Han bygger nytt av gammelt

— Dette her trodde jeg ikke noe på. Jeg har jobbet med bygg i 34 år, og har aldri vært borti noe lignende. 

Anleggsleder Kenneth Christensen skuer ut over en byggeplass på Tullinløkka. For et utrent øye ser det kaotisk ut. Løse ledninger, betongblandere og frittstående stålbjelker i alle retninger. Det kan være vanskelig å forstå hva som er på vei inn og hva som er på vei ut. 

Christiansen, derimot, har stålkontroll. 

Uvanlige fliser

På sitt fjerde tiår i bransjen kjenner han byggeplasser som sin egen hylsterlomme. Men, da han begynte på dette prosjektet, måtte mye læres på nytt.  

— Bli med og se på dette, for eksempel, inne i trappeoppgangen! 

– I mine 34 år i bransjen har jeg aldri vært borti noen som ville ha beholdt slike fliser, sier anleggsleder Kenneth Christensen.

Dunkle lyslenker viser veien gjennom støvtunge etasjer.

— Vi visste ingenting om det. Så skrapte og dyttet vi litt på veggen, humrer han. 

Bak murpuss: Asurblå fliser fra femtitallet. 

Anleggslederen har vært med på å rive utallige slike vegger. Sytti år gamle fliser går rett i containeren når så store bygg totalrenoveres. 

Men nå er noe i ferd med å endre seg. 

De beholdt flisene. Og ikke nok med det:

Norges mest ambisiøse byggeplass

Når bygget står ferdig skal omtrent ingenting være nytt.

Vegger, dører, vinduer, ventilasjonskanaler, stål og sprinkelanlegg. Byggematerialer skal hentes fra andre bygg, overskuddslagre eller fra den opprinnelige kontorbygningen.

MØTEPLASS: Utenfor Kristian Augusts Gate 13 er det satt opp et helt nytt trikkestopp. Dette vil være en av inngangene til sentrums nye møteplass når nye Tullinkvartalet står ferdig til høsten.

Prosjektet det er snakk om er Kristian Augusts Gate 13 (KA13). Åtte etasjer med sirkulær ressursbruk. 

Norges mest ambisiøse ombruksbygg. 

Puslespill

Men å finne gode ombruksmaterialer er ikke bare enkelt. 

Håvar Haugen Espeli, prosjektleder i Entra, som er byggherre på KA13, kaller det for et vanvittig puslespill: 

— Vi må ha materialer som både passer inn i bygget vårt og som er lovlig å ombruke. I tillegg gjør et strengt regelverk det svært tidkrevende å få materialene godkjent til ombruk.

— Det kommer til å bli helt annerledes

Kristine storeide, Interiørarkitekt hos Scenario

Det har vært en skikkelig jakt, påpeker han, med materialfangst i blant annet PWC-bygget i Bjørvika og regjeringskvartalet. 

— Det er så mange barrierer. Med mer vilje fra næringen og tilrettelegging fra politikere mener vi likevel det er mulig å gjøre ombruk kostnadseffektivt, fortsetter Espeli.

Ombruksmaterialer går ikke ut over kvaliteten

Men stopp nå litt! Et ombruksbygg konstruert av materialer fra forskjellige bygg? Mange ser kanskje for seg et lappeteppe med sykkelkjedestyrte svingdører i beste Reodor Felgen-stil. Espeli er tydelig på at dette ikke er tilfelle, og at ombruket ikke vil gå ut over kvaliteten:

Kenneth Christensen inspiserer det som skal bli et tilbygg til KA13. Nå er snart det de trenger av ombrukt stål på plass.

— KA13 blir et moderne, funksjonelt, lekkert og unikt bygg for de som komme til å bruke det, fastslår han. 

Dette har de nemlig flere som kvalitetssikrer. 

Rivningsklar barneskole

— Dette er absolutt det største ombruksprosjektet vi har vært med på, forteller Kristine Storeide.

I inngangspartiet vurderer de om garderobeskapene kan passe inn på KA13.

— Kan dette rekkverket brukes?

Kristine Storeide lener seg mot gelenderet i trappeoppgangen på Refstad Skole.

Snart skal den omdiskuterte barneskolen rives, etter 14 år i bruk. Refstad ble i sin tid bygget med midlertidige moduler, og ble stengt nærmest over natten etter setningsskader.

— Det er litt trist å gå rundt her og se alt som ikke skal brukes, sier Storeide. Barneskolen rives etter bare 14 års bruk.

Men før det er interiørarkitekt Storeide og kollega Heidi Nøringset invitert dit for å se om de kan finne ombruksmaterialer til Kristian Augusts Gate. 

— Vi er veldig nøye på hva vi tar med oss videre, sier Storeide. 

Askeladder

De er først og fremst på leting etter dører, glass og kontorfronter som passer inn i profilen de jobber ut i fra. Når bygget åpner skal det bli til kontorhotellet SPACES:

— Det kommer til å bli helt annerledes, forteller hun. For ingen vet akkurat hvordan det kommer til å bli til slutt, bortsett fra at det blir bra. 

Storeide og Nøringset fikk med seg flere krittavler fra skolen. De kan komme godt med i kontorhotellet Spaces, som skal flytte inn i Kristian Augusts Gate.

Derfor er de nødt til å ha øynene med seg. Som Askeladder ransaker de klasserommene for gjenstander som kan gjøre nytte for seg andre steder og på andre måter. 

