Utslippene i Oslo ned 6,7 prosent

Oslos utslipp av klimagasser sank med 6,7 prosent fra 2018 til 2019, viser nye beregninger fra Miljødirektoratet. I 2019 var utslippene på om lag 1,27 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Alle sektorer, med unntak av avfallsforbrenning, energiforsyning og sjøfart, hadde reduserte utslipp. Fra 2009 til 2019 har utslippene gått ned med 16 prosent i Oslo.

Foreløpige beregninger, som ble lagt fram 25. januar, viste en nedgang på 4,5 prosent i klimagassutslippene i Oslo fra 2018 til 2019. En oppdatering av utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet viser nå at kuttet var større – på 6,7 prosent – i året Oslo var europeisk miljøhovedstad.

Endringen kommer i hovedsak av at utslippene fra oppvarming med gass i publiseringen 25. januar var feil. Disse utslippene er nå blitt kraftig nedjustert, men tallene er fortsatt usikre.

– Det er oppmuntrende å se at utslippene går ned. Samtidig må det betydelig sterkere reduksjoner til skal vi nå klimamålet i 2030. Transport, avfall og bygg- og anlegg står for nesten 90 prosent av utslippene fra Oslo. Skal vi nå målet her må vi ha sterke virkemidler som treffer disse utslippene, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

Større andel elbiler = mindre utslipp

Utslippene fra veitrafikk gikk ned med 4,8 prosent i 2019. Flere elbiler og økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel er årsakene til nedgangen. Den var spesielt stor for personbilene, som slapp ut 7,8 prosent mindre enn året før.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at nedgangen var enda større. Miljødirektoratets modellberegning tar utgangspunkt i at elbilene sto for 15 prosent av personbiltrafikken i Oslo i 2019. Tall fra bomringen i Oslo viste at elbilandelen i antall passeringer var 23 prosent for lette kjøretøyer det året.

Foto: Oda Hveem

Også busser og tyngre kjøretøyer kuttet sine utslipp, hovedsakelig gjennom bruk av biodrivstoff. Under året som europeisk miljøhovedstad fikk Oslo en flåte på 70 elektriske busser, noe som var med på å minske klimagassutslippene fra transportsektoren.

Heidi Sørensen, direktør for Klimaetaten

– Transport står for om lag halvparten av utslippene i Oslo, så en nedgang i utslippene fra veitrafikken er svært viktig. Her forventer vi en fortsatt reduksjon i årene som kommer, som følge av at bilparken fornyes og flere bytter til elbiler, sier Sørensen

– Den store utfordringen vil være å få ned utslippene fra tungtransporten, som er ventet å øke framover mot 2030, fortsetter hun.

Kan klimagassregnskap brukes som fasit?

Klimagassregnskapet som Miljødirektoratet produserer for kommunene er et viktig kunnskapsgrunnlag for Oslos klimapolitikk, og brukes til å beslutte hvilke tiltak som skal innføres for å nå målet om å bli en tilnærmet nullutslippsby i 2030. Klimaetaten har avdekket en usikkerhet i klimagassregnskapet, ved at effekten av lokale tiltak i Oslo ikke vises i tilstrekkelig grad.

Dette gjelder for eksempel hvordan bruk av biodrivstoff i kjøretøy eller maskiner bokføres på kommuner. Forbruket av biodrivstoff regnes opp mot det nasjonale innblandingskravet og fordeles med lik andel til alle kommuner, uavhengig av hvor innkjøp og forbruk er gjort. Det tar ikke høyde for at Oslo kommune i alle sine anskaffelser stiller krav om bruk av nullutslipp eller bærekraftig biodrivstoff i alle maskiner og kjøretøy. I tillegg jobber Ruter for en overgang til fossilfri drift av bussflåten, noe de var godt i gang med i 2019.

Samtidig er det i noen sektorer store variasjoner fra år til år i de beregnede utslippene. Det kan skyldes utfordringer med å finne ut akkurat i hvilken kommune utslippene har skjedd. Et eksempel er forbruket av anleggsdiesel på byggeplasser og til motorredskaper i jordbruk, skogbruk og Forsvaret. Utslippene fra anleggsdiesel fordeles etter salgsstatistikken til SSB og en fordelingsnøkkel til kommunene, basert på bl.a. opplysninger fra forhandlere og hvor pumpestasjonene står.

Hvor dieselen er solgt behøver imidlertid ikke være det samme som der den er brukt. I klimagassregnskapet havner utslipp fra «dieseldrevne motorredskaper» under utslippssektoren «annen mobil forbrenning», og tallene for 2019 viser en nedgang i utslippene på 11 prosent i Oslo.

