Klimagassutslippene ned 25 prosent siden 2009
Utslippene i Oslo sank med 5,2 prosent i 2020, viser de siste beregningene fra Miljødirektoratet.
Kuttet utgjør en reduksjon på 59 300 tonn CO2-ekvivalenter fra 2019 til 2020. Utslippene gikk ned i alle sektorer, men det som monnet mest var nedgangen fra veitrafikk og energiforsyning.
I 2020 var utslippene på 1,084 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ned fra 1,443 millioner tonn i 2009. Dette er referanseåret for Oslos klimamål. I bystyrets klimastrategi er målet å kutte 95 prosent av byens direkte klimagassutslipp innen 2030. Fra 2009 til 2020 sank de med 25 prosent, viser den nye statistikken fra Miljødirektoratet.
Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.
– Vi ser en positiv, nedadgående trend for utslippene i Oslo. Fra 2009 til 2020 har en firedel av utslippene i byen blitt fjernet. I samme periode har byen vokst med om lag 120 000 innbyggere, så utslippene per person i Oslo er betydelig redusert, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten.
Det kommunefordelte klimagassregnskapet er under kontinuerlig utvikling. Til årets publisering er det gjort en rekke forbedringer av beregningsmetodene og datagrunnlaget. Flere av forbedringene har gitt endringer for alle årene tilbake til 2009, slik at hele utslippsserier er endret.
Her følger flere detaljer om utslippene i 2020
Klimagassutslippene i Oslo, fordelt på sektorer. Målt i tonn CO2-ekvivalenter
Ferdig med den fyren
Ved inngangen til 2020 ble det forbudt å bruke fossil olje til oppvarming av bygg i Norge. Det vises også i utslippstallene for Oslo. Redusert forbruk av fyringsolje har ført til at utslipp fra fossil oppvarming er redusert med 21 prosent mellom 2019 og 2020. Det var i 2020 fremdeles et lite utslipp fra fossil olje tilsvarende 55 tonn CO2-ekvivalenter som følge av dispensasjoner fra forbudet.
Mange gamle oljefyrer ble pensjonert i Oslo innen 2020. Foto Oda Hveem.
Fortsatt sto fossil oppvarming for et utslipp på 22 000 tonn CO2-ekvivalenter, det meste av dette fra gass. Utslippene fra LPG økte med 22 prosent fra 2019 til 2020. Utslipp fra vedfyring økte med 20 prosent fra 2019 til 2020, og hadde i 2020 et utslipp på 4 500 CO2-ekvivalenter i 2020.
Utslippene i Oslo ned 6,7 prosent
Mindre kjøring, flere elbiler, men mindre biodrivstoff
Utslippene fra veitrafikk i 2020 var på 56 500 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en nedgang på 5 prosent fra 2019. Siden 2009 har utslippene gått ned med 23 prosent, og utslippene har aldri vært så lave som i 2020. Personbiler er fortsatt største utslippskilde innen veitrafikk og sto for 48 prosent av utslippene fra veitrafikken, tunge biler sto for 25 prosent av utslippene, varebiler for 20 prosent og busser for 6 prosent.
Klimagassutslippene fra veitrafikk i Oslo, målt i tonn CO2-ekvivalenter.
Det er to hovedgrunner til at disse utslippene gikk ned i 2020:
- Økning i andel elbiler. Andel kilometer kjørt med elektrisitet som drivstoff har i klimaregnskapet økt med 5 prosent.
- Mindre kjøring under koronarestriksjoner. Ifølge veitrafikkindeksen til Statens vegvesen falt trafikken i Oslo 4,7 prosent i 2020.
Samtidig trakk redusert innblanding av biodrivstoff i motsatt retning. Innblandingen var 16 prosent av totalt omsatt flytende drivstoff i 2019. I 2020 var denne andelen redusert til 14 prosent.
- Utslippene fra personbiler har gått ned fra med 9 prosent siden 2019 og 35 prosent sammenlignet med 2009.
- Utslippene fra varebiler har gått ned med 4 prosent fra 2019, og 17 prosent fra 2009.
- Utslippene fra tunge kjøretøy har gått opp med 2 prosent fra 2019 og 4 prosent fra 2009. Andelen av utslippene fra veitrafikk har økt fra 2019, da de utgjorde 23 prosent av utslippene. I 2009 sto de for 19 prosent av utslippene.
- Utslippene fra busser gikk ned 1 prosent fra 2019 og har gått ned 15 prosent fra 2009. Fra utgangen av 2019 til utgangen av 2020 økte andel elbusser av total bestand busser fra knapt 3 til drøyt 5 prosent. Dette forklarer en del av nedgangen i utslipp.
