Dette betyr karbonfangst på Klemetsrud for Oslos klimamål

Avtalen mellom Oslo kommune og de nye eierne av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud sørger for at det blir penger nok til karbonfangst fra forbrenningen. Hvis alt går etter planen vil karbonfangsten skje fra 2026. Klemetsrudprosjektet er lovet 3 milliarder kroner i statlige støtte, forutsatt at andre finansierer resten. Denne delfinansieringen er nå i boks.

Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO2.  Klimagassen skal fanges og fraktes i flytende form med skip til Øygarden på Vestlandet. Derfra pumpes den gjennom rør til bunnen av Nordsjøen. Under høyt trykk lagres CO2 i brønner flere kilometer under havbunnen.

Et helt nødvendig steg mot målet

For Oslos klimamål er det avgjørende at karbonfangstanlegget på Klemetsrud nå blir realisert. 17 prosent av Oslos direkte klimagassutslipp kommer fra Klemetsrudanlegget alene. Avfallsforbrenningen der står dermed for det største enkeltutslippet i byen.

Heidi Sørensen

– Dette er en milepæl i Oslos klimaarbeid, og uten tvil det det største enkeltsteget for å nå klimamålet i 2030. Karbonrensing og lagring på Klemetsrud handler om å lage en utslippsfri avfallssektor. Målet må være at vi kan eksportere løsningene til de 450 forbrenningsanleggene i Europa med like store utslipp, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

På Klemetsrud gjenvinnes energien fra husholdningenes restavfall, ved at det brennes og utnyttes til fjernvarme. Fjernvarmen sørger for oppvarming og varmtvann til boliger og næringsbygg. For å gjøre denne prosessen enda mer miljøvennlig er det viktig for kommunen at den ikke bidrar til klimaendringer. Det er derfor en sentral del av bystyrets Klimastrategi mot 2030 å få fanget og lagret CO2-en fra avfallsforbrenningen.

Vellykket test

Teknologien for å fange CO2 er allerede testet ut på Klemetsrud gjennom et pilotprosjekt. Testingen viste at anlegget kan fange opp mot 99 prosent av CO2-en i røykgassen. Selv om dette skjedde i liten skala, så hadde anlegget alle komponentene som et fullskala-anlegg skal ha. Teknologien ble sertifisert av Det Norske Veritas.

Pilotaanlegget for CO2-fangst på Klemetsrud ga gode resultater og nyttige erfaringer.

Innen 2030 skal Oslo ha kuttet 95 prosent av klimagassutslippene, sammenlignet med 2009. Det siste utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet viste at vi hadde klart å kutte 25 prosent i 2020. Anlegget på Klemetsrud vil dermed ta et stort jafs av de gjenstående prosentene.

Karbonfangst fra atmosfæren

Med dagens regnemåte vil imidlertid bare halvparten av utslippene som fanges gi utslag i klimagassregnskapet. Dette er forklaringen:

• Anlegget skal kunne fange 400 000 tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslippene fra omlag 200 000 fossilbiler
• I klimagassregnskapet teller vi bare med utslippene fra forbrenningen av fossilt restavfall. Dette er typisk avfall som inneholder plast. Ca 200 000 tonn CO2 slippes ut hvert år fra fossilt avfall
• I tillegg slipper vi ut omtrent like mye ved å forbrenne avfall laget av biologisk materiale, f.eks treverk eller matrester. I klimagassregnskapet regnes forbrenning av biologisk materiale som klimanøytralt, og teller dermed ikke med som fossile utslipp

Når anlegget likevel fanger og lagrer utslippene fra det biogene avfallet, så kan avfallsforbrenningen bidra til såkalte negative utslipp. Karbonnøytrale utslipp med karbonfangst på toppen innbærer at man samlet sett fjerner CO2 fra atmosfæren. For at Oslo og andre byer som satser på karbonfangst fra avfallsforbrenning skal få godskrevet denne effekten, trenger vi nye regler fra både FN og EU for bokføring av negative utslipp.

Slik kan Oslos avfallssystem gi negative utslipp. Biologiske materialer inneholder CO2 hentet fra naturens kretsløp. Når de blir til avfall og brennes, kan CO2-molekylene fanges, fraktes til Nordsjøen og lagres under havbunnen. Ill: Redink/Fortum

Oslo ønsker seg langsiktige rammebetingelser som gjør karbonfangst lønnsomt. Oslo ønsker seg også flere insentiver for å gjøre det lønnsomt å fange CO2 fra biologisk materiale, forteller Heidi Sørensen:

– Det må koste mer å slippe ut CO2 enn å fange utslippene. I tillegg til høy nok prising av utslippene, så vil også premiering av negative utslipp bidra til å gjøre karbonfangst fra avfallsforbrenning lønnsomt, sier hun.