Karbonfangst og nytt avfallssystem bidrar til at klimamålene kan nås

FNs klimapanel sine to rapporter om klimaendringer og utslippsreduksjon er tydelig i sin tale: Vi må raskt kutte utslippene og samtidig gjøre mer for å tilpasse oss til de endringene som allerede skjer, og som dessverre vil forsterkes dramatisk de nærmeste tiårene.  

Og skal vi oppfylle Paris-avtalen må vi ha umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer. Vi må handle raskt. Nasjonalt og internasjonalt må vi ta i bruk teknologi for karbonfangst og lagring, slik som Oslo skal gjøre på Klemetsrud.  

FNs klimapanel framhever også hvordan byene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De som bor i byene har ofte høyere forbruk, noe som gir et stort klimafotavtrykk. Ved å redusere forbruket og samtidig gjøre det mer klimavennlig, kan byene bidra til å redusere utslipp på tvers av verdikjeder, også utenfor byenes egne grenser.  

Klimapanelets rapporter danner et viktig faglig grunnlag for videre utvikling av Oslos klimapolitikk, og kan bidra til å øke aksepten for de nødvendige tiltakene for å nå Oslos klimamål. Det er også viktig for Oslo at FNs klimapanel ser byenes sentrale rolle.   

Karbonfangst og ettersortering  

I mars ble det inngått en avtale som sikrer full finansiering av karbonfangstanlegget på Klemetsrud. Forbrenningsanlegget står i dag for 17 prosent av byens utslipp, og er med det den enkeltaktøren som slipper ut mest CO2 i Oslo. Fra og med 2026 vil det fanges opp årlige utslipp fra 200 000 biler. Av dette er halvparten fossilt CO2 som regnes som utslippskutt i Oslo, resten er fra biogent avfall og kan bidra til netto negative utslipp fra Oslos avfallssystem.  

Denne våren ble også en utredning av framtidas avfallssystem i Oslo lagt fram. Utredningen er gjennomført i et samarbeid med Klimaetaten og andre berørte virksomheter i Oslo kommune. Den inneholder forslag til konkrete tiltak knyttet til husholdningsavfall og næringsavfall, inkludert kommunalt virksomhetsavfall.

Renovasjons- og gjenvinningsetaten gjør jevnlig analyser av innholdet i avfallsposene fra Oslos husstander for å se hvor godt kildesorteringen fungerer.

Ved å gjennomføre tiltakene kan Oslo kan øke materialgjenvinningsgraden opp mot 65 prosent, og samtidig ivareta målet om at avfallshåndteringen skal være tilnærmet uten direkte utslipp av klimagasser i 2030. Med de foreslåtte tiltakene i utredningen, vil kommunen oppfylle de kommende utsorteringskravene for plast fra nasjonale myndigheter. Dette inkludert etablering av anlegg for ettersortering av restavfall.  

Tiltakene i avfallsutredningen er sammen med karbonfangst og lagring på Klemetsrud strategisk viktig for å nå klimamålene. Tiltakene styrker hverandre gjensidig. Etter god avfallssortering vil det fremdeles være fossile fraksjoner som må gå til forbrenning med karbonfangst. I tillegg vil forbrenning av biogent avfall med karbonfangst ha stor klimanytte og gjøre at Oslo bidrar til å fjerne klimagasser fra atmosfæren.  

Tilskudd til klimavennlige investeringer

Stadig flere ønsker støtte til klima- og energitiltak. Klimaetaten anslår at vi vil gi tilsagn på 120 millioner kroner i 2022. Det er en kraftig økning sammenliknet med fjoråret. Ved utgangen av 1. kvartal er det gitt cirka 23,2 millioner kroner i tilsagn gjennom tilskuddsordningene under Klima- og energifondet. Dette er om lag 20 prosent av tilsagnsrammen. På samme tidspunkt i 2021 var det gitt 14,3 millioner kroner tilsagn, som tilsvarer 11,9 prosent. Trenden er altså sterkt økende sammenliknet med fjoråret.

Et blåseisolert loft ved Solli plass. Sameiet fikk tilskudd fra kommunen til tiltaket.

God tilgang på fornybar energi er en viktig faktor i den grønne omstillingen Oslo står i, og høye strømpriser påvirker dette arbeidet på flere områder. Høyere strømpriser øker lønnsomheten av investeringer i energireduserende tiltak, og bidrar til økt bevissthet rundt enøk-tiltak. Vi ser en særlig økning i etterspørselen etter tilskuddordninger til energisparing og solceller gjennom det vi har gitt av tilsagn i 1. kvartal 2022. I tillegg til gevinster i form av reduserte indirekte klimautslipp, bidrar disse tilskuddsordningene til at borettslag som gjennomfører tiltak får lavere strømregning.  