Tunge kjøretøy står for en stadig større andel av utslippene på veien. Skal Oslo nå klimamålene må også tungtransporten bli klimanøytral.
– Vi ser at noen av utslippene kan være påvirket av koronapandemien. Dette gjelder særlig at vi kjørte mindre bil i 2020 enn året før, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten.
– Når vi etter hvert skal legge pandemien bak oss blir det derfor viktig at økt mobilitet skjer i form av gange, sykkel eller med kollektivtrafikk og at de som skal kjøpe bil velger elektrisk.
Nye beregninger for avgiftsfri diesel
Utslippene fra annen mobil forbrenning var i 2020 135 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en nedgang på 6,78 prosent, sammenlignet med 2019. Annen mobil forbrenning omfatter utslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i anleggsmaskiner, snøscootere og motorredskaper i blant annet jordbruk og skogbruk.
Utslipp fra bygg- og anlegg er anslått til om lag 69 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020, med en nedgang på om lag 3 000 tonn fra 2019. I dette regnskapet er disse utslippene fordelt til kommunene med en ny metodikk. Metodeendringen har hatt en stor effekt for utslippene i Oslo. Eksempelvis er utslippene fra 2019 kuttet fra om lag 247 700 til om lag 144 800. Dette er en nedgang på 41,4 prosent.
Selv om metoden er forbedret er det er fortsatt noe usikkerhet om hvor sikkert vi kan vite hvor all den avgiftsfrie dieselen som er solgt faktisk er brukt.
Klimagassutslippene fra produksjon av fjernvarme sank også
Utslippene fra avfallsforbrenning og energiforsyning var 266 600 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det innebærer en nedgang på litt under 12 200 tonn fra året før, eller drøyt fire prosent. Mesteparten av nedgangen er skyldes redusert fossil energibruk til fjernvarmeproduksjon. Den såkalte spisslasten sto for utslipp av 10 600 tonn i 2019, men bare 1 200 tonn i 2020.
Skipsfart rammet av korona
Klimagassutslippene fra sjøfarten i Oslo er omtrent uendret fra 2019 i Miljødirektoratets statistikk. Den kan imidlertid kamuflere noen effekter av koronapamdemien, ifølge tall Klimaetaten har hentet inn.
Color Line innstilte ruta til Kiel i store deler av 2020. Det kan ha gitt høyere utslipp i Oslo.
Riktignok sank utslippene fra cruisebåter i Oslo havn med 80 prosent i 2020. Også tankere og godsskip hadde lavere utslipp. Men passasjerfergene til Tyskland befant seg innenfor Oslos grenser langt mer enn vanlig, fordi rutene var innstilt store deler av året. Selv om de kunne bruke landstrøm ved kai, kan utslippene ha vært større enn direktoratets beregninger. Effekten av landstrømanlegget er heller ikke lagt inn i utslippstallene for 2019 og bakover, kun for 2020. Dermed var disse trolig egentlig lavere i 2019, noe som vil gi en økning til 2020.
Mindre sektorer
- Klimagassutslippene fra avfall og avløp gikk ned med 3 prosent fra 2019 til 2020, en nedgang tilsvarende 1 700 tonn CO2-ekvivalenter.
- Utslippene fra industri, olje og gass hadde en nedgang på 12 prosent fra 2019 til 2020. Utslippene var i 2020 på i underkant av 2 700 tonn CO2-ekvivalenter.
Fortsatt rom for forbedringer
– Til årets publisering er det gjort en rekke forbedringer av beregningsmetodene og datagrunnlaget, noe som har bidratt til å ta ned usikkerheten i klimagassregnskapet. Dette gjelder særlig for sektoren annen mobil forbrenning, forteller Heidi Sørensen.
– Selv om metoden er forbedret er det likevel noe usikkerhet i regnskapet, særlig knyttet til salg av avgiftsfri diesel. I tillegg er det noe usikkerhet knyttet til modellkjøringene for veitrafikken og utslippsfaktorer for avfallsforbrenningen, understreker hun.
Noen av tallene i denne artikkelen ble korrigert 29. mars. Årsaken var at det ble det oppdaget en feil i rapporteringen om bruk av fossile kilder i fjernvarmeproduksjonen.
Det kommunefordelte utslippsregnskapet legges fram av Miljødirektoratet hvert år. Tallene for 2021 ventes i starten av 2023.
