Klimaetatens beskjed til Klimautvalget 2050
Byer som testarena, bedre insentiver for karbonfangst, bevaring av myr og større handlingsrom for kommunene – det er blant forslagene fra Oslo til det statlige Klimautvalget.
Oslo skal redusere klimagassutslippene med 95 % innen 2030. Oslos erfaringer kan gi viktig læring til lavutslippsomstillingen av Norge. Klimaetaten har nå levert innspill til Klimautvalget 2050. Vi ber utvalget se på mulighetene og utfordringene som er identifisert i omstillingsarbeidet i Oslo.
-
Les hele innspillet her!
Arbeidet med å redusere Norges klimagassutslipp med 90-95 % i 2050 må intensiveres nå. Mange tiltak krever langsiktig planlegging og investering, og kan ta lang tid før de oppnår klimaeffekt. Vi er avhengige av riktige prioriteringer i dag for at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Vi ber derfor utvalget komme med tydelige anbefalinger om hva som må gjennomføres de neste årene. Klimaetaten mener disse områdene er viktige å fokusere på fremover:
Klimaledelse
Klimaetaten mener at en tydelig klimaledelse på nasjonalt nivå er en forutsetning for lavutslippssamfunnet. Nasjonale myndigheter bør ha et internt styringssystem for klimaledelse av statlig forvaltning som er forankret på øverste nivå. Dette er viktig for å sikre at alle departementer og underliggende etater har eierskap til klimamålene og følger opp nødvendige klimatiltak.
God kommunikasjon om klimaendringer og klimatiltak kan skape forståelse og motivasjon hos befolkningen for hvorfor og hvordan klimatiltak og atferdsendringer er nødvendige.
Kommunenes rolle
Kommunene kan være foregangsaktører i klimaarbeidet. Utvalget bør se på hvordan staten kan tilrettelegge bedre for dette. Klimaetaten viser til omtalen i Klimakur 2030 om kommunenes rolle. Utvalget bør belyse hvordan kommunen kan få et tydeligere og større handlingsrom for å vedta nødvendige klimatiltak, som for eksempel nullutslippssoner.
Kommunene bør ha en tydeligere rolle etter regelverket og økonomisk støtte bør økes og være enkelt tilgjengelig. Klimasatsordningen bør være permanent. Det bør satses på offentlige anskaffelser og det bør vurderes klarere krav til rapportering og inkludering av klimahensyn i kommunens beslutningssystemer.
Klimagjennomgang av regelverk
Klimautvalget 2050 bør se på hvordan lover og forskrifter kan tilpasses den kraftige omstillingen som hele samfunnet må gjennom. Regelverket må sikre at klimahensynet vektlegges tungt i alle relevante offentlige beslutninger. Kommunenes juridiske handlingsrom må utvides og klargjøres. Plan- og bygningsloven er særlig viktig og må styrkes som klimaverktøy. FNs bærekraftsmål for klima og miljø er grunnleggende for å nå de andre bærekraftsmålene. Klima- og miljø bør derfor ha en særstilling i arealplanlegging.
Det er også et særlig behov for å tydeligjøre kommunens handlingsrom til å stille konkrete klimakrav i arealplaner, for eksempel utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, krav til massehåndtering, materialvalg og klimavennlig infrastruktur. Se flere eksempler på regelverk som utvalget bør se på i Klimaetatens innspill.
Byer som testarena for lavutslippsløsninger
Det er spesielt to områder hvor Oslo har kommet særlig langt sammenlignet med resten av landet. Oslo skal være en pilotby for utslippsfri tungtransport, og vi er verdensledende på utslippsfrie bygg- og anleggsplasser.
Utslippsfri tungtransport
Det følger av Oslos klimatrategi at alle varebiler skal være utslippsfrie og at all tungtransport i Oslo skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030. Kommunen vil også, sammen med transportnæringen, gjøre Oslo til en pilotby for utslippsfri tungtransport. Oslo har en langt høyere andel elektriske lastebiler sammenlignet med resten av Norge. Grunnen til dette er særlig klimakrav i anskaffelser og miljødifferensiering i bomringen.
