Tungtransporten i Oslo skal bli utslippsfri 

Oslos mål er at alle tunge kjøretøy skal gå på strøm, hydrogen, biogass eller andre bærekraftige fornybare drivstoff i 2030. Ambisiøst, ja. Men ikke uoppnåelig.

Så langt i 2021 er nemlig 13 prosent av de solgte lastebilene Oslo elektriske. Det høres kanskje ikke så mye ut, men 13 prosent er 13 ganger så høy el-andel i markedet som i fjor.  Samlet sett har el og biogass 19 prosent markedsandel hittil i 2021.

Målet om utslippsfri tungtransport: mange transportaktører ønsker en grønn omstilling, slik som blant annet Tom Wilhelmsen som har investert i flere elektriske tipplastebiler.

Elbilen er i ferd med å overta personbilmarkedet, og nå har det endelig kommet gode elektriske lastebiler og store varebiler, og biogass for langdistanse lastebiler. Altså – andelen utslippsfrie tunge kjøretøy kan økes kraftig allerede nå.

Vil fjerne 150 000 tonn CO2

Det skal lønne seg å velge nullutslipp og biogass i Oslo, og aktørene som omstiller kjøretøyparken skal premieres. De skal få fordeler i kommunens anskaffelser, de vil få tilgang til å kjøre og parkere der de fossile kjøretøyene ikke har tilgang og nullutslippskjøretøy betaler ikke bompenger.

Disse virkemidlene eksisterer i dag, og skal ytterligere styrkes de kommende årene. Slik skal 150.000 tonn CO2-utslipp fjernes fra tungtransporten i Oslo.

De viktigste virkemidlene for en utslippsfri tungtransport

Tungtransport i Oslo favner mye og bredt. Det er massetransport fra anleggsprosjekter, varelevering til butikker, netthandel med hjemlevering, avfallstransport og mye mer. Det er mange ulike typer og størrelser av kjøretøy. For noen av disse finnes det elektriske alternativer, for andre er hydrogen eller biogass mer aktuelt.

Det er lite som tyder på at behovet for tungtransport vil bli mindre frem mot 2030. For å få fjernet klimagassutslippene fra tungtransporten, må både drivstoff og kjøretøy erstattes med fornybare og utslippsfrie løsninger, og logistikken må bli smartere og mer effektiv. For mange aktører er det i dag en risiko i å investere i nullutslippskjøretøy. Det er få tilgjengelige modeller og de er fortsatt dyrere å kjøpe enn dieselkjøretøy, til tross for Enova-støtte. Oslo skal legge til rette for at det i løpet av kjøretøyets levetid skal lønne seg å velge utslippsfritt eller biogass.

For mange aktører er det i dag en risiko i å investere i nullutslippskjøretøy.

Til dette trengs det mange virkemidler, og de må virke sammen.

Klimaetaten i Oslo kommune har nylig mottatt en virkemiddelanalyse av utslippsfri tungtransport i Oslo, utført av ZERO. Arbeidet er gjort i samarbeid med kommunen og representanter fra transportbransjen. Analysen viser at med en kombinasjon av forsterkede og nye virkemidler, vil det være mulig å få til full omlegging fra fossil til fornybar og utslippsfri tungtransport i Oslo dette tiåret. Noen virkemidler trengs nå for å få fart på tidligmarkedet, mens andre trengs om noen år for å få til full utrulling innen 2030.

Klimabudsjettet

Slik skal trafikk, bygging og avfallsforbrenning gi mindre utslipp

Dette er noen av virkemidlene som må til:

• Krav til utslippsfri transport for alle oppdrag og leveranser til kommunen: Her er Oslo på god vei og stiller krav til fornybart drivstoff og nullutslipp der det er tilgjengelig.  Om alle offentlige etater og hele næringslivet i Oslo gjør det sammen, vil det få mange transportaktører til å legge om til nullutslipp for alle disse leveransene.
• Innføring av nullutslippssone i Oslo: Oslo kommune utreder nå nullutslippssone. Det vil være et viktig virkemiddel for å få til omlegging til utslippsfri varetransport, ved at en sone i byen blir forbeholdt nullutslipp- og biogasskjøretøy, inkludert all tungtransport. En gradvis utvidelse av sonen fram mot 2030 vil gi en langsiktig forutsigbarhet for transportnæringen i skiftet til utslippsfrie løsninger.
• Bruksfordeler for nullutslipp- og biogasskjøretøy:  
  For å gjøre det attraktivt for transportørene å legge om, trengs det flere gode bruksfordeler som veier opp for kostnadene. Reserverte parkeringsplasser og laste-/lossesoner er blant mulige tiltak her.
• Nullutslipp skal lønne seg i bomringen: Bomringen er i dag gratis for tunge nullutslippskjøretøy. Oslo kommune vil at dette også skal gjelde for biogass. Det trengs en langsiktig forutsigbar miljødifferensiering i bomringen, som økes for kjøretøy på fossilt drivstoff i takt med tilgjengeligheten på utslippsfri løsninger, som f.eks. med økt sats for nye kjøretøy på fossilt drivstoff for å gjøre det mer lønnsomt å velge ny elektrisk lastebil for bydistribusjonen.
• Utbygging av lade- og fylleinfrastruktur som gjør det mulig for alle transportaktører å skifte til elektrisk, biogass- eller hydrogendrevet lastebil.

Hvis tungtransporten skal bli utslippsfri trengs en effektiv pakke med virkemidler. Og, ikke minst: staten, kommunen og næringslivet må spille på lag.

Målet om utslippsfri tungtransport:bransjen må med

Alle disse virkemidlene vil bidra til å gjøre det mer attraktivt for tungtransportaktørene å omstille kjøretøyparken sin. Mange transportaktører ønsker en grønn omstilling. Interessen og viljen til skiftet er stor. Men skal tungtransporten få til det samme grønne skiftet som vi har sett med elbiler, trengs en effektiv pakke med virkemidler. Og, ikke minst: staten, kommunen og næringslivet må spille på lag.

Energistasjoner som tilbyr lading, hydrogen og biogass må på plass. Kommunen er på saken.  Et viktig arbeid er i gang for å legge til rette for etablering av infrastruktur. Men vi sier ikke nei takk til litt hjelp for å få opp farten – gjerne fra private aktører.

Fra staten ønsker vi oss fritak for biogass i bomringen, og vi trenger at staten begynner å stille like strenge krav til klima og miljø som Oslo gjør i sine anskaffelser. Det vil skyte ytterligere fart på omstillingen.

Sammen kan stat, kommune og næringsliv få til en omstilling som vil redusere både klimagassutslipp, lokal forurensing, støy og kostnader.

Det vil være en viktig endring for Oslos innbyggere, næringsliv og for klimaet vårt. Slik kan Oslo bli en pilotby for utslippsfri tungtransport som viser vei for global endring.

(Dette innlegget er tidligere publisert i Avisa Oslo)