Fra gjennomtrekk til nesten nullenergihus

– Da vi fant et 60-tallshus, var det et perfekt utgangspunkt for et nullenergihus. Her måtte alt gjøres!

Karen Byskov Lindberg snakker begeistret om huskjøpet som har vært familiens store prosjekt de siste årene. Det er kanskje ikke alle familier som hadde overlevd, bokstavelig talt, med like omfattende oppussing.

Men har du to stykk voksne med  doktorgrad og spesiell interesse for klimavennlig byggteknikk og solenergi, så er man vel kanskje forpliktet til å kjøre løpet ut på hjemmebane.

Slik har det blitt for familien Lindberg/Thorud på Kolsås utenfor Oslo.

Fortsatt mye som gjenstår, men huset til familien skal redusere energiforbruket fra 52.000 kWh til 4000 kWh når det står ferdig.

60-tallshuset går fra å ha et energiforbruk på 52.000 kWh til 4000 kWh når det er ferdig renovert.

Da skal det bli et nesten nullenergihus, som betyr at det har netto energibruk lik null over et år.

Helt ferdig er ikke huset, det gjenstår fortsatt en del. Mer om det senere. Først klimatiltakene!

Alt måtte gjøres

Da den mellomste sønnen tok et bad første dagen de overtok, og det endte med oversvømmelse, ble det fort klart at her måtte mye gjøres. 60-tallshuset trengte full renovering.

– Vi visste at vi måtte etterisolere, kledningen måtte skiftes og kjelleren måtte dreneres, sier Bjørn Thorud.

En dag det kom styrtregn, rant det vann inn gjennom en luke i kjelleren.

Samtidig hadde de bestemt seg for hva de ville gjøre av klimatiltak under oppussingen.

Vannbåren varme, varmepumpe, etterisolering av vegger og tak, og solceller. Dette skulle gjøre huset til et godt hus å bo i.

Så da var det bare å starte.

Smart by

Slike tak skal holde deg tørr på beina i årene fremover

Tålmodighet, tålmodighet…

Alle store prosjekter må planlegges. Familien har bodd på en byggeplass det siste året. På et tidspunkt delte familien ett soverom – resten av huset var under bygging med støv og materialer overalt. Men alt går.

For når man først renoverer og vet hvilken teknologi som er tilgjengelig, er det vanskelig å stoppe.

– Vi har revet alt panel og byttet isolasjon som var i veggen, sier Thorud.

– En del vepsebol forsvant i dragsuget, skyter Lindberg inn.

Familien har 30 cm isolering i yttervegg. Det er montert OSB plater rundt hele huset, som fungerer som vindsperre, og plast er lagt som dampsperre. Fortsatt mangler vinduskarmer innvendig, forteller Karen Lindberg.

Det er brukt trykkfast isolasjon som er skrudd fast i de heldekkende OSB-platene. Trykkfast isolasjon betyr at man ikke trenger lektere, som kan bidra til kuldebroer på hus.

På kalde dager kan man se på gamle hus hvor det er lektere under panelet. Der det ikke er rim, er det kuldebro på veggen, hvor varmen slipper ut og smelter rimen. Slike kuldebroer unngås ved bruk av løsningen de har valgt.

På innsiden måtte de fore ut 5 cm på innsiden for å unngå å lage hull i dampsperren og samtidig få skjult det elektriske anlegget. Til sammen gir dette 35 cm isolasjon i ytterveggen.

– OSB plater ble skrudd fast rundt huset, også over de gamle vinduene slik at vi kunne testen hvor tett det kunne bli, sier Thorud.

På et tidspunkt var alle vinduene dekket til med OSB-plater, bare for å få gjennomført en trykktest.

Hele huset ble dekket av OSB-plater før det ble gjennomført en trykktest.

– Heldigvis fikk vi nye vinduer satt inn like før jul slik at vi i hvert fall kunne se ut i romjula, sier Lindberg.

Taket er også byttet. Her er det brukt samme løsning som i veggene, med OSB-plater og 20 cm trykkfast isolasjon på utsiden og 10 cm vanlig isolasjon på innsiden.

Her skal det også legges solcelletaksteiner etter hvert. På grunn av innvendinger fra naboer som krevde rødt tak, måtte også solcelleplatene være røde. Det gjorde at røde solcelleplater er spesialbestilt fra Belgia.

Les mer: Kjøpe brukt elbil? Dette må du se etter

Smarte folk

Lavere strømregning med kraftverk på taket

Viktigste tiltaket: vann i rør

– Det viktigste er at varmt tappevann og romvarmen varmes opp av varmepumpen, sier Lindberg på spørsmål om hva som er det viktigste klimatiltaket i huset.

For å få til det må man ha vannbåren varme i gulv. Rørslanger ble lagt i gulv i kjeller og 1. etasje.

– Siden det er tegninger på alt, både interiør og selve huset har prosjektet aldri stoppet opp. Det har aldri vært tvil om hva som skal gjøres, sier Thorud.

Når snekkeren skal bygge en vegg, har det aldri vært tvil om hvor tykk veggen kan være for å få plass til ventilasjonsrøret i veggen.

– Alt henger sammen med alt, sier Thorud.

Vegger og tak må være tykke nok til at de får plass til ventilasjonsrørene.

Rør i gulv til vannbåren varme ble lagt i alle rom i kjeller og 1. etage.

Egentlig skulle de ha tykkere ventilasjonskanaler. Men siden det er et eksisterende bygg, er ikke takstolene så tykke. Når det må lages hull i disse blir bæringen svekket. Derfor måtte kanalene ha så liten diameter som mulig.

