fugletårnet, der du kan stå uforstyrret og beundre fuglelivet.

Østensjøvannet har mange tilløp og små åer og forgreininger. Her trives fugler i hundrevis. Området rundt vannet er naturreservat, og gjerder og stengsler hindrer ofte ferdsel helt ned til vannet, for å beskytte fuglene.

Her, ved Østensjøvannets bredd, opparbeider Fylkesmannen i Oslo og Akershus kulturlandskapet gjennom bruk av gammel norsk spelsau som holder landskapet nede.

De større grantrærne står høyt langs Ljanselva. Her er rik edelløvskog, men også store gamle barnåltrær, som beskytter elven.

Området rundt Ljansleva er gjengrodd og urørt, og elven veksler mellom å renne stille og i mer intense stryk.

Frognerbekken

– Den øverste delen av Frognerbekken er en ukjent perle for mange! Start ved Sognsvann og følg Sognsvannbekken sørover. Stien er dårlig merket, men det er lett å følge bekken. Ikke glem at Frognerbekken har en perle av en turvei også sør for Frognerparken! Du vil garantert bli overrasket, sier Østvold.

Mellom to av Oslos mest fasjonable gater, Madserud Allè og Halfdan Svartes gate sør Vigelandsparken, strekker denne rike elva seg nedover mot Frognerkilen.

Turstiene langs elva fra Vigelandsparken og nedover er godt opparbeidet. Til tross for at elva går gjennom urbane strøk, og at du hører både biler og ambulanser hele veien, så er det biologiske mangfoldet langs elva svært rikt.

Elveleiet langs Frognerbekken er rikt. Her observeres ofte den mektige gråhegren speidende etter fisk. Også fossekallen og kattugla trives her.

På vei til Frognerkilen passerer elva dammene i Frognerparken.

Lås fast minnet om en du elsker ved brua over Frognerbekken, i Vigelandsparken sørende.

Gode vekstforhold for sopp og lav langs elva

Akerselva

Oslos mest kjente elv er Akerselva. Hun er ikke dronning uten grunn. Elven, som deler byen i to fra Maridalsvannet til Bjørvika, ligger åpent i dagen nesten hele veien.

– Akerselva er en turistattraksjon – i tillegg til at den brukes av tusener av oslofolk hver eneste uke. Jeg tar alltid trikk eller buss til Kjelsås og starter turen ved Oset i Maridalsvannet. Da starter turen i det grønne skogbeltet, og du får følelsen av at byen er langt unna, sier Østvold.

Med sluser og bebyggelse som vitner om Oslos industrihistorie, og med elva som viktig element i byutviklingen, veksler Akerselva mellom strie stryk, mektige fosser og sluser, såvel som rolig elveføring med ender, fugler og rikt fiskeliv(!)

En vandring langs Akerselva er en tur fra stille landskap i Maridalen, gjennom Oslo nord med industrihistorie og fabrikkbebyggelse, til moderne storby ved elvas utløp gjennom Grünerløkka og Grønland, til fjorden.

Fossen ved Frysja. Her er det mye vann som skal fraktes fra Maridalen til fjorden.

Skogens gull i kilovis, sju skritt fra elva.

Urbant elveleie fra Kjelsås og gjennom Nydalen ned til Torshov. Her fra rett nedenfor Gullhaug Torg.

Nyt synet og duften av blomstrende hager på Sagene, og blomstrende bed langs elva. Disse skjøttes av innbyggere i området.

Overraskende dyreliv.

Gå i utakt!

Mange serveringssteder og kultuscener kranser den nederste delen av Akerselva, som Blå på Grünerløkka.

Lyst på flere turtips? Sjekk Oslo Elveforums turguide!

Viktige vannårer i byen

Elvene i Oslo veksler mellom å renne rolig og behersket til å kaste seg ut over fossekanter og gjennom sluser og stryk. De utgjør flotte turopplevelser for deg som vil vandre gjennom byens historie og mangfoldige natur. De er også hovedstadens naturlige og stadig mer nødvendige dreneringssystemer.

Arbeidet med å åpne opp vassdragene er blant grunnene til at Oslo ble kåret til europeisk miljøhovedstad for 2019.

Globale klimaendringer fører til endringer i nedbørsmønsteret, og Oslo opplever allerede et villere og våtere vær. Ifølge Meteorologisk institutt må vi forberede oss på mer regn, også om vinteren.

