Dagen da jordas ressurser ble brukt opp

Midtveis i august er jordas ressurser for 2020 brukt opp, ifølge en rapport fra Global Footprint Network. 22. august markeres «Earth Overshoot Day»,  altså den globale overforbruksdagen. I følge rapporten bruker vi nå ressurser tilsvarende 1,6 planeter.

Norges og Oslos forbruk gjør at vi for lengst har hatt vår overshoot dag. Om alle i verden brukte like mye ressurser som oss her i nord, hadde jordas ressurser vært brukt opp allerede 18. april.

Overshoot day og koronaeffekten

Globalt overforbruk oppstår når menneskehetens årlige etterspørsel etter varer og tjenester og planetens evne til å absorbere klimagasser, overstiger det jordas økosystemer klarer å fornye i løpet av et år.

Earth Overshoot Day er i år 22. august. Datoen er faktisk mer enn tre uker senere enn den var i 2019, ifølge Global Footprint Network. 2020 har altså en motsatt kurve enn det som har vært tilfelle tidligere år. Grunnen er at Covid-19-pandemien har rammet økonomien og endret folks adferd over hele verden.

– Mindre skoghogst og nedgang i CO ₂ -utslipp fra forbrenning av fossilt brensel er de viktigste årsakene til den historiske vekstnedgangen av klimafotavtrykket, skriver Global Footprint Network i en pressemelding.

Oslos forbruksstrategi

Men Covid-19 eller ei – faktum er at vi fortsatt bruker mye mer ressurser enn vi har. Norge er blant verstinglandene når det kommer til høyt forbruk. Og vi blir stadig dårligere: i 2020 er vi høyere opp på lista enn noen gang – vi hoppet fra 29. plass i 2019 til 13 .plass i 2020.

Smart by

Dette er Oslos klimastrategi

Heldigvis ønsker stadig flere innbyggere å ta del i dugnaden med å kutte forbruk og redusere de relaterte utslippene. Og heldigvis prøver nasjonale og lokale myndigheter å legge til rette for lavere forbruk.

Prosjektet Sykkelswap på Dælenenga sørger for at alle barn kan bytte inn sykkelen sin inn i en som passer bedre. Baran Rashid tar i mot brukte sykler og setter dem i stand. Foto: Julie Messel

I Oslo kommune er en strategi for bærekraftig og redusert forbruk på plass, og arbeidet skal konkretiseres:

– Oslo er en rik by, stort sett uten industriutslipp og med et høyt forbruk av varer og tjenester. Vi har derfor et klart ansvar, også for de utslippene vårt forbruk medfører. Vi må jobbe for å få ned det samlede klimaavtrykket vårt. Reduksjon av de indirekte utslippene er et eget satsingsområde og ett av de fem hovedmålene i klimastrategien, forteller direktør i Klimaetaten Heidi Sørensen.

Krav til innkjøp og tilrettelegging for ombruk

For Oslo er det viktig både å fjerne utslippene som skjer i egen by og bidra til at utslipp i andre kommuner og land reduseres.

– Det siste gjør vi gjennom hvor klimavennlig vi selv produserer, hvilke krav vi stiller til innkjøp av varer og tjenester og tilrettelegging for ombruk, forklarer Sørensen.

Mye av det vi kaster er materialer og ressurser som kan gjenbrukes, repareres eller på andre måter føres tilbake i kretsløpet. Enkelt sagt: Det skal bli lettere å fikse og leie enn å kjøpe nytt og eie.

Mat og matsvinn er også et viktig område Oslo retter fokuset mot. Klimastrategien setter blant annet et mål om å redusere matsvinnet i Oslo med 50 prosent innen 2030. Et annet prioritert område er plastreduksjon. Oslo har en egen plasthandlingsplan som har som mål å fase ut unødvendig engangsplast innen 2022.

Smarte folk

Disse klimavanene er mest populære i Oslo

Små (og store) valg teller

Alt teller – alle våre små og store valg. Kanskje kan du droppe en kjøttmiddag og heller gå for grønnsaker,  velge en leverandør som tilbyr utslippsfri varelevering når du bestiller noe eller prøve å sy den sømmen som rakna i stedet for å kjøpe et nytt plagg? Og trenger du bruke bil til alle småturene, eller er det mulig å gå eller sykle?

Skomaker Hosen K. Zadeh samarbeider med Repairable, som formidler reparasjon av vesker og sko, klær og accesoirer gjennom nettsiden. Prosjektet har fått støtte av kommunen for å stimulere til redusert forbruk. Foto: Julie Messel

Kommunen vil i allefall feie for egen dør, og samtidig prøve å finne virkemidler som gjør det lettere for innbyggerne å reparere og leie.

Oslos anskaffelsesstrategi gir klare føringer for at klimafotavtrykk fra varer og tjenester skal tas hensyn til i alle kommunale innkjøp. Gjenbruksstasjonene har avtale med aktører som reparerer og selger brukte varer. Oslo tilrettelegger også for bildeling og har utlånsordninger for sportsutstyr og verktøy.

Ditt og mitt klimaregnskap

Oslos klimaregnskap og klimabudsjett tar utgangspunkt i de geografiske utslippene i Oslo. Men de indirekte utslippene våre, som ikke er så enkle å ha oversikt over, skal ikke glemmes. De må inn i regnestykket.

– Skal vi løse klimautfordringen må vi jobbe på alle tilgjengelige fronter – fra å drive holdningskampanjer til tunge investeringer i ny klimateknologi som karbongfangst og lagring, avslutter Sørensen.