Slike tak skal holde deg tørr på beina i årene fremover
— Før ble vi bare kalt for blomsterpikene, ler landskapsarkitektene. Nå står de bak landets første blågrønne tak – som kan spare kommunen for milliardkostnader.
Fra taket kan man se nesten hele Oslo. Jernbanestasjonen og Radissonhotellet i sør, industripipene langs med Grünerløkka i nord. Så hvorfor er blikket til Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad festet ned?
— Så utrolig kult det er i disse fargene, utbryter de.
Gry Ellen Ringstad og Rune Skeie på et av Oslos mest innovative tak.
Landskapsarkitektene snakker om vegetasjonsdekket på nye Vega Scene. Det er de som står bak en av byens frodigste flater.
Landets første blågrønne tak
Det nye kinobygget i Hausmannsgate vant Oslo bys arkitekturpris for 2019, og i juryens begrunnelse ble det innovative taket trukket frem som utslagsgivende.
Sett ovenfra er det en grønn oase blant grå overflater i Hausmannsgate. Men de høstgule buskene og blomstene har en langt viktigere oppgave enn å være til pynt.
— I korte trekk kan du si at dette er det første blågrønne taket vi kjenner her til lands, forteller Skeie.
Selv med nydelig utsikt over naturen, er det fort plantene som stjeler oppmerksomheten fra takets gjester.
De spirer og vokser akkurat der – fem etasjer over bakkenivå – for å håndtere overvann. Et av byens mest presserende utfordringer.
Løsninger på overvann
De største skyllebøttene fra oven fører til små oversvømmelser på gatenivå og skader på bygg.
— Om prognosene slår til, kommer styrtregn til inntreffe hyppigere fremover. Det kan komme mye regn.
Dette sier sjefsingeniør i Vann og Avløpsetaten, Bent Braskerud. Han jobber med å finne løsninger for å håndtere overvann.
Bent Braskerud forbereder seg på hyppigere regnvær i fremtiden.
Han peker på grønne og blågrønne tak som en av de viktigste og mest effektive løsningene mot overvann i urbane strøk.
— Om takene kan kan ta i mot mye av regnet, vil det bli mindre vann i gatene. Og igjen mindre vann i rørene.
Overvannshåndtering på Vega Scene
Da Ringstad og Skeie fikk i oppgave å utarbeide et grønt tak på Vega Scene, samtidig som det skulle legges inn tiltak for overvannshåndtering på bakkenivå, fikk de ideen til å slå to fluer i en smekk.
— Vanligvis legges det enten et regnbedd over bakken, eller et basseng under bakken som tar til seg nedbør, sier Ringstad.
Plantene på taket er tilpasset Oslonaturen.
Forskere samlet tusenvis av frø fra øyene i Oslofjorden, før de ble sendt til å vokse frem på en planteskole.
Det grønne taket bidrar også til artsmangfoldet i Oslo.
Men tomten som Vega Scene skulle bygges på, var for liten for å bygge uteareal.
— Så da tok vi like så godt hele overvannshåndteringen opp på taket, supplerer Skeie.
— Vi har levert 300 000 kvadratmeter grønne tak i Oslo.
Bengt Tovslid
Frø fra Oslo-området
Kort fortalt ligger det en duk under taket, som hindrer vannet i å nå bygget. Over duken ligger flere lag med en veldig lett form for jordblanding, som enkelt kan fordøye vannet. Plantene er hentet fra øyene rundt Oslofjorden som byens artsmangfold føler seg hjemme i.
Små beholdere hjelper til med å sende regnvannet ut i Akerselva.
Under taket ligger en duk som hindrer vannet i å trekke inn i bygget.
— Forskere har plukket tusenvis av ulike frø fra strandsonen langs Oslofjorden. Sammensatte plantesamfunn med ulik høyde og rotsystem bidrar i større grad til karbonfangst enn enkle, rene monokulturer, nevner Bjerke.
Til slutt er det lagt inn spesielle sluk som fører vannet i kontrollerte mengder ut i Akerselva, som renner forbi på baksiden av Vega Scene.
I Oslo kan du gå stadig lenger elvelangs
300 000 kvadratmeter
— Dette er absolutt en trend, sier Bengt Tovslid.
Han jobber i Bergknapp, den største leverandøren av grønne tak i Oslo. Han beregner at de i løpet av de siste årene har levert 300 000 kvadratmeter med vegetasjonsdekke i byen.
Bengt Tovslid fra Bergknapp forteller at de har levert 300 000 kvadratmeter med grønne tak i Oslo de siste ti årene.
— Jeg sitter og ser på flyfoto nå, og det er grønne tak overalt, påpeker han.
Barcode, Radisson Blue, og det nye Munchmuseet er noen eksempler han trekker frem. Samtidig viser han til at de også gjør mange jobber på private bygg.
— Om takene er for små, ber vi bare folk om å gjøre det selv. Det er utrolig enkelt. På en enebolig gjør fire mann det på en dag.
Gamle, grønne tak
At det ikke behøver å være noen kunst å legge et grønt tak, kan Braskerud i Vann- og avløpsetaten skriver under på. Han har tross alt gjort det selv. Den lave garasjen hans ser nesten ut som et seterbygg, med sine grønne busker.
Bent Braskerud mener han har Norges mest fotograferte tak. Foto: Fredrik Naumann
— Mange tror at gamle tak ikke tåler å bli grønne, men det er feil. Huset mitt er fra 1964, og jeg har lagt grønt tak på det. Så lenge man får hjelp til å regne ut bæreevnen, er det fritt frem for folk flest å plante i vei, humrer ingeniøren.
Og det er ikke bare en tørr kjeller som er blant fordelene. Braskerud peker blant annet på at grønne tak kjøler ned bygget på sommerstid og har en isolerende effekt om vinteren.
— I det lange løp er det mye penger å spare på slike løsninger. Også må jeg legge til at det ser mye finere ut enn et vanlig, kjedelig tak, avslutter han.
- Les mer: Oslos nye handlingsplan for overvannshåndtering. Alle må bidra for å hindre urban flom!
Blomsterbed på taket kan sikre huset ditt mot vann i kjelleren
Milliardkostnad
Kostnadseffektiviteten, er også noe Skeie og Ringstad tenker på. Utbytting av kloakk- og rørsystemene i Oslo vil være en milliardkostnad, og om man legger til skader på sentrumsbygg og oversvømmelser, vil overvann være en utrolig stor økonomisk belastning for kommuen fremover.
Slik sett er alle disse plantene på takene en god måte å spare penger på, samtidig som man tar vare på byens biologiske mangfold.
— Før ble vi bare kalt for blomsterpikene, ler Skeie.
— Det er deilig å kunne vise til at naturen også kan være en teknologisk innovasjon, avslutter han.