Kanskje denne tavlen kan brukes til noe? Eller hva med disse garderobeskapene? 

Nøringset ser opp i taket:

— Hva med disse himlingsplatene her? Kan de brukes sammen med sofaene?

Trist

Det er ikke alt de får tatt med seg. Dørene har laminatplater de ikke får skrudd av ordentlig. Vinduer har feil mål.

— Finnes det fellesrom som bruker litt andre materialer? Interiørarkitektene snur alle stener på jakt etter ombruksmaterialer.

— Det er litt trist å gå rundt her og se alt som ikke skal brukes. Mye kastes jo om vi ikke tar det med oss, sier Storeide.  — Og bygget er jo så nytt i tillegg. 

Også Lambertseterhjemmet skal rives og erstattes av en nytt sykehjem. Her er det hentet ut kjøkkeninnredning og varmeberedere, som skal benyttes i bygget på Tullinløkka.

En fjerdedel av samlet avfallsmengde

For Entra er det ikke bare materialbruken som utfordrer konvensjonell bygging. Både regelverk, økonomi og tradisjonell prosjektstyring må tenkes nytt. 

Espeli legger ikke skjul på at det er utfordrende og tidkrevende. Men han er mest opptatt av hvorfor det er så viktig:

— I Norge blir det revet ca. 22 000 bygg hvert eneste år. Byggeplasser produserer 1,9 millioner tonn avfall. Det er en fjerdedel av den samlende avfallsmengden i Norge, forteller han.  

EUs rammedirektiv for avfall sier at minst 70 prosent av byggavfallet skal materialgjenvinnes fra 2020.

Men Entra synes mer må til:

— Gjenvinning bidrar også til utslipp. Ved å ombruke materialene akkurat slik som de er, sparer vi miljøet ytterligere. 

Målet er å inspirere andre i bransjen til å gjøre det samme, slik at ombruk blir normalen i fremtiden.

Kan redusere 90% med ombrukmaterialer

I en rapport fra Byggenæringens landsforening kom det frem at enkeltbygninger kan redusere klimautslippene med 90% ved å benytte seg av ombruksmaterialer.

Kan disse plankene brukes om igjen?

Eller hva med dette kjøkkenet?

Omtrent samtidig konkluderte C40 med at byggebransjen står for nest høyest andel av indirekte utslipp i medlemsbyene. Kun indirekte utslipp knyttet til mat og matproduksjon er høyere. 

Oslo i verden

Ser du hvor utslippene skjer her?

Kort sagt; potensialet for klimagassbesparelser fra byggebransjen er stort. 

«Materialforvalter»

I skrivende stund jobber Asplan Viak og Resirqel på bestilling av Klimaetaten og Bymiljøetaten med en rapport som skal utrede dette potensialet. 

— Jeg trodde først dette bare var prat jeg, sånn som alle andre.

Kenneth Christensen, anleggsleder

Foreløpige resultater peker på flere konkrete tiltak for tilrettelegging av ombruk. Blant forslagene er mellomlagring av bygningsdeler, en «materialforvalter» som skal fungere som en leverandør av ombruksmaterialer og prosjektering av nybygg slik at de med lavest mulig risiko kan demonteres.

Målet er å få på plass en infrastruktur som på lengre sikt skal gjøre det enkelt og kostnadseffektivt med ombruk av byggematerialer i Oslo.

Klimabudsjettet

Gravemaskin med kabel kan bli et vanlig syn i Oslo

Fretex for byggematerialer

Tilbake i Kristian Augusts Gate 13 jobbes det på spreng for å få bygget klart til høsten. Noe er klart, men mye gjenstår. Kenneth Christensen er spent og positiv over utviklingen. 

— Jeg trodde først dette bare var prat jeg, sånn som alle andre. Men nå begynner vi å se konjunkturene av dette, på hvordan det kommer til å bli. Så det er utrolig spennende. 

 Fra Refstad har de funnet glassvegger de forsøker å tilpasse kontorfrontene. De tok også med seg utslagsvasker, skoletavler, himlingsplater, trespiler og garderobeskap. 

— Spilehimlene er planlagt brukt som kledning på vegger eller i himling i enkelte møterom, stillerom og sittebåser sier Randi Lunke. 

Sprinkelanlegg, ventilasjon og himler er gjenbrukt. Veggen kan demonteres og kan brukes til å regulere størrelsen på kontorene.

Hun har koordineringsrollen for innsamling av materialene og klargjøring for ombruk.

— Det optimale fremtidsscenarioet hadde vært å kunne gå inn i en byggvarekjede som solgte godkjente og dokumenterte ombruksmaterialer. Litt som et Fretex for byggevarer, sier hun. 

Dette taket fra Refstad blir ombrukt i Kristian Augusts Gate 13.

Banebrytende ombruk

Før jul hentet Entra 12 meter lange hulldekker av betong fra regjeringskvartalet. De skal brukes som etasjeskillere. Espeli omtaler det som et vanvittig prosjekt. Lunke kaller det for banebrytende arbeid. 

Det som er sikkert, er at det tråkkes opp mye upløyd mark i Kristian Augusts Gate 13.

— Hva man kan få ut av ombruksmaterialer – det er absolutt noe jeg kommer til å videreformidle til kommende prosjekter, utbryter Kenneth. 

Han ser på Lunke og ler.

— Herregud så mye jeg har lært på disse månedene.