Reidun Gangstø Skaland

– Når det blir varmere, kan luften ta opp og holde på mer fuktighet. Da regner det også mer. Tall fra målestasjonene til Meteorologisk institutt viser en økning av styrtregn i Norge. Fremover blir det både hyppigere og kraftigere styrtregn om sommeren, forteller meteorolog Reidun Gangstø Skaland.

Samtidig har Oslo et høyt tempo i byutviklingen. Europas raskest voksende hovedstad har mange tette flater, en rekke bekker som er lagt i rør, og det er bygget nært og over mange av bekkelukkingene.

Konsekvensen er at det er for få avrenningsmuligheter for overvannet. Derfor vil kommunen i enda større grad bruke det naturlige flomveinettet: Elver og bekker.

Vann må finne sin vei

I byen opparbeides takhager og bynære åkre i stor utstrekning som et ledd i arbeidet med å skape en grønnere, triveligere og mer robust by: Mer jord og naturlig underlag i byen bidrar til en by som skal tåle mer nedbør. Asfalt og betong holder ikke på regnvannet, det bare sender det videre.

Sommeren og høsten 2019 har flere områder i byen blitt rammet av oversvømmelser etter styrtregn. Folk har fått vann i kjellere, gater har lignet på elver, det har blitt store dammer i veikryss og foran innganger.

– Det har vært en krevende høst for mange i så måte. Bare her på Østlandet har vi hatt opp mot 1500 saker knyttet til vann i kjellere, sier kommunikasjonssjef i Gjensidige forsikring, Bjarne Rysstad.

Regnvannet har skapte kaos, både for privatpersoner og for offentlige virksomheter.

Bjarne Rysstad

– Det er vanskelig å unngå skader dersom du bor i et utsatt område, annet enn å sjekke kummer, avløp og takrenner. Folk får jo den økonomiske hjelpen de trenger, men det er en fortvilet situasjon man kommer i når plutselig hele kjelleren er full av vann, sier Rysstad.

Forsikringssektoren er svært opptatt av denne problematikken.

– Vi imøteser at myndigheter på lokalt og sentralt nivå arbeider med å sikre by og folk mot oversvømmelser. Det er et prioriteringsområde som det må jobbes langsiktig med. Og det er jo ikke noe quick fix. Det handler om avløpsanlegg i hele byen, sier han og forteller at det i bransjeorganisasjonen Finans Norge arbeides for å utveksle skadedata, slik at man kan finne ut av hva klimarelaterte skader koster samfunnet.

Tips: Dette kan du gjøre for å motvirke urban flom

Redusere risiko for urban flom

Med klimaendringene kreves det nye grep for å sikre byens befolkning og infrastruktur.

I 2014 vedtok bystyret en strategi for overvannshåndtering, og den er nå blitt fulgt opp med en konkret handlingsplan. Ambisjonen er å gjøre Oslo mest mulig rustet til å møte klimaendringene.

– Bekker og elver som renner ut i fjorden er svært viktige for å lede vannet dit det skal, sier Tharan Fergus, prosjektutvikler for Vann i By, i Oslo kommune.

Gjenåpning av elver og bekker, fra rør og kulverter, skjer altså ikke bare av hensyn til estetikk og trivsel. Det er helt nødvendig for å sikre at urbane områder rett og slett ikke flommer over ved styrtregn.

Les mer: Slik åpnes Oslos vassdrag

Fergus har arbeidet med vassdrag og overvann i 25 år. Hun bekrefter at sommeren og høsten 2019 har vært tøff, med plutselig, intens nedbør.

– Vi ser et stort behov for å lede vann, som før gikk i lukkede rør, opp i åpne bekker, elver og trygge flomveier, sier hun.

Hun forklarer at åpne bekker og elver gir mer motstand til vann, og på den måten bidrar til å bremse vannet.

– Åpne bekker og elver gjør at vannet får større plass, og naturlige hindringer som trær og buskas bidrar til av vannet ikke renner så fort som i lukkede rørsystemer. Vegetasjonen tar av og bidrar til å roe vannets gang, forklarer Fergus.

Det er særlig Hovinbekken som er blitt løftet fram i lyset de siste årene. Bekken er allerede lagt åpen fra Økern gjennom Hasle og Ensjø. Det jobbes med åpning på Jordal, og i 2021 skal den åpnes ved Klosterenga skulpturpark.

– Dette handler om at bekkene og elvene har større kapasitet enn rørsystemene. Hovinbekken har vi åpnet opp ved store byutviklingsprosjekter, sier Fergus. Kommunen har kartlagt ytterligere 30 strekninger av Oslos vassdrag det er mulig å gjenåpne.