Denne ringen løser et plastproblem du kanskje ikke visste om
Ut med plastbasert oasis, inn med mose! Gammel kunnskap, kombinert med godt samarbeid mellom Mester Grønn og Gravferdsetaten, har gjort bårekranser komposterbare.
Nennsomt danderer blomsterdekoratør Tina Pedersen hvite knopper blant duse pasteller. Nok en vakker bårekrans er i produksjon hos Mester Grønn på Lier. Blomster som skal bære så mange følelser, når de snart skal bli med et menneske på den siste reisen.
Over årene har Tina laget tusenvis av bårebuketter og -kranser. Det siste året har hun bidratt til en liten revolusjon i faget: I samarbeid med Gravferdsetaten i Oslo kommune, har Mester Grønn utviklet plastfritt og 100 % nedbrytbart sorgbinderi. Et prosaisk element i en av livets store dramaer, kanskje, men av stor betydning for miljøet.
– Mosebasen er faktisk mye bedre å jobbe med en oasis, sier blomsterdekoratør Tina Pedersen hos Mester Grønn.
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene: Også merkingen er av nedbrytbart tre.
Mester Grønn har til enhver tid over én million plastbøtter i omløp. En plastbøtte-vaskemaskin gjør at bøttene kan gjenbrukes. Utslitte bøtter males ned til granulat, og blir igjen til nye bøtter. Et lukket kretsløp, altså.
Oasis-plast til besvær
Oasis heter det svamplignende materialet som lenge har bundet buketter og kranser sammen. Det er laget av plast. Kombinert med plasttråd og ståltråd, har det gjort bårekranser og -buketter til et miljøproblem.
På landsbasis er det årlig over 40 000 gravferder. Bare i Oslo er tallet nesten 4000. Omtrent 20 % er kistebegravelser. Noen steder blir kransene med i graven. Da forsvinner plasten ned i jorda og ut i kretsløpet.
– Oslo kommune har lenge krevd at begravelsesbyråene sorterer, men ofte er det umulig å skille plasten og blomstene fra hverandre. Da må blomstene gå til forbrenning og ikke kompostering, forteller Brit Gulbjørnrud i Gravferdsetaten.
Det betyr ressurser tapt.
– Oslo kommune har vedtekter for gravferder som sier at alt skal være nedbrytbart, men det er umulig å leve opp til når det ikke finnes produkter på markedet, sier Brit Gulbjørnrud (t.v). Synnøve Fagerhaug Dalen (t.h.) fra Bymiljøetaten roser samarbeidet mellom Gravferdsetaten og Mester Grønn, som nå har løst problemet.
Sorgbinderi fra gammel kunnskap
– Egentlig har vi bare gått tilbake til gammel kunnskap, forteller Erling J. Ølstad.
For snart fire tiår siden startet han sin første blomsterbutikk i Skien, sammen med storebror Ola. Nå har den vokst til Norges største blomsterkjede – der miljø og sosial rettferdighet er hjørnesteiner i driften.
Så da Gravferdsetaten tok kontakt for å løse et skjult miljøproblem, tok Ølstad-brødrene utfordringen på strak arm. Faktisk hadde de allerede grublet på det samme selv.
– Alt miljøarbeidet, det startet et sted. For vår del startet det i oppveksten, med en mor som var opptatt av å ikke kaste noe, men ta vare på ting, forteller Erling J. Ølstad, som startet sin første Mester Grønn-butikk sammen med broren i 1983.
Løsningen ble: mose.
– Mose var det bransjen brukte før oasis. Det kan suge opp åtte ganger sin egen vekt i væske, forteller Erling.
Og mosen, den er i seg selv et restprodukt. Mester Grønn samarbeider med leverandører av de stadig mer populære moseveggene. Produsentene skjærer av topplaget, bunnlaget blir avfall. Men ikke nå lenger. Nå binder Mester Grønn moserestene sammen med papp og hamp. Dermed er oasis blitt utkonkurrert av en evig fornybar og nedbrytbar ressurs. Faktisk gror mosen opp bedre og sterkere der den er blitt kuttet ned.
Amanda (14) velger kun bievennlige blomster
Samarbeid ga resultater
– Det tok to år og et team av mennesker å få til en løsning som fungerer, forteller Erling, og legger til:
– Utfordrer man hverandre, så finner man løsninger. Og dialogen har vært eksemplarisk hele veien. Vi er blitt lyttet til, smiler Erling, til samtykkende nikk fra Brit, som også har løstsittende lovord om Mester Grønns kreativitet og endringsvilje:
– Dette er mer enn et salgstriks. Det er den helhetlige miljøtankegangen i selskapet som gjorde det mulig for oss som etat å samarbeide med en næringsaktør, sier hun.
– Det hadde vært en drøm, sier Sander Talseth Holm i begravelsesbyrået Jølstad, om utsiktene til å slippe sorteringsjobben. Her på Alfaset krematorium havner alle blomster fra de 80 % av begravelsene i hovedstaden der den avdøde kremeres.
Plastsnorer må fjernes for hånd, som her på Alfaset krematorium.
Handlingsplan mot plastforsøpling
– Dette er et eksempel på at plast finnes overalt, og at med litt bevisstgjøring kan vi fjerne den unødvendige plasten og forhindre at plast blir liggende i naturen, sier Synnøve Fagerhaug Dalen i Bymiljøetaten.
Hun er en av kommunens «plastkrigere», som skal sørge for at Oslos plastvisjon blir virkelighet. Mester Grønn er en av mange bedrifter som har skrevet under på kommunens plastmanifest, og forpliktet seg til å ta bedre plastvalg og bidra til å redusere forbruket av unødvendig plast.
– Målet er at alt sorgbinderi skal være plastfritt og nedbrytbart innen utløpet av 2020, forteller Erling.
Men det stopper ikke der. Snart kommer det nedbrytbare blomsterpotter. Glitter på juleplanter er allerede en saga blott.
– Planter kommer fra naturen. Vi trenger ikke gjøre det vanskelig for oss med å tilsette noe som ikke hører hjemme der, avslutter Mester Grønn-gründeren.
På Alfaset gravlund komposteres så mye som mulig. Johnny Lindberg står på en jordhaug som representerer omtrent ett års kompostering. Jorden blir brukt på gravlunden.
