Klasserommet der brukte klær er moderne
Disse videregående-elevene irriterer seg over voksne som ikke tar klima på alvor og er sjokkerte over de som ikke kildesorterer. Selv vil de kjøpe flere klær brukt og spise mindre kjøtt.
Her booker du en klimapilot til din skole!
– Å kjøpe brukt og arve har blitt mote. Jeg låner mye av faren min, for eksempel, og vil jeg ha noe nytt så kjøper jeg heller det brukt. Det var utenkelig for bare noen år siden. Da ville alle ha nye sko, nye klær – alt skulle være helt nytt, forteller Eric Backstrøm. Han er 1. klasseelev på dramalinjen på Hartvig Nissen videregående skole.
Hans klassekamerater er enige:
– Denne genseren her står det faktisk 09′ på. Den er broren min sin fra 2009, og det synes jeg er kult, forteller Ingrid Tyldum. Hun viser fram den mørkeblå yndlingshettegenseren med påskriften «Manglerud Skole 2009».
Klima i klasserommet med klimapilot Hauk Are Fjeld.
I 90 minutter har Ingrid, Eric og resten av klassen hatt klimaforedrag. Klimapilot Hauk Are Fjeld har snakket seg varm om mekanismene bak klimaendringer og noen av utfordringene verden må håndtere i dag – og i framtiden. Han er blant annet innom drivhuseffekten, sola, fotosyntesen, havet og plastforsøpling. Og så har han snakket om hva hver og en kan gjøre for å minske egne utslipp. Som det å handle brukt og kjøpe mindre nytt.
I klasserommet denne mandag morgenen er det flere hender i været og gode diskusjoner underveis. 16-åringene stiller relevante spørsmål om klima og miljø:
– Det ble veldig tydelig for meg hvordan vi i den vestlige verden overforbruker. Det visste jeg for så vidt, men jeg har ikke tenkt på at det påvirker andre land i så stor grad som det faktisk gjør, erkjenner Ellisiv Aure.
Eric Backstrøm (i midten) handler sjelden nye klesplagg. – Å handle i bruktbutikker og loppemarkeder har blitt en motetrend for vår generasjon.
– Jeg syntes det var kult å høre om nye løsninger, jeg. At man kan fange CO2 og lagre det på bunnen av havet, for eksempel. Konsekvensene av klimagassutslipp er viktige å vite om, men hva vi kan gjøre for å løse det, er jo det viktigste, synes Kristoffer Hovda Østensvik.
Personlig klimaforedrag
De 90 foredragsminuttene er sydd sammen som et personlig foredrag. Fjeld forteller blant annet om hvordan han selv ble engasjert i temaet; fra hans lovende karriere som mellomdistanseløper via dykking i korallrev på Filippinene og til rollen som Klimapilot i Oslo kommune.
Slik påvirker klimaet havet – og havet klimaet
– Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å komme ut til Oslos skoler og snakke om disse tingene. Det ligger mye makt i kunnskap. Mitt inntrykk er at mange elever kan mye fra før, og at de gjør mange positive tiltak i sin hverdag. Det jeg vil er å gi dem enda større tro på at de kan bidra, og vise dem at både små og store tiltak teller. Det de gjør betyr noe, forteller Fjeld, og legger til:
– Og jeg vil vise dem at det er viktig å bruke stemmen sin.
Bærekraft i læreplan
Naturfagslærer og kontaktlærer Kjersti Helland Astrup var aldri i tvil om at dette var relevant for hennes klasse da hun booket klimaforedraget.
– Det er klart det er motiverende å høre dyktige eksterne foredragsholdere, og vi ønsket å starte skoleåret med et dypdykk i tematikken klima og miljø. Det er temaer ungdommene allerede er engasjerte i, sier Astrup.
Hun trekker frem klimapilotens engasjement og interesse for å høre hva elevene selv tenker og mener som et spesielt vellykket grep for å få 16-åringene til å følge nøye med.
Klimaforedrag i Osloskolen: Fjeld har åpnet opp for dialog og spørsmål underveis.
– Den dialogen er viktig, og i tiden etter klimaforedraget skal disse elevene gjøre prosjektoppgaver. Så dette ble en slags introduksjon og kickstart, forteller Astrup. Hun legger til at bærekraft er et tverrfaglig tema i den nye læreplan, altså et tema som skal inn i alle fag.
Slik innreder du hybelen gratis
– Dette klimaforedraget kan krysse inn alle boksene egentlig, for det er relevant for mange ulike fag som naturfag, samfunnsfag, matte, norsk og politikk.
Vegetarianer
På spørsmål om hva elevene selv gjør i egen hverdag er det mange hender i været.
– Jeg spiser ikke kjøtt. Så jeg har blitt vegetarianer da, i all hovedsak på grunn av klimahensyn. Det er et valg som også påvirker familien min. Nå spiser alle hjemme hos meg mye mindre kjøtt, forteller Ragnhild Westgaard Bjelkerud.
Ragnhild Westgaard Bjelkerud
For andre elever er kjærligheten til naturen og ønske om å bevare den en viktig faktor for å engasjere seg i klimaspørsmål.
Hva med kildesortering – gjør dere det?
– Jeg tenker at kildesortering er så selvsagt. Derfor blir jeg helt sjokkert dersom folk ikke kildesorterer, sier Ragnhild, til anerkjennende nikk fra de andre.
Voksne irriterer
Med ny kunnskap i skolesekken og en sterk oppfordring om at alle tiltak teller, har ungdommene lyst til å lære mer. Og de vil påvirke voksne til å ta klimagrep som monner:
– Vi skjønner jo at det er mer enn en klimademonstrasjon som skal til, og at det er lenge til vi når målene vi har satt oss. Det vi trenger er voksne som tar ansvar, og ikke lukker øynene sier Ellisiv. Hun lar seg irritere av voksne som ikke tar klimahensyn eller til og med ikke tror på klimaendringer:
– Jeg tror de trenger fakta, informasjon, forskning og bevis. Det er det eneste som hjelper.
Ungdom har ikke glemt klimaet under koronapandemien. Det merker klimapilotene når de reiser rundt til skoler i Oslo og holder foredrag!