Klimaetatens vurdering er at disse tallene er de beste tilgjengelige per i dag, men at de for enkelte utslippssektorer er usikre. Miljødirektoratet jobber for å finne en sikrere metode for å beregne disse utslippene.

Slik gikk det med utslippene i de andre sektorene

Avfallsforbrenning og energiforsyning

• Utslippene steg med 4 prosent i 2019. Hovedårsaken er at det ble brent mer avfall i på Klemetsrud og Haraldrud.
• Om lag en femtedel av utslippene fra avfallsforbrenning kommer fra Oslos husholdninger. Resten er fra husholdningsavfall og næringsavfall fra omkringliggende kommuner, samt husholdningsavfall importert fra Storbritannia.
• Et pilotanlegg for å fjerne CO₂-utslippene fra forbrenningen er testet med godt resultat, men mangler foreløpig finansiering for å kunne bli et fullskala-anlegg for fangst av CO₂.

Avfallsposer fra Oslos husholdninger på vei inn i sorteringsanlegget på Haraldrud

Oppvarming

• Utslippene fra oppvarming av boliger og næringsbygg sank med 48 prosent i 2019. Dette tilsvarer i overkant av 36 tusen tonn CO₂-ekvivalenter og er knyttet til en kraftig nedgang i bruk av fossile oppvarmingskilder. Nedgangen er et resultat av oljefyringsforbudet gjeldende fra 1. januar 2020.

Sjøfart

• Utslippene var på nivå med 2018, med en økning på kun 1 prosent. Fra passasjerskipene gikk utslippene ned 9 prosent. Da er det tatt med at danmarksfergene Pearl Seaways og Stena Saga brukte landstrømanlegget på Vippetangen mens de lå til kai.
• Effekten av at Nesoddfergene er blitt elektriske vil vi først se i 2020-regnskapet

København-fergene er koblet til landstrøm når de ligger til kai på Vippetangen

Avfall og avløp

• Utslippene gikk ned med 6 prosent fra 2018 til 2019. Til årets publisering er det utviklet en ny metode for å beregne utslipp fra avfallsdeponigass.

Industri, olje og gass

• Utslippene fra denne sektoren hadde en nedgang på 42,7 prosent fra 2018 til 2019 i Oslo. Nedgangen skyldes at færre anlegg har rapportert inn sine data, samt at Åsland pukkverk, avdeling Huken ble nedlagt i 2018.

Planlagte forbedringer av tallene

Kommunefordelt klimagassregnskap er et viktig verktøy for kommuner som har satt egne utslippsreduksjonsmål. Metodene for beregningene er under stadig utvikling, forteller seniorrådgiver Julien Jabot i Miljødirektoratet:

– Klimagassregnskapet for kommuner tar i bruk de beste datakildene som er tilgjengelig og dekker i hovedsak alle kommuner. Usikkerhetene varierer fra sektor til sektor. Vi mener at de største usikkerhetene i klimagassregnskapet ligger i dieseldrevne motorredskaper og fossil oppvarming.

Klimabudsjettet

Nye beregninger viser økte utslipp i 2018

Miljødirektoratet samarbeider med Klimaetaten, Klima Østfold og fem andre kommuner som bruker klimagassregnskapet aktivt. Målet er å finne løsninger som kan forbedre regnskapet.

-Hvilke forbedringer håper dere å få til før framleggelsen av 2020-tallene?

– Beregningsmetodene for veitrafikk vil gjennomgå en del endringer i 2021, og det samme gjelder sannsynligvis sjøfart. Og så kommer vi til å prioritere arbeidet med å forbedre metoden for utslippsberegninger fra fossil oppvarming og dieseldrevne motorredskaper. Her er det mye som ikke er avklart ennå, men vi håper selvsagt at dette vil være på plass før neste publisering. I tillegg vil vi jobbe med å forbedre datagrunnlaget for avfallsdeponi og avfallsforbrenning, fortsetter Jabot.

For Oslos klimaarbeid er det nødvendig å få så sikre tall som mulig, forteller direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen:

– Regnskapet er viktig fordi det viser status for Oslos utslipp opp mot de ambisiøse klimamålene og hvor det er nødvendig å forsterke innsatsen. Det er imidlertid behov for å forbedre datagrunnlaget og beregningsmetodene i utslippsregnskapet for å få et mer presist bilde av utslippsnivå og utviklingstrender, og for å fange opp effekten av klimatiltak i Oslo. Det er positivt at Miljødirektoratet vil jobbe videre med å forbedre beregningsmetoden på flere områder, og spesielt for veitrafikk, dieseldrevne motorredskaper og sjøfart. Vi har satt av ressurser til å bidra inn i dette arbeidet.