Mer igjen? Ikke vær lat! Invitèr til fest på restemat!

Bordet er dekket, lysene varmer og Emily Mikkelsen Jatta viser folk hun ikke aner hvem er til bords, med et glass eplegløgg i hånda. Og folk elsker det.

– Velkommen, og vær så god, skal jeg forsyne deg, sier Rahma Malin.

Hun øser rause porsjoner fra den rykende varme suppen, tilberedt oppunder taket på Schous Plass.

 

Fyller opp overskuddsbordet

Det er midt på dagen, men vått og mørkt ute. Inne i Oslos kanskje koseligste bibliotek er lysene tent. Varmen stiger ut fra de doble svingdørene, og det dufter nybakt brød fra annen etasje. Så er det altså kanskje en dag for noen hyggelige møter likevel!

Denne lørdagen har Food Studio og Grünerløkka bibliotek invitert til gratis Overskuddsbord for alle som vil.

Variasjonen i de som deltar i måltidene er stor, og alle er glade for at vi tar vare på mat som ellers ville blitt kastet.

Cecilie Dawes

Overskuddsbordet består denne gangen av mat hentet fra  overskuddslager eller matvarer som nærmer seg utgått på dato.  Alle råvarer er likevel i tipp topp stand til å foredles og tilberedes til et bedre måltid.

Det handler om å bruke råvarer som er tilgjengelige og se forbi skjønnhetsfeil og innpakning – mat du kanskje ikke har tenkt på at kan tilberedes og spises.

Skjeve, rare, doble og gode

Maten i dag er laget av overskuddsvarer fra biodynamiske Fokhol gård på Stange i Hedmark. Grønnsakene er kjøpt fra Fokhols B-sortiment, til en lavere pris.

­– Men de er jo nydelig mat likevel, selv om de er fra B-sortimentet, sier kokk for dagen, Kristin Føyn Føyen fra Food Studio.

Føyen  jobber for å utnytte all mat bedre og oppfordrer Oslo-folk til å gjøre det samme. Hun oppfordrer til bruke møteplasser som bygårder, sameier, jobben, biblioteket, fritidsklubben, idrettslaget eller  skolegården.

I tillegg til Fokhol gård samarbeider Food Studio med en Rema-butikk på Fredensborg om mat som nærmer seg dato-stempling. De mottar også «bestilt-men-ikke-hentet»- brød fra Åpent Bakeri.

I dag er det imidlertid selvbakte flatbrød på takke som står på menyen, sammen med rotgrønnsakssuppe med råvarer fra nevnte Fokhol.

Sammen med jentene Rahma Malin, Aisha Malin, Emily Mikkelsen Jatta og Emma Susanne Hidas, er Kristin i full sving på kjøkkenet.

Det skal skrelles, skjæres, kokes, bakes, stekes og pyntes. Det minner om et travelt kjøkken i en hvilken som helst restaurant. Tempoet er høyt, beskjedene mange og arbeidsflyten er god.

Alt skal klaffe for at bordet i første etasje skal bugne når gjestene kommer, og for at råvarene skal utnyttes best mulig.

Mat

Like god etter «best før»

Mat med mening

– Inspirasjonen til å arrangere restebord kom først og fremst fra et fellesmåltid på en inspirasjonsmesse til Buenos Aires for snart ti år siden, forteller initiativtaker til restebordet, Cecilie Dawes.

Vel hjemme i Norge tok Dawes konseptet videre. Etter en lang reise har de endt opp i et mer folkelig format gjennom blant annet samarbeid med bibliotek og bydel Grünerløkka for gratis måltider.

De får så godt som utelukkende positive tilbakemeldinger.

– Variasjonen i de som deltar i måltidene er stor, og alle er glade for at vi tar vare på mat som ellers ville blitt kastet, sier hun.

Sentralt for overskuddsbordet som ble arrangert denne lørdagen er begrepet matempati. Begrepet er kanskje ikke så kjent, men tanken bak kan nok mange kjenne seg igjen i:

– Det handler om at vi alle har godt av å utvikle en dypere forståelse for og kontakt med maten. Hvor kommer den fra? Hvordan blir den produsert? Og fremfor alt å bli bevisste på hvor mye tid og krefter som skal til for å produsere den, sier Dawes.

Smarte folk

De jubler over at matavfallet ditt havner her

Dèt er Liv Rønnov enig i. Hun nyter måltidet i det stemningsfulle lokalet sammen med barnebarnet Mino, som er på Oslo-besøk.

– Et nydelig konsept, med hyggelig samvær og mat med mening, sier hun.

Det er gode verdier å bringe videre til neste generasjon, synes Rønnov.

Og Mino er enig!

– Godt smaker det også!

Slik arrangerer du overskuddsbord

Hentet fra håndboka som er utviklet av Food Studio sammen med Oslo kommune.

Tips og triks:

• Tilby måltidet gratis til alle deltakere. Påmelding kan være en mulighet for eterspørselen blir for stor og donasjon kan være et alternativ for å dekke kostnader knyttet til leie av lokaler og råvarer
• Frem samarbeid og læring underveis i matlagingen. Få deltakerne involvert og la dem oppleve mestringen det er å redde matvarer. Mestringsfølelsen er den som virkelig skaper en endring, og som gir motivasjon til å gå hjem og fortsette.
• Tenk på matsikkerhet. Les deg opp på mattilsynet sine regler, ern risikoprodukter som er lett fordervelige, tildel en rolle som matansvarlig og allier deg med noen som har relevant kompetanse/fagbrev. 

Hold øyene åpne for ingredienser:

• Ta en runde rundt til lokale butikker, restauranter, produksjonslokaler eller
bønder som du tror kan ha overskuddsvarer å donere. Finn gjerne faste samarbeidspartnere. Det lønner seg å være ute i god tid, be butikkene samle opp varer og ha mulighet til å stikke innom ere ganger.
• Ta en tur i skogen og plukk ville vekster, sopp og bær eller spør om epler fra en nabo med epletre. I sesong er det  overskudd av mat som faller utenfor systemet, og dette er en fin anledning til å redde den.