Slik pusser du opp miljøvennlig
Vi pusser opp som aldri før, og nesten ingen bruker mer penger på det enn nordmenn. Noen ganske enkle grep kan gjøre oppussingen langt mer miljøvennlig.
Tall fra Prognosesenteret viser at nordmenn bruker nesten 100 milliarder kroner på oppussing av hus og hytte hvert eneste år. Malearbeid i stuen er det mest populære, mens det går mest penger til oppussing av kjøkken og bad. Grunnen er enkel – veldig mange av oss eier egen bolig, og vi tilbringer mye tid inne i løpet av året. Da prioriterer vi å ha det fint rundt oss.
Gjenbruk det du kan
Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, sier det er viktig å tenke over hva du trenger å pusse opp – og hvordan du gjør det.
– Det aller viktigste du kan gjøre er å ombruke. Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn, og byggenæringen bruker 40 prosent av alle materialressurser i samfunnet.
Dessuten slippes det ut store mengder klimagasser både i produksjon og transport av nye produkter, forteller hun, og legger til at det betyr at utslippene reduseres betraktelig dersom man velger ombruk
Kjøkken- og baderomsinnredning kan lett løftes mange hakk ved å bytte fronter, gamle tregulv kan som regel slipes tilbake til fordums skjønnhet, og litt sandpapir og maling kan gi gamle møbler et helt nytt liv.
Her kan du kjøpe ombruksmaterialer til ditt oppussingsprosjekt
Kjøp det du trenger – ikke mer
Det høres kanskje enkelt ut – men mange kjøper mer materialer eller maling enn de faktisk trenger. Restene oppbevares kanskje i boden fordi det er «kjekt å ha» – og til slutt kastes de. Ved å planlegge godt på forhånd og bare kjøpe den mengden du trenger av materialer, maling og utstyr, sparer du både penger og miljø.
Det er ikke alltid lett å vite hvor mye maling som trengs, men kjøp ikke mer enn du trenger. Den kan være vanskelig å få byttet eller levert tilbake.
Tenk energieffektivt
Gå for klimavennlige løsninger der du kan. Det er mange smarte energitiltak som kan bidra til å gjøre hjemmet mer klimavennlig, samtidig som du sparer både strøm og penger. Solceller på taket, etterisolering og smart varmestyring er bare noen investeringer som kan lønne seg. Varmepumper, jordvarme og solfangere bidrar også til bedre energieffektivitet.
Ifølge Oslos klimabudsjett står utslipp fra energibruk i bygg for omkring 17 prosent av Oslos samlede utslipp.
Enova gir inntil 10 millioner kroner i støtte til borettslag, sameier og yrkesbygg som gjennomfører energibesparende tiltak. Sjekk www.klimatilskudd.no
Sjekk merkingen, velg naturlig
Mange produkter kan inneholde miljøgifter, og derfor bør du sjekke i butikken hvilke produkter som inneholder mindre av disse stoffene. Det finnes også merkeordninger, for eksempel Svanemerket, som viser deg at produktet er giftfritt, og NAAF-merket fra Norges Astma– og Allergiforbund, som sikrer deg et produkt som er uten avgassing.
Grønn Byggallianse har også utviklet en materialguide, som sammenlikner en rekke ulike materialer og scorer dem etter bestemte miljøkriterier, som klimagassutslipp, kjemikalieinnhold og miljødokumentasjon. Du kan finne og laste ned guiden fra Grønn Byggallianse.
Lavere strømregning med kraftverk på taket
Tenk langsiktig
Ifølge Prognosesenteret går omtrent halvparten av pengene vi bruker i oppussing til rent kosmetiske endringer, og ikke til nødvendig vedlikehold. Når en tredjedel av norske husstander pusser opp i løpet av et år, betyr det at man kan få store miljøeffekter og i tillegg spare mye penger dersom man velger langsiktige løsninger når man først pusser opp. Velg tidløse produkter og løsninger som kommer til å vare lenge, så slipper du å ta jobben på nytt om tre år. Det er godt både for miljøet og for lommeboka.
Det blir ofte store mengder avfall når man pusser opp, og da er det viktig å sortere riktig.
Sorter avfallet på riktig måte
Når oppussingen er ferdig, er det viktig at avfallet sorteres på riktig måte og leveres der det skal. Mye av byggmaterialet sorteres som farlig avfall og må håndteres slik at miljøgifter ikke lekker ut i naturen, og kan skade mennesker, dyr og miljø. Statens forurensingstilsyn (Miljødirektoratet) har laget en informasjonsbrosjyre over farlig avfall fra bygg og anlegg som gir full oversikt.
I korte trekk kan det være greit å være klar over disse giftstoffene;
–Asbest: finnes i blant annet harde bygg- og fasadeplater (eternitt), isolasjonsmateriale for rør og kjeler, samt i vannrør. Kan også være bestanddeler i fliser, flisskum, avrettingsmasse, etc.
– Bromerte flammehemmere: blant annet i EE-produkter (plast og kretskort), isolasjonsmateriale (bl.a. ekspanert polystyren (EPS, eller ”hvit isopor”), ekstrudert polystyren (XPS) og cellegummi), kjøretøy og tekstiler.
–Ftalater: blant annet i tak- og gulvbelegg (vinylbelegg), kabler og understellsbehandling av bilder. Tetningsmidler, lim, maling og lakk.
– PCB: blant annet i maling, fuger, murpuss og avrettingsmasse.
MIljøsertifiserte håndverkere? Ja, de finnes!
Velg miljøsertifiserte fagfolk
Stadig flere fagfolk velger å bli miljøsertifisert. Stiftelsen Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som sikrer at godkjente bedrifter oppfyller en rekke ulike krav for å bli sertifisert. Kravene dekker områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. På nettstedet miljofyrtarn.no kan du søke etter godkjente bedrifter innenfor en rekke ulike bransjer.
Ta vare på det du har!
Har du egentlig prøvd å reparere, pusse opp eller oppdatere det du allerede har? Og hvis du ikke ønsker å beholde det lenger, prøv å selge videre eller gi bort til noen som kan ha bruk for det. Husk også at det er fullt mulig å kjøpe brukte møbler og materialer.
