Nå er leilighetene gode og varme på vinteren
Observatorie Terrasse 15 er et av flere sameier og borettslag som har fått klimatilskudd til å gjennomføre isoleringsarbeid. Isolering av bolig kan hjelpe på både innetemperatur og strømregning. Søk om støtte du også!
En tåkete januarmorgen står vi foran en blokk noen minutter fra Solli plass. Her møter vi Terje Kjeldstad. Han er styreleder for sameiet Observatorie Terrasse 15. Vi står og ser på en av blokkene fra 1936 som vi snart skal bestige toppen av. Sameiet har isolert både loft og tak. Resultatet skal vi se nå.
Søk på tilskuddsordningen her!
Observatorie Terrasse 15: Sameiet består av to blokker med 17 leiligheter i hver og etasjeskillere av betong.
– Beboerne av toppleilighetene klagde på at de ikke fikk temperaturen over 20 grader selv om radiatorkranene sto åpne på 5 (maksimum) og de brukte ullundertøy inne. Kaldest var endeleilighetene. Loftene var isolert med 2×5 cm tykke Rockwool-matter fra 1935. For å tilfredsstille dagens krav (kommunens krav om U-verdi på under 0,13 W/kvm*K for isolasjon i tak, red. anm.) må det være isolert med 35 cm stein- eller glassull. Styret bestemte derfor at det skulle innhentes tilbud på blåseisolasjon av loftene, forteller styreleder Terje Kjeldstad.
Styreleder Terje Kjeldstad utenfor blokken. Her har han bodd siden 2015.
Om tilskuddsordningen
Nå kan også ditt borettslag eller sameie få tilskudd til isoleringsarbeid og utskifting av ytterdører og vinduer.
Energirådgiver i Klimaetaten Christian Poon Sundvor.
– God isolasjon er bra for miljøet, sparer energi og gir deg lavere strømregning. Det er også mulig å få støtte til rådgivning i forbindelse med tiltaket. Hensikten med ordningen er å få ned energibruken i bygg og boliger i Oslo, sier Christian Poon Sundvor, energirådgiver i Klimaetaten.
Her kan du søke om klimatilskuddet!
Blåseull på loftet
I en blå kjeledress og rødstripete topplue klatrer styreleder Terje Kjeldstad opp en tynn jernstige i øverste etasje på en av blokkene i Observatorie Terrasse 15. Han er på vei opp til en smal luke i taket. Lukedøra dyttes forsiktig åpen med hodet mens han fortsetter oppover og inn gjennom luken.
Her klatrer styreleder Terje Kjeldstad opp stigen til kryploftet. Foto: Julie A. Lie Pau.
Da har han kommet frem til blokkens kryploft. Det er støvete, lavt under taket og det flyter omkring av noe som ligner en masse små biter med opprevne Glava isolasjonsmatter. Dette kalles blåseull og er isolasjon som har kommet opp til loftet via innblåsing. Med andre ord er dette et blåseisolert loft.
Slik så loftet ut før isoleringsarbeidet. Foto: Terje Kjeldstad.
Et blåseisolert loft! Foto: Ronny Boysen.
– Inspeksjonen av loftet avdekket antydning til svartsopp på bjelkelaget. Ventilasjonen bestod av seks ventiler på hver side av loftene. De er plassert helt nede ved raftet og ville bli tettet igjen ved innblåsing av isolasjon. Det ble derfor bestemt at det også skulle monteres åtte ventilasjonshatter på mønetaket av hver av blokkene, forteller styreleder Kjeldstad.
Han fortsetter videre fra loftet og ut på taket. Han viser oss ventilasjonshattene som står på rekke og rad bortover taket. De ser ut som takpiper. Terje Kjeldstad forteller om prosessen for å få dem på plass:
– Kassene til ventilasjonshattene ble montert rett før at blåsearbeidet var utført. Først ble det sagd hull og kassene ble kledd med shingel som ble limt til takpappen, som også er shingel. Blikktaket blåste av en stormfull dag i 2005. Monteringen av selve ventilasjonshattene ble utført etter at blåsearbeidet var ferdig. Tilgangen til takene og loftene ble gjort utvendig ved hjelp av en sakselift fordi tilgangen via loftslukene i trapperommet ikke kunne sikres bra nok.
Ventilasjonshattene på plass.
Aaslund AS gjennomførte isoleringsarbeidet på loftene sensommeren 2021, og inspiserer her hvordan ventilasjonshattene skal plasseres. Foto: Terje Kjeldstad.
