Fiks elektronikken selv!
Å reparere elektronikk er lettere enn man skulle tro! Du slipper å kaste og kjøpe nytt, og sparer miljøet.
– Mange har en tendens til å se på det som vanskelig og litt «farlig» å åpne opp deksler og lokk. Vi prøver å oppfordre folk til teste ut og overvinne usikkerheten. Unntaket er når det fortsatt er garanti på produktet. Den kan man miste om man forsøker å reparere selv. Er du i tvil, bruk nettet! Der ligger det mange guider og oppskrifter, sier Anine Dedekam Moldskred. Hun er prosjektleder i Restarters Norway, en organisasjon som har som mål å skape en kultur for reparasjon av elektronikk.
Nederst på denne siden gir hun deg tre konkrete tips til hvordan du får dine mest brukte dingser til å vare lenger.
Selv bruker Moldskred ofte ifixit.com. Der har hun også kjøpt smarte verktøy. Har man ikke eget, er det mulig å låne på noen biblioteker og hos Clas Ohlson. Det er imidlertid ikke så mye man trenger, ifølge Moldskred.
– Du kommer langt med et variert utvalg skrutrekkere for elektronikk. For vedlikehold er det lurt med luft på boks for å rense mobiler og datamaskiner, mener hun.
Fiksefester
Nordmenn er storforbrukere av elektronikk. Ingen kjøper og kaster mer enn oss. Å kjøpe nye dingser er ofte enkelt og billig, men det er ikke spesielt bærekraftig. Mye av elektronikken er ressurskrevende å produsere, og kan inneholde sjeldne metaller som jorden har begrenset av.
Dette er noe Restarters Norway har tatt konsekvensene av. Organisasjonen ble stiftet i 2016 og er best kjent for sine «fiksefester».
Her kan du låne verktøy og gjøre oppussingen billigere
– På fiksefestene stiller vi med fiksere, altså noen som kan hjelpe til, samt verktøy. Deltagerne tar selv med ødelagte støvsugere, brødristere, knuste mobilskjermer eller ledninger som ikke fungerer, og eventuelle reservedeler. Vi sier at du kan ta med alt du kan bære, så prøver vi å fikse det sammen med deg, forteller prosjektlederen.
Hun opplever at det er et økende engasjement rundt tematikken om dagen, og mange som har lyst til å bli flinkere til å ta vare på tingene sine.
– Vi ser at mange er frustrerte over hvor vanskelig det skal være å reparere. Man opplever at man ikke «eier» produktene sine når man ikke har mulighet til å gå inn og fikse på dem. Dette er noe vi jobber aktivt med å få endret, forteller hun.
Ett tonn avfall spart
I mars i år kom EUs nye handlingsplan for sirkulærøkonomi, og den er et stort steg i riktig retning for å gjøre det lettere og billigere å reparere. Den gir produsentene større ansvar for produktenes levetid. Senere vil det også kommer strategier for økodesign, som skal sørge for at små-elektronikk og hvitevarer designes for å vare lenger og kunne repareres.
Oslo kommune har en egen forbruksstrategi, samt klimastrategien, som blant legger til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv.
– Vi må bort fra bruk og kast-mentaliteten. Det er viktig å ta vare på tingene, vedlikeholde og behandle det man har pent. Ikke alltid kjøpe nytt og billig. Husk at den mest miljøvennlige elektronikken er den du allerede har, sier Moldskred.
Slik reparerer du sykkelen din selv
I løpet av 32 avholdte fiksefester har Restarters spart mer enn ett tonn avfall og 16 tonn CO2. Det tilsvarer produksjonen av mer enn tre hele biler! Likevel er det noe annet som er vel så viktig for Moldskred;
– Vi har hatt i 925 deltakere, og det som skjer med dem under og etter en fiksefest har stor verdi. Det man lærer, og følelsene man sitter igjen med etter å ha mestret og spart, betyr mye, påpeker hun.
Verktøy til utlån
Så er det selvfølgelig ikke alt man klarer å fikse på første forsøk, kanskje må man hjem og få tak i nye reservedeler. Da er det bare å komme tilbake og prøve igjen.
«Alle» kan arrangere en fiksefest, og Restarters er glade for å hjelpe når privatpersoner eller lokallag tar kontakt.
– Vi er opptatte av å være mobile, og prøver å reise til de som ikke like naturlig ville oppsøkt oss. Den klimainteresserte «menigheten» mettes raskt, og det er blant annet derfor vi har et samarbeid med Obos, som gir oss mulighet til å komme ut på kjøpesentre, forklarer Moldskred.
Der møter de ofte den eldre generasjonen, som tydelig er mer vant til fiksing. Mange sitter på verdifull erfaring og kunnskap fra en tid hvor nytt var dyrt og lite ble kastet, forteller Moldskred.
– Nå ønsker vi oss flere kvinnelige fiksere. Per i dag er det bare menn. Vi håper flere vil se at dette ikke bare er nytte, men også veldig gøy. Det er litt som å sy om klær, man får øye på flotte menneskeskapte produkter. Dessuten får man ofte fornyet respekt for hva er elektronikk og disse dingsene våre faktisk kan gjøre, avslutter Moldskred.
Vil ikke mobilen lade?
Støv i laptopen?
Sprukket isolasjon rundt ladekabelen?