Oslo ser likevel utfordringer med en rask elektrifisering: Det finnes per i dag ikke ladestasjoner tilpasset tunge kjøretøy, og de elektriske lastebilene tvinges inn på ladestasjoner ment for personbiler. Transportnæringen oppgir lade- og fylleinfrastruktur som en av de største barrierene for overgang til fornybar transport. Ladeoperatører og energistasjonsselskaper viser til store kostnader for etablering av ladere til tungtransport. Utvalget bør se på hvordan elektrifisering kan fremskyndes og hvordan tilstrekkelig strømkapasitet kan sikres for å oppnå utslippsfri tungtransport i lavutslippssamfunnet.
Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
Byggsektoren står for omtrent 20 % av de direkte klimagassutslippene i kommunen. Det følger av Oslos klimastrategi at bygge- og anleggsvirksomheten skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030. Kommunen og flere private aktører har i flere år gjennomført fossilfrie bygge- og anleggsplasser. I 2019 gjennomførte Oslo verdens første utslippsfrie anleggsplass.
Målet om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser innen 2030 vil kreve en utvikling i tilbud av maskiner og tilstrekkelig strømkapasitet tilgjengelig. Utvalget bør se på hvordan staten kan bidra til etterspørsel av utslippsfrie anleggsmaskiner. Utvalget bør også vurdere endringer i rammebetingelsene for nettselskaper for å fremme elektrifisering av sektoren.
Mange nye elektriske gravemaskiner ventes i 2022
Karbonfangst og negative utslipp
Karbonfangst og lagring (CCS) og løsninger for negative utslipp er avgjørende for å nå 1,5-gradersmålet. Karbonfangst og lagring må likevel ikke forsinke utfasingen av fossile energikilder og grønn omstilling. Virkemidler og satsning på teknologi for karbonfangst bør fokusere på sektorer som ikke har realistiske alternativer for utslippskutt.
Avfallsforbrenning er en av disse, og utgjør 10 % av såkalte ikke-kvotepliktige utslipp i Norge. Utover endringer i EUs kvotehandelsdirektiv så er det i dag ingen virkemidler som dekker karbonfangst og -lagring etter demonstrasjonsstadiet. Det er behov for å få på plass slike insentiver raskest mulig for å sikre de investeringene som er nødvendig.
Et første steg er å prise utslippene fra avfallsforbrenning høyt nok, enten gjennom avgift eller gjennom å inkludere avfallsforbrenning i EUs kvotesystem. For å stimulere til bio-CCS er det også behov for regnskaps- og bokføringsregler som krediterer negative utslipp. Utvalget bør se på hvordan langsiktige virkemidler kan innrettes for å stimulere til investering i karbonfangst og lagring, og hvordan insentiver for negative utslipp bør innrettes.
Skog og annen arealbruk
Karbonrike arealer er svært viktige i klimaarbeidet. Skog- og arealbrukssektoren i Norge ligger an til et utslipp på 18 mill. tonn i 2030. Hovedårsaken til dette utslippet er permanent avskoging til utbyggingsformål, vei og annen infrastruktur. Virkemidler som bidrar til å unngå avskoging er derfor helt sentralt. Utvalget bør også se på hvordan regelverket bør innrettes for å sikre at ødeleggelse av myr ikke tillates, verken for nydyrkings- eller utbyggingsformål.
Utvalget bør se på hvordan virkemidler for å øke opptak i forvaltet skog også bidrar til å løse naturkrisen. Klimatiltak i skog må ta hensyn både til opptak og karbonlagring, behovet for skogråstoff i det grønne skiftet, samtidig som man sikrer skogens evne til klimatilpasning og naturmangfold.
Oslos skogbruk skal drives på en måte som er bra både for klima, natur og friluftsliv. Oslos skogsdrift skal etterligne skogens naturlige utvikling. Skogsdriften er samtidig lønnsom og gir høy produksjon av skogråstoff.
- Les mer om inkluderingen av klimahensyn i Oslos forvaltning av kommuneskogen her.