Kort tid fra vedtak til gjennomføring
Sameiet ble tipset om tilskuddsordningen til kommunen av daglig leder av bedriften som stod for gjennomføringen. På et årsmøte i juni 2021 ble tilbudet lagt frem som forslag til vedtak. Selve isoleringsarbeidet ble gjort i løpet av en uke i månedsskiftet august/september.
– Det var noen svært varme dager, så arbeidet inne på loftene begynte kl. 6 om morgenen, med styreleders velsignelse, forteller Terje Kjeldstad og fortsetter:
– Søknadsprosessen var rett fram på en av kommunens hjemmesider. Bedriften sendte meg dokumentasjon på utført arbeid som jeg sendte videre til kommunen. Etter noen uker var pengene inne på konto. Prosjektet kostet ca. 360 000 og der 20 prosent av dette ble dekket via tilskudd fra kommunen.
Varmesentralen i kjelleren
Terje Kjeldstad forklarer hvordan det hele fungerer. Ett av rørene bak her henter kaldt vann fra Maridalsvannet. Det varmes så av varmeveksleren i kjelleren før det transporteres til kjøkken og bad. En sidegrein av fjernvarmen transporteres i rør under bakken til den andre blokka. Varmetapet i denne sidegreina er så stort at tre elektriske varmtvannsberedere brukes som varmevekslere for å få tappevannet opp til 75° C. Temperaturen på vannet må opp til 75° C for å sikre at eventuelle legionellabakterier blir drept. Før det kommer ut gjennom spring og dusj er makstemperaturen satt ned til 65° C ved tilsetting av kaldtvann for å unngå skålding.
Terje Kjeldstad tar oss ned fra taket, gjennom loftet og videre ned til kjelleren. Her møtes vi av rør opp etter vegger og tak, målere for trykk, temperatur og energiforbruk og et skap for fjernkontroll av varmetilgangen. I dette rommet finner vi varmesystemet til hele blokken: Fjernvarme. Sameiet ble tilkoblet fjernvarmen i 2009 og fem år seinere ble hele røropplegget med pumper og trykktanker i begge kjellerne skiftet ut for å få stabil drift. To varmeveksler i kjelleren varmer opp henholdsvis vannet til radiatorene og tappevannet som transporteres gjennom rør til leilighetene. På denne måten avgir fjernvarmen energi til både oppvarming og tappevann i bygget.
Her måles energiforbruket av fjernvarme som sendes til Fortum Oslo Varme.
Manometer som måler trykket på fjernvarmen som kommer inn.
Vannet i fjernvarmen har ca. 80° C inn og ved null grader ute ca. 40° C ut.
Varmere leiligheter
Tidligere var utfordringen at de øverste leilighetene ikke fikk temperaturen over 20° C, selv om termostatene stod på 5. Hvordan har temperaturen blitt i leilighetene etter fullført isoleringsarbeid?
– Jeg har snakket med to beboere i hver sin toppleilighet i enden av blokka. Begge sier at leiligheten er blitt varmere. I den nordvendte leiligheten står termostatene nå på 4 og temperaturen er over 21 grader. Jeg har selv vært inne i leiligheten og kan bekrefte at den er god og varm nå i januar, forteller Terje Kjeldstad tilfreds.
Etter de gjennomførte isoleringstiltakene anslår styreleder Terje Kjeldstad at samlet varmetap fra de åtte øverste leilighetene har blitt redusert fra 8000 W til 1600 W. Han understreker at de ikke har reelle målinger av dette, men tar utgangspunkt i tabellverdier (W/m2 K) fra Rockwool og Glava. Dermed anslår styrelederen at den årlige strømbesparelsen er på rundt 28 000 kWt.
Terje Kjeldstad er fornøyd med resultatet av isoleringen. Her avbildet foran skapet for fjernkontroll av fjernvarmen.
Men styrelederen hviler ikke på laurbærene med det første. Det er nemlig flere prosjekter i vente.
– Sameiet er gammelt og har mange vedlikeholdsprosjekter foran seg. Neste store utgiftspost blir utskifting av den 86 år gamle baderomsstammen. Nøyaktig halvparten av eierne som bor her er enslige og vel halvparten av de igjen er pensjonister. Det var derfor viktig at isoleringen av loftene kunne skje ved hjelp av sparepengene våre og tilskudd fra kommunen, avslutter styreleder Terje Kjeldstad, før han snart begir seg ut på sameiets neste vedlikeholdsprosjekt.
Vi ønsker lykke til!
