Oslo havn renere enn på 100 år

Oslo Havns visjon er å være verdens mest effektive og miljøvennlige bynære havn. Med sin ni kilometer lang havnepromenade er den blitt et populært og lett tilgjengelig rekreasjonsområde for befolkningen. Lekeplasser, badestrand og gode sitteplasser er bare noe av det som tiltrekker stadig flere. Slik har det ikke alltid vært. Lenge var det andre hensyn enn miljø og adspredelse som sto i fokus.

Nye Gastenparken ved Skur 38 inneholder blant annet denne treskulpturen som også er klatrestativ til barna. Foto: Marthe Landsem

Havna lå opprinnelig på østsiden av fjorden, under Ekebergåsen. Men etter at byen i 1624 ble herjet av brann, bestemte Kong Christian den 4. at havna skulle flyttes bak Akershus slott. Her skulle den for alltid ligge trygt, beskyttet av borgens kanoner.

På Akersneset vokste det frem en industri, som fram til moderne tid har vært sentral for byen og landets vekst. På 1600- tallet kom varer som korn, gryn, salt, sukker, jern, bly og kull med skip til havna. På 1700-tallet var det økonomisk oppsving i Oslo, og nye bygg reiste seg langs sjøkanten på begge sider av festningen. På 1800-tallet vokste små industribedrifter til i Pipervika og Holmen, som vi i dag kjenner som Vika og Aker brygge. Byen utviklet seg raskt, og det samme gjorde havna. Da dampskipene gjorde sitt inntog etter 1827 ble det behov for større kaier og mer effektiv lasting og lossing.

Folk på fortauet foran Vestbanen, Akers Mek. i bakgrunnen. Foto: Randulf Kure / Oslo byarkiv

I 1897 utlyste derfor kommunen en havneplankonkurranse som la grunnlaget for den videre utviklingen av havna. I løpet av årene som fulgte ble områdene rundt Akershus festning fullstendig forvandlet. Naturterreng og offentlige sjøbad ble erstattet av vei, jernbane og kaianlegg. I 1872 ble også stasjonsbygningen på Vestbanen oppført.

Levende by

Plass til en bil til?

Tunge løft i Oslo havn

Den industrielle havna huset mange arbeidere, men var et avskjermet område for folk flest. Godstog fraktet varer og materialer over brygga, og blokkerte utsikt og ferdsel. Støyen var konstant, og utsikten preget av master, kraner og en og annen oljerigg.

På 1900-tallet startet arbeidet klokken syv om morgenen. Da møtte mannfolka opp i losse- og lastekontoret for å melde seg til tjeneste. Det var mye fysisk arbeid, som med årene ble noe enklere ved hjelp av trucker. «Oslokranen» tok den største støyten, og kunne løfte hele 100 tonn.

Bryggearbeidere i arbeid med lossing av varer. Foto: Olav Lorck Eidem/ Oslo byarkiv

To dampbåter, fremst Framnæs 5, D/S Ursvik bak, ved Rådhusbrygga. Framnæsfergene gikk til Dronningen på Bygdøy fra 1898 til rundt 1950. Foto: Harstad / Oslo byarktiv

Utsyn over Pipervika og Rådhusbryggene. Foto: Harstad /Oslo byarkivT

Oslo bryggerarbeiderforening eksisterte frem til 1988, og var en organisasjon som lønnet sine medlemmer på vegne av rederier og speditører. De skulle sørge for at ingen fikk lettere eller bedre betalt arbeid enn andre, og at alle hadde lik årsinntekt. De eldre arbeiderne fikk være på land eller ved vinsjene, mens de yngre og sterkere mannfolka tok jobben i lasterommene.

Fra produksjon til promenade

Rundt 1950 var kaia 13 kilometer lang, og ganske annerledes enn i dag. Årlig kom det hele fire millioner tonn varer inn i havna, og hele verdenshusholdningen var representert. Alt fra kaffe, sko, bananer og biler, til jern, vin og tobakk ble nennsomt tatt imot.

Ved de mekaniske verkstedene var det en annen type aktivitet, når skip ble reparert og bygget. På Akers Mek. kunne den største flytedokken ta skip på hele 33 000 tonn. Verkstedet var en ledende aktør innen norsk skipsbygging og offshoreindustri i 140 år.

Amerikabåt til kai ved Vippetangen. Havnelageret ved Langbryggen bak til venstre, Kranbryggen og Nylands Verksted bak til høyre. Foto: Ukjent /Oslo byarkiv

Men industrien tok slutt, og på 80-tallet fikk havnen en ny rolle. På Aker brygge ble verftet lagt ned i 1982 og erstattet med kjøpesenter, butikker og restauranter. I 2000 vedtok Oslo bystyre «Fjordbyplanen», med mål om å omdanne havneareal til byutvikling.

Samtidig er det fortsatt behov for kaier i byhavna, for hovedstaden skal ta imot både passasjerskip, marineskip, skoleskip og charterbåter. Det er derfor viktig at Oslo som havneby og fjordby fungerer sammen for å møte fremtidens behov.

Snurr film: Hva skjedde med Oslo havn?

Elektrisk fjordby

Vannkvaliteten bar lenge preg av årene med industri. I havneområdene hadde det foregått ulovlig dumping av søppel og skrot. Forurensingen lå på grunt vann og ble virvlet opp av småbåt- og skipstrafikk. Det ble derfor iverksatt overvåkning av miljøgifter i Indre Oslofjord.

Oslo veivesen tømmer snø i havnebassenget ved Rådhuset i desember 1965

Rådhuset, Borggården, Rådhusplassen. Kontor- og forretningsbygg. Vestbaneområdet, Akers mek. Verksted, Tingvallakaia, skip i dokk, havnekraner. Tjuvholmen, Filipstad. Dokkveien, Rosenkrantz’ gate. Postkort.Datering: 1974-80

I 2006 startet det store miljøprosjektet «Ren Oslofjord». Den har gjort sjøbunnen renere og rikere på antall arter. 450 000 kubikkmeter med forurensede masser ble fjernet fra de indre havneområdene, lagt på 60 meters dyp utenfor Malmøykalven og tildekket med sand. Områder i indre by, Pipervika og Bjørvika, ble også tildekket med rene masser for å oppnå bedre miljøeffekt. Kunstige rev ble satt ut under Tjuvholmen og i Bjørvika, for å skape et rikere dyreliv.

København-fergene er koblet til landstrøm når de ligger til kai på Vippetangen,

mens Nesoddbåtene nå plugger inn denne mens de tar ombord passasjerer ved Aker Brygge.

I dag er sjøbunnen i Pipervika og Bjørvika renere enn på 100 år. Mye forurensning er fjernet og tildekkingen fungerer. Livet på sjøbunnen er sakte men sikkert på vei tilbake. Fortsatt gjenstår det arbeid med å hindre at overvann fra byen drar med seg ny forurensing ut i havnebassenget.

Oslo har også som mål om å kutte 85 prosent av klimautslippene i havna innen 2030, og på sikt skal havna bli helt utslippsfri. Arbeidet er godt i gang, og allerede er Nesoddfergene blitt elektriske. Et moderne landstrømanlegg er installert i det historiske bygget på Rådhusbrygge 4. Den ti meter høye ladepluggen er et tydelig symbol på at nye klimaløsninger skjer, her og nå.

Både Kongen, Dronningen og Prinsen er nå blitt elbåter.

Ved inngangen til 2022 skal også øybåtene bli elektriske. Landstrømanlegget er diskret plassert i skuret på Rådhusbrygge 4.

Kilder: oslohavn.no, forskning.no, ruter.no