Framgang for fossilfri tungtransport

Tunge kjøretøy står for 25 prosent av utslippene fra veitrafikken i Oslo. Klimaetaten samarbeider med Viken fylkeskommune om å hjelpe transportbedrifter over på fossilfrie drivstoff. På fossilfrilastebil.no er det blant annet oversikt over alle tilgjengelige modeller, ulike bedrifters erfaringer, et lade og fyllekart og kommunale anbudsregler. Verdens første parade med fossilfrie lastebiler fra Tusenfryd til Grønlikaia viste at det allerede er mange bedrifter som bruker utslippsfrie kjøretøy.  

Fossilfri lastebil

Derfor bør kjøretøyparken din grønnes ut – NÅ

Klimaetaten har også jobbet mye med innspill til nasjonal ladestrategi, og gitt flere innspill til Miljødirektoratet og Statens vegvesen som har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget til strategien. Så langt i 2022 selges det betydelig flere tunge kjøretøy som går på biogass eller el i Oslo enn i landet forøvrig.  

Klimavennlige reisevaner

Skal Oslos klima- og miljømål nås er det viktig å hindre at biltrafikken øker på vei ut av pandemien. I etterkant av pandemien ønsker vi å beholde det økte antallet gående og syklende, men samtidig opprettholde andelen kollektivreisende. Dette er en krevende målsetning, men kollektivtransporten er ryggraden i transportsystemet i byen, og det er avgjørende at tilliten til at det er trygt å reise kollektivt gjenopprettes.  

Foto: Ruter/Nucleus, Peter Gløersen

I år har Oslofolks bruk av kollektivtransporten økt i takt med at samfunnet er på vei ut av pandemien. I mars var trafikken på om lag 85 prosent av normalen. Samtidig kan økt fleksibilitet i arbeidstid og bruk av hjemmekontor redusere behovet for stor kapasitet i kollektiv-transporten, særlig i rushtiden. Dette kan bidra til et samlet sett mer bærekraftig transportsystem.  

Klimaledelse som virkemiddel for å nå klimamålene

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

Arbeidet med å styrke klimaledelse i Oslo kommune er høyt prioritert i Klimaetaten. Tiltakene som må gjennomføres for at vi skal nå klimamålene er krevende, også for beslutnings-prosessene i kommunen. Derfor er det viktig at beslutningsprosessene er effektive og samtidig sikrer god involvering. Videre må gjennomføringskraften knyttet til vedtatte tiltak være sterk.  

Mobilitets-, avfallsområde og bygge- og anleggsplassen står som kjent for nærmere 90 prosent av klimagassutslippene i kommunen. Klimaetaten jobber systematisk for å redusere de direkte utslippene fra disse tunge utslippssektorene. Det er fremdeles behov for å øke forståelsen for hvilken betydning effektive tiltak har i disse sektorene. Klimaetaten vurderer at det er i disse sektorene det er avgjørende at hensynet til klimaet veier tyngst i beslutningsprosessene.  

For å fjerne klimagassutslippene trenger vi god oversikt over hvilke utslippskutt klimatiltakene våre gir. Dette er arbeid som alltid har noe usikkerhet ved seg, men der det er viktig at vi bruker det vi har av best tilgjengelig kunnskap. Et viktig ledd i dette arbeidet er en ny og oppdatert referansebane for klimagassutslippene i Oslo. Formålet med ny referansebane er at den skal gi et best mulig utgangspunkt for å beregne klimaeffekt av tiltakene i klimabudsjettet fremover i tid.  

Klimabudsjettet

Klimabudsjettet for dummies

Skal vi nå klimamålene er vi avhengig av et godt samarbeid med nabokommuner og regioner, og særlig nasjonale myndigheter. Det er også nødvendig med økt fokus på det samlede påvirkningsarbeidet overfor nasjonale myndigheter.  

Næringslivets strategiske rolle for å nå klimamålene blir stadig tydeligere. Oslos næringsliv er mangfoldig, og Næring for klima er et nettverk som skal romme alle som vil bidra til at klimamålene nås. I år har vi lansert partnermodellen, der partnerne forplikter seg til å føre et klimaregnskap som vil gjøre det mulig å se bidragene Oslos næringsliv står for. De første 10 medlemsvirksomhetene har signert partnerkontrakt.