I kjelleren ligger selve hjertet av nullenergihuset. Fra teknisk rom, innerst i kjelleren, har familien full oversikt. Rør dekker hele den ene veggen. Her står også selve ventilasjonsanlegget.

Karen åpner boksen og viser hvordan flaneller varmer opp luften som kommer inn, med luften som skal ut.

Ventilasjonen er balansert ventilasjon. Nå gir Enova støtte til roterende varmeveksler. Luften som skal inn blir varmet opp av luften som skal ut.

Karen Lindberg åpner luka til boksen hvor ventialasjonsanlegget ligger. Den varme innelufta varmer kald luft som kommer utenfra.

Nesten nullenergi hus

Familien har renovert det gamle huset til å bli nær et nullenergihus. Det er så nærme de kommer med et gammelt hus.

– Kravet til et passivhus er at romvarmebehovet er på mindre enn 15 kWh/m2. Dette klarer vi ikke i et eksisterende hus, forklarer Lindberg. 

Med de tiltakene de har gjennomført, har de klart å redusere strømforbruket til oppvarming fra 92 kWh/m2 til 44 kWh/m2. Det er mer enn en halvering av strømforbruket.

Med solcelleanlegget har familien regnet ut at de vil produsere ca 7500 kWh per år. Dette er helt avgjørende for at strømforbruket skal komme ned til ca 4000 kWh i året.

De har regnet ut at de vil bruke 11700 kWh elektrisitet i året. Når de selv produserer 7500 kWh med solcelleanlegget, så vil de netto bruke ca 4200 kWh strøm fra strømleverandør.

Med et eget solcelleanlegg er det vanlig at man produserer mer strøm enn man selv klarer å bruke i sommerhalvåret, da behovet for strøm er mindre. Overproduksjon av strøm sendes da ut på kraftnettet og selges i markedet.

Familien har ikke regnet spesielt på hvor mye de selv vil kunne selge av strøm, men antar at 50 % av produksjonen vil selges ut på kraftnettet.

Avfall

Grønn jul med mindre avfall

Møte med fagfolkene

– Bjørn og jeg er akademikere. Vi kan dette ut fra hvordan det ser ut på tegninger. Men i real life: Har ikke peiling, sier Lindberg.

De var avhengige av gode håndverkere som kunne faget og fulgte opp deres ønsker.

– Opplever dere at håndverkere kan nok om klimavennlig bygging?

– Nei, kommer det kontant fra Thorud. Men håndverkerne vi har brukt har vært veldig interessert og de har likt å jobbe på dette prosjektet, legger han til.

De opplever at mange håndverkere ikke har nok kunnskap om hva som lønner seg for å få et klimavennlig hus.

Bjørn Thorud

– Det har satt seg en oppfattelse blant håndverkere at det ikke lønner seg å etterisolere, sier Thorud. Han forteller om naboer som har fått beskjed fra håndverkere om at det ikke lønner seg.

Den største utgiften når man skal etterisolere er å rive kledningen og legge på ny kledning – ikke selve isolasjonen, mener Lindberg.

– Det er jobben som koster.

Hvis ingenting er gjort på et hus som er 20 eller 30 år gammelt, vil det nesten alltid lønne seg å etterisolere. Helst bør man legge 10-20 cm ekstra hvis kledningen skal byttes.

– Og gjøre huset tett, sier Lindberg.

Gode råd på veien

Og trenger du noen generelle råd fra noen som er midt opp i totalrenovering til nullenergihus?

• Håndverkerne er ikke godt nok orientert om hva som finnes av støtteordninger, mener ekteparet Lindberg og Thorud.
• Ta kontakt med en arkitekt som kan nullenergibygg. Da sikrer du både gode klimatiltak og forbedret bokvalitet.
• Bruk rådgivere til å tegne hvordan gulvvarmen skal legges. Hvis du vil ha høyere temperatur på badegulv enn i stua, må dette planlegges på forhånd.
• Invester i et ventilasjonsanlegg – det sikrer god luftkvalitet – men bruk fagfolk også her. Tips er å installere lydfeller ved alle tilluftsventiler.
• Sintef hadde et forskningsprosjekt som het SeOPP. Her kan man finne mye nyttig informasjon om rehabilitering av eksisterende boliger. Dette videreføres i OppTre.

Ellers er det en viktig faktor som er avgjørende:

• Planlegg, planlegg og planlegg. Det vil si legg vekt på profesjonell planlegging og bruk arkitekt.

God planlegging har gitt familien Lindberg/Thorud en god og varm bolig.

Krympet strømregningen

– Det har kostet oss en del penger før vi kom i gang med selve oppussingen, og noen ser det kanskje som bortkastede penger fordi man gjerne vet hvordan man vil ha det likevel. Men vi har nok spart inn en del penger på god planlegging, sier Thorud.

– Vi blir alltid spurt om hva det koster og om det lønner seg. Men man oppgraderer ikke fordi det lønner seg, men fordi man får et hus det er godt å bo i, sier Lindberg.

Når renoveringen er ferdig har de redusert strømkostnadene like mye som hva to nye eneboliger bruker, mener ekteparet.

Før varmet de ikke opp kjelleren fordi det var så kaldt. Nå har de fått en hel etasje som kan utnyttes til vaskerom, bad og kjellerstue hvor det er varmt og godt.

Noen vil kanskje spørre: Hva er levetiden på tiltakene og hva koster det?

– Vi måtte uansett etterisolere. Når vi først måtte gjøre det, kan man likevel legge på 20 cm i stedet for 10 cm, sier Lindberg.

Resultatet er et varmt og godt hus å bo i, og mye mer for pengene.